Selge forfalte fakturaer: hva skjer med renten, kunden og innsigelsene?

Bedriften har ti fakturaer som er forfalt for mer enn to måneder siden. Det finnes i hovedsak tre måter å gjøre dem om til penger på: sende dem til inkasso, belåne eller selge fakturaene til et factoringselskap, eller selge kravene til en oppkjøper. Valget har betydning for hvem som eier kravet, hva kunden møter, og hva du får igjen.

Tre veier, tre eiere

	Hvem eier kravet?	Hvem får renten?
Inkassooppdrag	Du	Du – foretaket driver inn på dine vegne
Factoring	Avhenger av avtalen: belåning eller kjøp	Avhenger av avtalen
Salg etter forfall	Kjøperen	Kjøperen

Ved et vanlig inkassooppdrag beholder du kravet. Inkassoforetaket opptrer for deg, og forsinkelsesrenten tilfaller deg. Ved factoring avhenger det av avtalen om fakturaene bare stilles som sikkerhet for et lån eller selges. Selger du kravet etter forfall, er det kjøperen som er kreditor fra da av.

Den som kjøper forfalte krav for å drive dem inn selv, driver inkassovirksomhet. Inkassoloven § 4 krever bevilling, og bevillingen skal avgrenses til enten inndriving for andre eller «oppkjøp og egen inndriving av forfalte pengekrav». Institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet, kan drive oppkjøp uten egen inkassobevilling. Selger du til noen annen, bør du sjekke at kjøperen har bevilling – Finanstilsynet har et offentlig register.

Renten følger kravet, uendret

Et krav som skifter eier, endrer ikke innhold. Kjøperen trer inn i din plass som kreditor. Rentesatsen er den samme, og startdagen er fortsatt den opprinnelige forfallsdagen. Salget gir verken ny startdag eller høyere rente. For kunden betyr det at renten løper videre uten avbrudd, og for deg at prisen kjøperen betaler, bør gjenspeile renten som allerede har løpt. Hvordan det ser ut fra kundens side, står i hvem kan kreve forsinkelsesrente.

Kjøperen får ikke bedre rett enn du hadde

Gjeldsbrevloven § 25 uttrykker et grunnprinsipp i norsk formuerett: mottakeren av et overdratt krav får «ikkje betre rett enn avhendaren». Bestemmelsen gjelder etter ordlyden gjeldsbrev, men reglene om overdragelse i gjeldsbrevloven §§ 25 til 29 regnes som uttrykk for alminnelige prinsipper som også brukes på vanlige fakturakrav. Hadde kunden en reklamasjon, en avtalt kreditnota eller et krav om prisavslag mot deg, kan hun gjøre det gjeldende mot kjøperen også.

For deg som selger betyr det at uavklarte innsigelser ikke forsvinner ved salget. De følger med til kjøperen, og en seriøs kjøper vil vite om dem på forhånd. Dokumentasjonen bak kravet – avtale, faktura, leveringsbevis og kundens henvendelser – er derfor en del av det du selger. Hva den bør inneholde, står i dokumentasjonen bak kravet.

Kunden kan betale til deg etter salget

Kunden vet ikke nødvendigvis at kravet er solgt. Etter prinsippet i gjeldsbrevloven § 27 blir skyldneren fri når hun betaler til den tidligere kreditoren, så lenge hun ikke vet at denne ikke lenger har rett til å ta imot betaling, og hun har vært så aktsom som hun bør. Det er derfor kunden alltid skal få melding om overdragelsen, og betalingsinformasjonen må endres.

Får du likevel inn penger på et krav du har solgt, er de ikke dine. Avtalen med kjøperen bør si hvordan slike innbetalinger skal videreføres, og hvor raskt.

Etter prinsippet i gjeldsbrevloven § 26 kan kunden dessuten motregne med krav hun har mot deg, når hun fikk motkravet før hun fikk vite om salget. Skylder du kunden penger for en returnert vare, kan beløpet altså trekkes fra også etter at kjøperen har overtatt kravet.

Salget avbryter ikke foreldelsen

Den nye eieren overtar kravet med den foreldelsesfristen som allerede løper. Et salg er ikke et rettslig skritt og ikke en erkjennelse fra kunden. Er et krav nær treårsfristen når det selges, er det like nær etterpå. Hvilke skritt som avbryter den, er gjennomgått i hva avbryter foreldelsen.

Kunden møter et nytt navn

For kundeforholdet er salget den største endringen. Kunden får brev fra et selskap hun aldri har handlet med, og mange tror det er svindel. En kort melding fra deg om at kravet er overdratt, og til hvem, sparer både kunden og kjøperen for unødvendige henvendelser. Den nye inkassoloven, som er vedtatt men ikke satt i kraft, vil kreve at inkassovarsel og betalingsoppfordring oppgir «den opprinnelige fordringshaverens navn hvis kravet er overdratt», se ny inkassolov.

Når lønner det seg?

Salg gir sikre penger nå og flytter risikoen for at kunden ikke betaler, over på kjøperen. Prisen for det er at du ikke får hele beløpet. Et inkassooppdrag gir deg i utgangspunktet hele hovedstolen og renten hvis kunden betaler, og inndrivingskostnadene bæres av skyldneren innenfor taket i inkassoforskriften. Har du mange små krav og lite tid, kan salg være riktig. Har du få krav med god dokumentasjon, gir inkasso normalt mer igjen. Og før noen av delene: sørg for at selve purreløpet er i orden, se slik purrer bedriften riktig.