«Intet til utlegg» — hva skjer med renten nå?

Namsfogden fant ingenting å ta utlegg i. Du fikk et brev, saken ble avsluttet, og telefonene sluttet kanskje å ringe en stund. Det som ikke skjedde, er at kravet forsvant. Renten løper videre uten opphold, og kreditors frist for å komme tilbake er nettopp blitt mye lengre.

Hva beslutningen faktisk sier

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 første ledd beskriver utfallet: blir det ikke tatt utlegg fordi saksøkte ikke har formuesgoder, lønn eller andre pengekrav som det kan tas utlegg i, avsluttes saken ved at begge parter får gjenpart av namsboken. Utfallet registreres i Løsøreregisteret, og namsfogden sørger omgående for registreringen.

• Registreringen slettes etter tre år, jf. tinglysingsloven § 34 a fjerde ledd andre punktum. Løsøreregisteret sletter av eget tiltak innen to virkedager etter at treårsfristen er ute. Gjelden slettes ikke.
• Fra 1. januar 2026 registreres ikke alt. Er saksøkte en fysisk person som ikke allerede har utleggstrekk, skal utfallet bare registreres dersom namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk, jf. § 7-23 andre ledd.
• Opplysningene er ikke offentlige. De kan bare gis skriftlig, og bare til advokater, finansinstitusjoner, inkassoforetak, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt.

Renten løper videre

Det finnes ingen bestemmelse i forsinkelsesrenteloven som stanser renten ved en resultatløs utleggsforretning. Loven gir rente «når kravet ikke innfris ved forfall», og kravet er fortsatt ikke innfridd. Se når stopper forsinkelsesrenten for de fire tilfellene der den faktisk gjør det.

Renten følger dessuten den til enhver tid gjeldende satsen, ikke satsen som gjaldt den dagen saken ble avsluttet. Forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd tredje punktum: «Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.» Ligger kravet stille i fem år, har satsen rukket å endre seg ti ganger.

Så mye vokser kravet på fem år

Et krav på 40 000 kroner i hovedstol. Namsfogden avslutter saken med «intet til utlegg» 1. september 2026. Ingenting skjer — ingen betaling, ingen ny sak, ingen kontakt. Årsrenten er 4 900 kroner ved 12,25 %:

Tid etter avslutningen	Påløpt rente	Kravet totalt	Vekst
1 år	4 900,00 kr	44 900,00 kr	+12 %
2 år	9 813,42 kr	49 813,42 kr	+25 %
3 år	14 713,42 kr	54 713,42 kr	+37 %
5 år	24 513,42 kr	64 513,42 kr	+61 %
10 år	49 040,27 kr	89 040,27 kr	+123 %

Veksten er lineær, ikke eksponentiell, og det er verdt å si høyt: det beregnes ikke rente av påløpt forsinkelsesrente. Loven gir rente av det forfalte kravet, og inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c forutsetter at hovedkrav og tilleggskrav holdes atskilt i betalingsoppfordringen. Et krav som ligger stille dobler seg derfor ikke på seks år, slik en rentesrenteberegning ville gitt — det tar drøyt åtte. Det er den eneste gode nyheten i tabellen. Regnestykket forutsetter for øvrig at satsen blir stående på 12,25 %; med dine egne datoer og satsskiftene innbakt er kalkulatoren raskere enn regnearket.

Kreditor fikk ti nye år

Dette er den delen folk ikke vet om. Foreldelsesloven § 21 nr. 3 første punktum:

«Fremmes tvangsfullbyrdelse etter § 17 uten at fordringshaveren får full dekning for sin fordring, blir det regnet ny frist på 10 år fra sakens avslutning.»

En mislykket utleggsforretning er altså like verdifull for kreditor som en dom. Var kravet nær ved å foreldes, er det nå friskt i ti år til — regnet fra den dagen saken ble avsluttet, ikke fra forfall. Se tiårsfristen etter tvangsgrunnlag.

Og rentene? Her har regelen nettopp endret seg

Utgangspunktet er en deling: hovedkravet ti år, senere forfalte renter tre. § 21 nr. 3 tredje punktum sier at «[n]r. 2 fjerde punktum gjelder tilsvarende», og nr. 2 fjerde punktum lyder at «[f]ordring på senere forfalt rente … foreldes likevel etter §§ 2 og 3» — altså den alminnelige treårsfristen.

Fra 1. januar 2026 er denne treårsfristen satt på pause. Foreldelsesloven § 21 nr. 5, tilføyd ved innkrevingsloven:

«Er foreldelse avbrutt etter §§ 15 til 19, løper ikke foreldelsesfristen for senere forfalte renter så lenge den rentebærende fordringen består.»

Utleggsbegjæringen er et fristavbrudd etter § 17, og treffer dermed midt i oppregningen. Konsekvensen er at treårsklokka på rentene ikke går mens hovedkravet lever. Å sitte stille i tre år og regne med at rentene dør, virker ikke lenger.

Departementet sier det selv i spesialmerknaden i Prop. 37 L (2024–2025): bestemmelsen «gjelder generelt for alle krav og er ikke begrenset til krav som innkreves av Innkrevingsmyndigheten eller kommunene. Den vil derfor også gjelde i private skyldforhold.» Tre presiseringer hører med:

1. Foreldes hovedkravet, dør rentene med det, jf. § 24 nr. 2. Rentekravet er aksessorisk og kan aldri overleve hovedstolen.
2. Innfrir du hovedstolen, starter treårsklokka. Du kan ikke betale hovedstolen og så vente ut rentene.
3. Regelen gjelder ikke ved erkjennelse. § 21 nr. 5 nevner bare §§ 15 til 19. Er foreldelsen bare avbrutt fordi du inngikk en avdragsordning eller betalte et avdrag (§ 14), løper treårsfristen på rentene som før.

Hva som skjer videre

Kreditor kan begjære nytt utlegg når som helst. Det koster 928 kroner i gebyr per forsøk, og gebyret legges til kravet ditt. Mange inkassoforetak har faste rutiner for å prøve på nytt etter et halvt eller et helt år, gjerne like etter et jobbskifte eller når skattemeldingen viser ny inntekt. Får du jobb, kan det bli utleggstrekk neste gang.

Det du bør gjøre i mellomtiden er å be om en fullstendig oppstilling: hovedstol, rentegrunnlag, startdato, satsperioder og alle omkostninger hver for seg. Se krev spesifisert oppstilling. To ting er verdt å kontrollere med en gang: at renten er regnet av hovedstolen alene og ikke av et beløp der purregebyr og salær er lagt inn, og at satsen faktisk er delt ved hvert satsskifte. Feil på begge punkter er vanlige i gamle saker, og de vokser med tiden.