Utleggsforretning og renter: slik regnes kravet fram til utleggsdagen

En utleggsforretning er et regnestykke med en dato på. Namsfogden skal fastsette nøyaktig hva du skylder på utleggsdagen — hovedstol, sakskostnader og renter — og deretter opplyse hvordan renten skal regnes fra og med den dagen. Begge deler står i samme setning i loven, og den andre delen er den folk overser.

Hvor mye har renten rukket å bli på utleggsdagen?

Renten regnes på vanlig måte fram til utleggsdagen: saldo × årssats × antall rentedager delt på dagsgrunnlaget, med et nytt regnestykke for hver gang satsen endrer seg. Utlegget er ikke et eget skjæringspunkt i renteberegningen; det er bare en dato som tilfeldigvis faller midt i den.

Ta en ubetalt tannlegeregning på 18 000 kroner med forfall 15. januar 2026. Namsfogden holder utleggsforretning 1. september 2026. Da har det gått 229 rentedager, og satsen har skiftet én gang underveis:

Periode	Dager	Sats	Rente
16.01.2026 – 30.06.2026	166	12,00 %	982,36 kr
01.07.2026 – 01.09.2026	63	12,25 %	380,59 kr
Sum	229		1 362,95 kr

Legg merke til at rentedagene begynner dagen etter forfall og løper til og med utleggsdagen, og at dagsgrunnlaget er 365 i begge periodene. Vil du regne med dine egne datoer, gjør kalkulatoren nøyaktig det samme.

Hva namsboken skal inneholde

Kravet til namsfogdens renteberegning er strengt, og det står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 andre ledd:

«Namsfogden skal i namsboken gi en nøyaktig beregning av saksøkerens krav med sakskostnader og renter fram til utleggsdagen og nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra utleggsdagen.»

Det er denne setningen som avgjør spørsmålet om renten stopper ved utlegget. Loven forutsetter at den ikke gjør det — ellers hadde det ikke vært noe å opplyse om. Ved utleggstrekk er det den trekkpliktige, altså arbeidsgiveren eller den som utbetaler ytelsen, som skal regne renten videre ut fra opplysningene i namsboken.

Slik skal rentekravet stå i begjæringen

Loven krever at begjæringen inneholder «bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav», jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 første ledd bokstav e. Rentene er tilleggskrav. De skal altså begrunnes — med beløp, sats og periode — ikke bare påstås.

Politiets egen blankett for utleggsbegjæring viser hvordan dette gjøres i praksis. Beregningsdelen har separate linjer med kronebeløp for hver post:

Post i blanketten	Hva den er
Hovedkrav	selve regningen
Lovens forsinkelsesrente / avtalt rente fra forfallsdato ___ til ___	rente av hovedkravet
Kostnader ved utenrettslig inndrivning i medhold av inkassoloven	purregebyr og inkassosalær
Lovens forsinkelsesrente av utenrettslige inndrivelseskostnader fra ___ til ___	rente av inkassoomkostningene
Sakskostnader før denne forretning	fra en tidligere forliksrådssak
Lovens forsinkelsesrente av sakskostnader fra ___ til ___	rente av sakskostnadene

Tre atskilte renteposter, med hver sin fra-dato og til-dato. Det er ikke pynt. Postene har nemlig ulike startdatoer, og blanketten sier det rett ut i påstanden: renten løper «fra forliksklagens dato» på hovedkrav, inkassoomkostninger og eldre sakskostnader, og «fra oppfyllelsesfristens dato» på gebyret og sakskostnadene i selve saken. Mer om den siste datoen står i artikkelen om oppfyllelsesfristen på to uker.

Blanketten avslutter dessuten med et forbehold som ofte blir oversett: «I tillegg kommer omkostninger for denne forretning og rente frem til betaling.» Summen nederst i begjæringen er altså ikke sluttregningen din.

Hva krever renter, og hva krever de ikke?

At det kan kreves rente av mer enn hovedstolen, følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 andre ledd: tvangsgrunnlagene i bokstav a til g «er også tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter». Det er hjemmelen for at et inkassoselskap kan ta med både salær og rente i en utleggsbegjæring bygget på en vanlig faktura, uten å ha vært innom retten.

For renter av sakskostnader tilkjent i dom, kjennelse eller rettsforlik er hjemmelen en annen og enda sterkere: tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd sier at tvangsgrunnlaget «omfatter … også forsinkelsesrente av kravet etter forsinkelsesrenteloven». Renten trenger ikke stå i domsslutningen. Dette er behandlet i artikkelen om renter av saksomkostninger.

For sakskostnader som namsfogden selv fastsetter etter § 3-1 er bildet mindre klart. § 4-1 tredje ledd nevner bare tvangsgrunnlagene i andre ledd bokstav a, b, d og e — dom, kjennelse, voldgiftsdom og rettsforlik — og en namsmyndighets kostnadsavgjørelse passer ikke opplagt inn i den oppregningen. Blanketten forutsetter at renten kan kreves. Vi har ikke funnet en bestemmelse som sier det uttrykkelig, og lar det stå åpent.

Hva utleggsforretningen koster

Post	Hjemmel	2026
Gebyr for begjæring om utlegg	rettsgebyrloven § 14, 0,69 R	928 kr
Salær for skriving av begjæringen	forskrift 23.10.2020 nr. 2120 § 2, ½ R	inntil 672,50 kr

Rettsgebyret R er 1 345 kroner i 2026. Utleggsgebyret ble satt kraftig ned fra 1. januar 2025 — i 2023 var det 1 479 kroner. Kostnadene legges til kravet og bærer selv rente når de er fastsatt som sakskostnad mot deg.

Fem ting du bør kontrollere i begjæringen

Namsfogden regner ikke kravet på nytt fra bunnen. Grunnlaget er det saksøkeren har oppgitt, og feil i begjæringene er vanlige: i 2020 sendte den alminnelige namsmannen 7 257 brev om feil i begjæring. Gå gjennom dette selv:

1. Startdatoen på hovedkravet. Renten skal løpe fra forfallsdagen på fakturaen — ikke fra fakturadatoen, og ikke fra den dagen inkassobyrået overtok saken.
2. Hva renten er regnet av. Purregebyr og inkassosalær skal ikke ligge inne i hovedstolen. Finanstilsynet fant i desember 2023 over 40 000 saker hos ti finansforetak der nettopp dette hadde skjedd.
3. Rente av rente. Det beregnes ikke forsinkelsesrente av påløpt forsinkelsesrente. Loven gir rente av det forfalte kravet, og inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c forutsetter at hovedkrav og tilleggskrav holdes atskilt.
4. Satsskiftene. Er kravet gammelt, skal perioden være delt hver gang satsen endret seg. Ett flatt prosenttall over hele perioden er et faresignal.
5. Foreldelse. Namsfogden reiser ikke foreldelsesinnsigelsen for deg. Den må du gjøre gjeldende selv.

Får du ikke rentekravet til å stemme, har du krav på å få det brutt ned. Se krev spesifisert oppstilling.

Etter utlegget

Blir det tatt utleggspant, løper renten videre på hele kravet — men panteretten dekker ikke nødvendigvis all rente den dagen pantet realiseres. Panteloven § 1-5 bokstav b begrenser hva panteretten omfatter til renter «opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning». Renter som er eldre enn det, er ikke pantesikret og deltar ikke i fordelingen på pantets plass i prioritetsrekken.

Blir det besluttet utleggstrekk, begynner et renteregnskap som kan løpe i årevis; det er tema i utleggstrekk og renteberegning. Og finner namsfogden ingenting å ta utlegg i, avsluttes saken med «intet til utlegg» — uten at renten stanser av den grunn. Se renter etter intet til utlegg.