Fra 1. juli 2026 kan en kreditor i næringsforhold kreve 430 kroner i kompensasjon for inndrivelseskostnader ved siden av renten. Beløpet fastsettes halvårlig og var 460 kroner første halvår, så en årsangivelse er alltid feil sjanger.
Kompensasjonen misforstås oftere enn noe annet i dette regelverket. Den er et gulv, ikke et påslag: etter inkassoforskriften § 2-6 kommer den til fradrag i de øvrige inndrivingskostnadene, og motsatt. Den kan heller aldri kreves av en forbruker — forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav d slår fast at §§ 2 a, 2 b, 3 a og 4 a ikke gjelder når skyldneren er forbruker. Det er skyldneren som avgjør regelsettet, ikke avsenderen av fakturaen.
Betalingsfristene er det andre særegne: som utgangspunkt høyst 60 dager mellom virksomheter etter § 2 a, og 30 dager når skyldneren er en offentlig myndighet, med 60 som absolutt tak. Fristen mellom virksomheter kan fravikes ved uttrykkelig avtale, men forarbeidene sier at avtaleloven § 36 da skal anvendes med en lavere sensurterskel enn ellers.
Standardkompensasjon
Standardkompensasjon mellom bedrifter: 430 kroner du slipper å dokumentere
Beløpet kan kreves uten at du har hatt en eneste krone i faktiske kostnader. Til gjengjeld spises det opp igjen så snart saken går til inkasso, og det er den delen av regelen nesten ingen skriver om.
Betalingsfrister
60-dagersregelen mellom bedrifter: hva § 2 a faktisk krever
Regelen er ikke et forbud mot lengre frister, og den er ikke en standardfrist når ingenting er avtalt. Den er et utgangspunkt som bare kan fravikes uttrykkelig.
30 dager når kunden er det offentlige: § 2 b, EHF-fellen og DFØs kredittidsregel
Regelen gjelder uansett hva kontrakten er verdt. Men den sier ingenting om at staten skal betale tidlig, og den hjelper deg ikke hvis fakturaen er i feil format.
Vilkår som stryker forsinkelsesrenten er alltid urimelige — § 4 a i praksis
Paragrafen er ikke en egen ugyldighetsregel. Den er en instruks til domstolene om hvordan avtaleloven § 36 skal brukes når det er kreditor som er den svake parten.
Fakturering og oppfølging
Slik purrer bedriften riktig: fakturaen, fristene og gebyrene du lovlig kan kreve
De fleste bedrifter taper ikke penger på at reglene er strenge, men på at fakturaen mangler forfallsdato og at purringen kommer for tidlig til å gi gebyr.
Selge forfalte fakturaer: hva skjer med renten, kunden og innsigelsene?
Å selge et forfalt krav gir penger i kassen med en gang. Men kravet følger med slik det er – med renten, med kundens innsigelser og med fristene som allerede løper.
Kundedialog og dokumentasjon
Dokumentasjonen bak kravet: det bedriften må kunne vise når kunden ikke betaler
Et pengekrav er aldri sterkere enn papirene bak det. Mangler forfallsdatoen, beviset for at påkravet ble sendt eller notatet fra telefonsamtalen, kan renten starte senere enn du tror – eller forsvinne.
Når kunden ringer om regningen: utsettelse, avdrag og renter i kundedialogen
Kunden som ringer før forfall, er den beste kunden du har med betalingsproblemer. Det dere avtaler i den samtalen, avgjør hva som skjer med renten, foreldelsen og en eventuell inkassosak.
Kundeservice som tåler KI-alderen: videosvar, kvitteringer og PC-samtaler
Kundene vil ha raske og tydelige svar, svindlerne har fått bedre verktøy, og noen saker løses fortsatt best i en telefonsamtale. Slik kan et lite kundeserviceteam ruste seg uten å kjøpe et nytt system.