Hopp til hovedinnhold

Betalingsavtale med inkassobyrå: fem avdrag koster 1 125 kroner mer enn fire

Inkassoforetaket har ingen plikt til å gi deg en avdragsordning. Men går de med på det, er kreditor bundet — og da er det avtalens ordlyd som avgjør hvor pengene dine havner.

Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Det er to tall du må ha i hodet før du ringer inkassoforetaket. Det ene er fire: avtaler du deg fram til mer enn fire avdrag, kan foretaket kreve 1 125 kroner ekstra. Det andre er dagrenten din: hvor mye hovedstolen koster deg per døgn så lenge den står ubetalt.

Har inkassoforetaket plikt til å gi deg en avtale?

Nei. Verken inkassoloven eller inkassoforskriften gir deg krav på en avdragsordning. Foretaket kan si nei, og kreditor kan instruere foretaket om å si nei.

Men når avtalen først er inngått, er den bindende oppover i kjeden. Inkassoloven § 13 slår fast at fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordningene inkassatoren avtaler med deg. Du kan altså ikke få beskjed en måned senere om at «kreditor ikke godkjente det likevel». Samme bestemmelse gir deg noe like viktig: du betaler med frigjørende virkning til inkassatoren, og innsigelser du fremsetter overfor inkassatoren har samme virkning som overfor kreditor.

Finanstilsynet har egne retningslinjer for hvordan avdragsordninger skal behandles, i rundskriv 5/2013. Får du et blankt avslag uten begrunnelse, er det verdt å be om at foretaket viser til sin egen rutine.

Avdragstillegget: grensen går ved fire

Inkassoforskriften § 2-4 første ledd forhøyer maksimalsatsene med 1,5 × inkassosatsen når det avtales en avdragsordning der kravet skal betales over mer enn fire avdrag. Med inkassosatsen 750 kroner er det 1 125 kroner.

Fire avdrag eller færre utløser ingenting. Grensen er absolutt, og den er lett å styre.

Hovedstol 20 000 kr, enkel sakSalærtakAvdragstilleggSamlet tak
Nedbetaling over 4 avdrag1 200 kr—1 200 kr
Nedbetaling over 5 avdrag1 200 kr1 125 kr2 325 kr

Det femte avdraget koster altså nesten like mye som hele salæret — og husk at taket gjelder de samlede utenrettslige kostnadene, slik at purregebyrene ligger innenfor det, se salærtrappen. Klarer du fire betalinger i stedet for fem, sparer du 1 125 kroner. Klarer du det ikke, er tillegget lovlig og ikke noe å krangle på — men da bør du vite at det er der.

To presiseringer som ofte bommes på:

  • Tillegget gjelder ikke dersom kreditor bringer saken inn for forliksrådet, tingretten eller namsfogden, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken (§ 2-4 første ledd).
  • Finanstilsynets forbrukerside oppgir beløpet som 1 050 kroner. Det er 1,5 × 700 og altså 2025-satsen. Regelen er 1,5 × inkassosatsen, og inkassosatsen er 750 i 2026.

Be om at hovedstolen dekkes først — og få det inn i avtalen

Ved en frivillig innbetaling er utgangspunktet at du bestemmer hvilken gjeldspost pengene skal dekke. Valgretten er ulovfestet — den følger av alminnelige obligasjonsrettslige betraktninger, ikke av en lovbestemmelse — men den er godt forankret. Justisdepartementets lovavdeling la den til grunn i en tolkningsuttalelse fra 1999, med begrunnelsen at «når debitor uoppfordret betaler, må han også kunne bestemme hvilken gjeldspost han ønsker å dekke». Finanstilsynet gjentok den i en tilsynssak i 2024 med ordene «uinnskrenket valgrett» ved frivillig delinnbetaling. Og Finansklagenemnda Inkasso ga en klager medhold i uttalelse 2018-010 nettopp fordi foretaket hadde ført innbetalingen mot salær i stedet for mot hovedkravet, og fortsatt å renteberegne hovedstolen.

Pass på: Valgretten forutsetter at det ikke foreligger en avtale som regulerer delbetalingene. En avdragsordning med egen dekningsklausul er en slik avtale. Godtar du en standardavtale der salær og gebyrer dekkes først, har du gitt fra deg valgretten for hele nedbetalingsløpet.

Derfor: be om at avtalen uttrykkelig sier at avdragene dekker hovedstolen først. Får du nei, sier du ikke ja til noe annet uten å ha regnet på hva det koster. Framgangsmåten og en brevmal står i krev at hovedstolen dekkes først.

Hva renten gjør mens du nedbetaler

Forsinkelsesrenten løper videre av den gjenstående hovedstolen gjennom hele avdragsordningen. En betalingsavtale er ingen rentepause, og du har ikke krav på at den skal være det.

Regn på et krav på 20 000 kroner til 12,25 %. Dagrenten er 6,71 kroner. Betaler du 2 000 kroner som går til hovedstolen, faller dagrenten til 6,04. Neste avdrag tar den til 5,37, og så videre nedover.

Går de samme kronene i stedet til salær og gebyrer, skjer ingenting med dagrenten. Med 2 325 kroner i kostnader tar det 35 dager før den første kronen treffer hovedstolen — og i de 35 dagene løper renten på fullt grunnlag. Det er hele forskjellen mellom en avdragsordning som avvikler gjelden, og en som bare holder den i live. Regn på ditt eget krav i kalkulatoren.

Avdraget gjør noe med foreldelsen også

En avdragsavtale eller en delbetaling er en erkjennelse etter foreldelsesloven § 14. Den avbryter foreldelsen, og treårsfristen starter på nytt. Finansklagenemnda Inkasso avgjorde en sak på dette grunnlaget i uttalelse 2019-734: kravet forfalt i 2013, men tre avdragsavtaler i 2016 og en delbetaling i 2017 gjorde at klageren ikke nådde fram med foreldelsesinnsigelsen.

Er du usikker på om kravet i det hele tatt er gyldig, eller på om det kan være foreldet, skal du ikke betale et avdrag «bare for å vise god vilje». Sjekk først. Se delbetaling og fristavbrudd.

Sju punkter avtalen bør inneholde

  1. Hovedstolen i kroner, atskilt fra renter, gebyrer og salær.
  2. Antall avdrag — og en uttrykkelig bekreftelse på om avdragstillegget etter § 2-4 er lagt til.
  3. At avdragene dekker hovedstolen først.
  4. Hvilken rentesats som brukes, og fra hvilken dato renten er beregnet.
  5. Om renten fortsetter å løpe under ordningen, og av hvilket beløp.
  6. Hva som skjer ved ett misligholdt avdrag: forfaller hele restkravet, eller får du en frist?
  7. Bekreftelse på at ordningen stanser rettslige skritt så lenge den overholdes.

Be om alt dette skriftlig, og ikke bare på telefon. Muntlige avdragsavtaler finnes, men de er umulige å bevise når saksbehandleren har sluttet. Under den nye inkassoloven vil skriftlige opplysninger om nye forfallstidspunkt og beløp bli en uttrykkelig plikt — men den loven er sanksjonert og ikke satt i kraft, så inntil videre er skriftlighet noe du må be om selv.

Ofte stilte spørsmål

Må inkassobyrået gi meg en nedbetalingsavtale hvis jeg ber om det?

Nei. Det finnes ingen rett til avdragsordning i inkassoloven eller inkassoforskriften. Men inngår foretaket avtalen, er kreditor bundet av den, jf. inkassoloven § 13.

Hvor mye koster det å dele opp kravet?

Ingenting opp til og med fire avdrag. Fra og med det femte kan maksimalsatsene forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen, altså 1 125 kroner i 2026, jf. inkassoforskriften § 2-4 første ledd.

Slutter forsinkelsesrenten å løpe når jeg har fått en betalingsavtale?

Nei, med mindre det er uttrykkelig avtalt. Renten løper videre av den gjenstående hovedstolen. Det er derfor det betyr så mye om avdragene går til hovedstolen eller til kostnadene.

Kan jeg bestemme at avdragene skal gå til hovedstolen?

Ved en frivillig innbetaling er utgangspunktet at du velger, og valget må gjøres ved betalingen. Men har du signert en avdragsavtale med egen dekningsklausul, er det avtalen som gjelder. Få hovedstol-først inn i avtaleteksten.

Starter foreldelsesfristen på nytt hvis jeg betaler et avdrag?

Ja. Betaling og avdragsavtaler regnes som erkjennelse etter foreldelsesloven § 14, og da løper en ny treårsfrist. Er du i tvil om kravet er foreldet, må du undersøke det før du betaler noe.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.