Utleggstrekk og foreldelse: kravet står stille så lenge trekket løper

Beslutter namsmyndigheten at et krav skal dekkes ved utleggstrekk, stopper foreldelsen. Ikke slik at det starter en ny frist: det løper ingen frist i det hele tatt så lenge trekket består. Hjemmelen er foreldelsesloven § 21 nr. 1 andre punktum:

«Beslutter en namsmyndighet at fordringen skal dekkes ved utleggstrekk, skjer ingen foreldelse så lenge utleggstrekket består.»

Det er en kort setning med store konsekvenser. Den er grunnen til at en gjeld fra 2009 kan være fullt levende i 2026, uten at kreditor har gjort noe annet enn å la trekket gå.

Hvorfor stanser trekket klokka?

Fordi kreditor allerede har gjort det foreldelsesreglene skal presse ham til å gjøre: han har gått til namsmyndigheten, fått et trekk, og driver inn kravet. Foreldelsesreglene er til for å rydde bort gamle, sovende krav. Et krav som blir trukket i lønna hver måned sover ikke.

Regelen er heller ikke ny av 2026. Den sto også i den gamle § 21 nr. 1. Det som er nytt, er hvor langt den strekker seg. I forarbeidene til innkrevingsloven, Prop. 37 L (2024–2025), sier departementet i merknaden til § 21 at bestemmelsen gjelder

«uavhengig av om det i perioder ikke er utpekt noen trekkpliktig under trekket, og uavhengig av om kreditoren har tilstrekkelig prioritet til å motta noen dekning.»

Les den siste delen én gang til. En kreditor som står bakerst i trekkprioriteten og aldri får en krone, nyter likevel godt av at trekket består. Kravet hans blir eldre, men ikke foreldet. I praksis er det nok at kravet «tar del i» trekket.

Den nye yttergrensen: meld fra hvert tiende år

Fra 1. januar 2026 gjelder et nytt tredje punktum i § 21 nr. 1. Det setter en grense for hvor lenge en kreditor kan sitte stille og la trekket holde kravet i live:

«Foreldelse inntrer likevel dersom fordringshaveren ikke meddeler Innkrevingsmyndigheten at kravet fortsatt består innen 10 år fra trekkbeslutningen ble truffet, siste utbetaling til fordringshaveren fant sted, eller fordringshaveren sist ga slik meddelelse.»

Tre datoer starter altså tiårsklokka, og det er den seneste av dem som gjelder: dagen trekkbeslutningen ble truffet, dagen kreditor sist fikk penger fra trekket, eller dagen kreditor sist meldte fra. Kommer det ingen melding og ingen utbetaling på ti år, foreldes kravet — selv om trekket formelt består.

Fjerde punktum gjør ett unntak: meldeplikten gjelder ikke krav som Innkrevingsmyndigheten selv har i trekket. Staten trenger ikke melde fra til seg selv.

Hva skjer med rentene mens trekket løper?

De løper videre, og de foreldes ikke. Forsinkelsesrenten påløper dag for dag på det ubetalte kravet så lenge det står ubetalt, og et utleggstrekk er ikke betaling — det er tvangsinndriving av noe som fortsatt er misligholdt. Samtidig hindrer § 21 nr. 1 at noen del av kravet foreldes mens trekket består, og fra 1. januar 2026 sier § 21 nr. 5 uttrykkelig at fristen for senere forfalte renter ikke løper når foreldelsen er avbrutt etter §§ 15 til 19.

Det er derfor mange opplever at gjelden ikke blir mindre av å bli trukket. Trekkes du 1 500 kroner i måneden på et krav på 200 000 kroner, betaler du 18 000 kroner i året, mens renten alene er rundt 24 500 kroner i året med satsen på 12,25 %. Saldoen vokser mens du betaler. Hvordan trekket fordeles mellom hovedstol, renter og gebyrer er behandlet under utleggstrekk og renteberegning, og hvor mye som lovlig kan trekkes kan du regne ut i kalkulatoren for utleggstrekk og livsopphold.

Hva skjer når trekket stanser?

Da begynner tiden å gå igjen — men ikke fra null, og ikke med én gang. To bestemmelser griper inn samtidig.

Ettårsfristen i § 22 nr. 4, som også er ny fra 1. januar 2026:

«Opphører et utleggstrekk som fordringen tar del i, inntrer ikke foreldelse før tidligst 1 år etter opphøret.»

Kreditor får altså minst tolv måneder på seg til å gjøre noe nytt. Departementet presiserer i Prop. 37 L at regelen «forkorter ikke andre frister som måtte løpe» — det er en gulvregel, ikke et tak.

Tiårsfristen i § 21 nr. 3, som gjelder når tvangsfullbyrdelsen ikke ga full dekning. Ble trekket avsluttet uten at kravet var betalt i sin helhet, regnes en ny frist på ti år fra sakens avslutning på hovedstolen. Rentene får bare tre år per rentepost, fordi § 21 nr. 3 tredje punktum sier at nr. 2 fjerde punktum gjelder tilsvarende. Denne todelingen er kjernen i hele emnet og er behandlet nærmere under tiårsfristen etter tvangsgrunnlag og renter etter intet til utlegg.

Det er ikke avklart i åpne kilder om «sakens avslutning» i § 21 nr. 3 betyr dagen trekket ble besluttet eller dagen det opphørte. For skyldneren spiller det sjelden noen rolle: begge tolkninger gir uansett ti år framover.

Hva betyr dette for deg som har hatt trekk i årevis?

Fire ting, og de er ubehagelige:

• Å vente hjelper ikke. Foreldelse er ikke et spørsmål om hvor gammelt kravet føles. Har det vært trekk på det, har fristen stått stille hele veien.
• Kravet kan ha vokst. Er trekket lavere enn renten, står du med mer gjeld etter fem år med trekk enn du hadde da trekket startet.
• Foreldelsen kommer ikke automatisk. Selv når et krav faktisk er foreldet, må du si fra selv. Ingen namsmyndighet regner det ut for deg — se slik gjør du foreldelse gjeldende.
• Men grensen finnes nå. Har det gått mer enn ti år siden trekkbeslutningen uten at kreditor har fått en utbetaling eller meldt fra, er kravet foreldet etter § 21 nr. 1 tredje punktum. Det er verdt å be om dokumentasjon på siste utbetaling og siste melding.

Rundt 367 000 utleggstrekk besluttes i Norge hvert år, ifølge regjeringen.no. Ordningen er altså ikke et unntakstilfelle, den er hverdagen for svært mange husholdninger.

Hvilke skritt er det som avbryter, og hvilke er det ikke?

Et utleggstrekk oppstår ikke av seg selv. Det begynner med at kreditor sender en begjæring om utlegg, og selve begjæringen avbryter foreldelsen etter § 17 nr. 1 — kreditor trenger ikke vente på at namsmyndigheten holder forretning. Deretter overtar § 21 nr. 1 når trekket er besluttet.

Det som ikke avbryter noe som helst, er purringer, inkassovarsler, betalingsoppfordringer, telefonoppringninger og registrering av en betalingsanmerkning. Ingen av dem står i §§ 14 til 19, og den listen er uttømmende. Det gjelder også når kravet selges videre: den nye eieren overtar fristen som allerede løper. Hele oversikten står under hva som avbryter foreldelsen.

Én ting som kan slå tilbake på deg

Betaling under et utleggstrekk er ikke frivillig, og er derfor ingen erkjennelse etter § 14. Der er hjemmelen § 17 og § 21 nr. 1 i stedet. Men ringer du inkassobyrået og tilbyr å betale litt ekstra ved siden av trekket, eller ber om en avdragsordning, er det en erkjennelse — og den starter en ny frist på egen kjøl. Er du i tvil om kravet er foreldet, avklar det før du tilbyr noe.