Hopp til hovedinnhold

Ny inkassolov: vedtatt i 2026, men ikke i kraft – dette endres for deg som skylder

Stortinget har vedtatt en ny inkassolov som skal erstatte loven fra 1988. Den er ikke satt i kraft ennå, så det er fortsatt den gamle loven som gjelder. Her er det som kommer til å endre seg.

Publisert 19. oktober 2026 · Sist oppdatert 19. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Lov 22. mai 2026 nr. 19 om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav er sanksjonert, men ikke satt i kraft. Lovens § 55 sier at den «gjelder fra den tiden Kongen bestemmer», og at den gamle inkassoloven fra 1988 oppheves fra samme tid. Ingen dato er fastsatt. Bransjeorganisasjonen Finans Norge skriver at myndighetene har signalisert 1. januar 2027, og at en ny inkassoforskrift skal på høring først.

Pass på: Inntil loven trer i kraft, gjelder inkassoloven av 1988 og inkassoforskriften av 1989. Ingenting i denne artikkelen er gjeldende rett ennå. Har du en inkassosak i dag, er det de gamle reglene du skal holde foretaket opp mot.

Det som ikke endres: renten og salærbeløpene

Forsinkelsesrenten fastsettes fortsatt etter forsinkelsesrenteloven, og satsen er 12,25 % fra 1. juli 2026. Den nye loven endrer ikke hvordan renten beregnes. Den endrer ordlyden i forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b slik at den viser til de nye paragrafene, men innholdet – at det bare kan kreves de gebyrene og erstatningsbeløpene inkassoregelverket tillater – er det samme.

Loven fastsetter heller ingen kronebeløp for salær eller gebyrer. Etter § 19 skal de komme i en forskrift med standardiserte erstatningsbeløp. Til den er fastsatt, er det dagens salærtrapp som gjelder, se inkassosalær.

Svar innen én uke

Etter § 17 skal et inkassoforetak svare på henvendelser fra skyldneren «snarest mulig og senest innen en uke». Klarer foretaket ikke det, skal du innen samme frist få et foreløpig svar som forklarer hvorfor, når du kan vente svar, og hvordan du skal forholde deg til betalingsfristene. Foretaket skal også vurdere om inndrivingen skal stilles i bero mens saken undersøkes. Driver kreditor inn kravet selv, skal henvendelser besvares snarest mulig, og de bør besvares innen samme frist på én uke.

Innsigelser stopper kostnadene

Den kanskje viktigste endringen for deg som skylder, står i § 18. Kostnader til utenrettslig inndriving kan ikke kreves når du har fremsatt en innsigelse mot kravet. Unntakene er innsigelser som er «åpenbart grunnløse», kostnader som påløper etter at innsigelsen er avgjort eller trukket, og tilfeller der du burde ha kommet med innsigelsen tidligere – da kan kostnadene som påløp etter det tidspunktet, kreves.

Samme paragraf sier at det ikke kan kreves kostnader for å behandle innsigelser og klager, ikke for krav du pådro deg som mindreårig, og ikke når reglene i lovens kapittel om inndrivingen er brutt overfor deg i saken – med mindre feilen ikke kunne hatt noen betydning for deg. Kostnadsreglene i § 18 gjelder ikke bare inkassoforetak, men alle som driver inn forfalte krav.

§ 25 sier hva som skjer videre: Ved innsigelse mot kravet «skal tvisten bringes inn til rettslig avgjørelse, hvis fordringshaveren fortsatt ønsker å inndrive kravet». Foretaket kan altså ikke bare fortsette å sende brev. Får du ikke fullt medhold, skal du ha et skriftlig, begrunnet svar. Hvordan du reiser en innsigelse i dag, står i slik bestrider du en faktura.

Mer i varslene – og et anslag over kostnadene

Inkassovarselet skal etter § 20 blant annet vise hovedkrav og tilleggskrav som forsinkelsesrente hver for seg, den opprinnelige kreditorens navn hvis kravet er overdratt, fakturanummer og fakturadato, og de «anslåtte kostnader» du kan bli avkrevd hvis du ikke betaler innen fristen. Varselet skal også fortelle hvordan du tar kontakt om betalingsvansker, fremmer innsigelser og klager. Fristen er fortsatt minst 14 dager.

Betalingsoppfordringen etter § 21 skal i tillegg vise hvilken rentesats som er brukt for renter etter forfall, og fra hvilken dato renten er beregnet. Det gjør det enklere å kontrollere renten – med kalkulatoren eller ved å be om en spesifisert oppstilling.

Rett til å få vite renteberegningen og dekningsrekkefølgen

§ 16 gir deg rett til å få opplyst, på forespørsel, blant annet hovedkravets størrelse, «renteberegning, påløpte inndrivingskostnader, nedbetalinger på kravet, dekningsrekkefølge» og gjenstående beløp. Loven sier ikke hvilken dekningsrekkefølge som skal gjelde, men foretaket må kunne gjøre rede for den. Ber du om det, skal foretaket også veilede deg om betalingsvansker eller vise deg videre til noen som kan. Bakgrunnen for dekningsrekkefølgen står i dekningsrekkefølge.

Når og hvordan de kan kontakte deg

§ 15 krever at kommunikasjonen skal være «høflig, etterrettelig, forståelig, diskré» og tilpasset deg. Inkassoforetak kan bare ringe eller sende elektroniske henvendelser mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom 09.00 og 15.00 lørdag – ikke på helligdager. Foretaket skal være tilgjengelig på telefon. Bare inkassoforetak kan oppsøke deg fysisk, du skal varsles skriftlig i rimelig tid, og du kan reservere deg mot det.

God inkassoskikk blir mer konkret

§ 14 viderefører kravet om god inkassoskikk, men sier mer om hva det innebærer. Inndrivingen skal være «forsvarlig og hensynsfull overfor både fordringshaveren og skyldneren». Det er uttrykkelig i strid med god inkassoskikk å ta unødvendige rettslige skritt. Og er det kjent at du er i en særlig vanskelig situasjon – alvorlig sykdom, ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker – skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses det. Etter § 2 gjelder §§ 14 til 19 – de generelle reglene om inndrivingen – for alle som driver inn forfalte krav, også bedrifter som purrer selv. Dagens regler står i god inkassoskikk.

Flere krav skal drives inn samlet

Har du flere krav fra samme kreditor hos samme foretak, skal de etter § 22 drives inn samlet, med én felles betalingsoppfordring når fristene i inkassovarslene er ute. Du kan likevel be om at de behandles hver for seg, og krav du har som forbruker kan holdes atskilt fra andre krav. Hvordan kostnadene skal beregnes når flere krav drives inn samlet, skal fastsettes i den nye forskriften. Etter dagens regler gir sammenslåing normalt lavere kostnader enn mange små saker, se inkassokrav under 500 kroner.

Klage til nemnda og foreldelse

§ 43 sier at foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 når en tvist som nemnda kan behandle, bringes inn for den. Men paragrafen sier også uttrykkelig: «Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda.» En klage over inndrivingen setter altså ikke fristen på selve gjelden på vent. Hvordan klage til nemnda fungerer i dag, står i klage på et rentekrav.

Kort fakta: Ny inkassolov er lov 22. mai 2026 nr. 19. Den er ikke i kraft. Ingen dato er fastsatt; myndighetene har ifølge Finans Norge signalisert 1. januar 2027. Salærbeløpene kommer i en ny forskrift. Til da gjelder inkassoloven av 1988.

Ofte stilte spørsmål

Når trer den nye inkassoloven i kraft?

Det er ikke bestemt. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Ifølge Finans Norge har myndighetene signalisert 1. januar 2027, og en ny inkassoforskrift skal først på høring.

Blir inkassosalæret lavere med den nye loven?

Loven fastsetter ingen beløp. Salær og gebyrer skal fastsettes i en ny forskrift. Til den er på plass, gjelder dagens satser.

Endrer den nye loven forsinkelsesrenten?

Nei. Forsinkelsesrenten fastsettes fortsatt etter forsinkelsesrenteloven og er 12,25 prosent fra 1. juli 2026.

Hva skjer med kostnadene hvis jeg bestrider kravet?

Etter den nye loven § 18 kan inndrivingskostnader som hovedregel ikke kreves når du har fremsatt en innsigelse, med unntak for åpenbart grunnløse innsigelser. Regelen gjelder først når loven trer i kraft.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.