God inkassoskikk når det gjelder renter og kostnader

Inkassoloven § 8 er tre setninger lang og avgjør likevel hvem som betaler regningen for inndrivingen:

«Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.»

Legg merke til andre punktum. Regelen gjelder ikke bare inkassoforetak. En vanlig bedrift som purrer sine egne kunder er bundet av § 8, selv om den ikke er under tilsyn fra noen.

Og legg merke til konsekvensen, som står i § 17 fjerde ledd: har kreditor, inkassatoren eller noen som har bistått dem opptrådt i strid med god inkassoskikk, plikter du ikke å erstatte inndrivingskostnadene. Finanstilsynet presiserer at det er nok at bestemmelsen er brutt objektivt — det stilles ikke krav om skyld, og det spiller ingen rolle om feilen oppsto hos kreditor eller hos inkassoforetaket.

Feil renteberegning er et brudd på god inkassoskikk

Dette er ikke en tolkning, det er nemndas egen formulering. I Finansklagenemnda Inkasso 2019-735 gjaldt spørsmålet om forsinkelsesrente kunne beregnes også for selve forfallsdagen. Nemnda uttalte:

«Nemnda er i utgangspunktet enig med klager i at det er i strid med god inkassoskikk å kreve forsinkelsesrente for et lengre tidsrom enn det som er lovlig fordi det vil innebære et urimelig påtrykk og påføre skyldneren skade ved at det betales for mye.»

Nemnda slo videre fast at ordlyden «fra forfallsdag» må forstås synonymt med «etter utløpet av». Forfallsdagen inngår altså ikke i beregningen. I den konkrete saken hadde foretaket regnet 55 dager — 13 i april, 31 i mai og 11 i juni — og hadde dermed regnet riktig. Klageren fikk ikke medhold.

Ta med begge deler. Prinsippet er skarpt, men det hjelper deg bare hvis tallene faktisk er feil. Sjekk dem før du klager. Vanlige feil i renteberegning viser hva du skal se etter.

Å fortsette å renteberegne et krav som skulle vært nedskrevet

I 2018-010 betalte klageren nøyaktig det beløpet som sto i inkassovarselet — hovedstol pluss purregebyr — samme dag som tungt salær påløp. Foretaket førte hele innbetalingen mot salæret og fortsatte å renteberegne hovedkravet. Nemnda ga klageren medhold og konkluderte:

«… purringene 25.5. og 4.9.17 inneholdt derfor uriktige opplysninger fordi innbetalingen skulle vært godskrevet hovedkravet og kun delvis mot skyldig salær. Purringene viser også at hovedkravet ble løpende renteberegnet til tross for at dette skulle vært stoppet fra 15.5.17.»

Utgangspunktet nemnda bygget på er at det er skyldneren som har valgretten ved en frivillig delbetaling, og at valget ikke trenger å komme «med rene ord» — det kan følge av størrelsen på beløpet som betales. Klageren slapp de utenrettslige omkostningene.

Salær beregnet av et for høyt grunnlag

I 2025-240 var inkassosalæret beregnet av hele den utestående saldoen på et kredittkort, etter at klageren hadde delbetalt minimumsbeløpet i inkassovarselet. Klageren fikk medhold: salæret skulle vært beregnet av det korrekte, lavere hovedkravet. Beløpsintervallet i salærtrappen måles på hovedkravet, ikke på det kravet var før du betalte. Se salærtrappen.

Gebyrer utenfor maksimalsatsen

I 2018-371 hadde klageren betalt hovedkrav og purregebyr etter at saken var overført til inkasso, men kreditor rapporterte bare hovedkravet som innbetalt. Klageren ble dermed avkrevd fullt salær ved siden av et purregebyr han allerede hadde betalt. Nemnda slo fast at en fordringshaver «aldri kan kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av inkassoforskriften § 2-2 til § 2-6».

Uttalelsen inneholder også et poeng som hjelper når noen skyver ansvaret mellom seg: fordringshaver og inkassator identifiseres i inkassosammenheng. Informasjon som tilflyter den ene, plikter å bli gitt videre til den andre. «Kreditor glemte å melde fra om innbetalingen» er derfor ikke et svar du trenger å godta.

Der grensen faktisk går

Ikke alt som ser dyrt ut, er ulovlig. I 2019-097 anførte klageren at inkassoforetaket brøt maksimalsatsene ved å kreve inn forsinkelsesrentene for egen regning etter at kravet var transportert til foretaket. Nemnda var uenig:

«Kravene i saken hviler på ulikt rettslig grunnlag; advokatsalæret på avtale, inkassosalæret på inkassolovens maksimalsatser og forsinkelsesrentene på forsinkelsesrentelovens bestemmelser. … Krenkelse av inkassolovens forbud mot å kreve betaling av skyldneren utover maksimalsatsene, vil først inntreffe dersom skyldneren som følge av en slik transport, må betale mer enn han ville måttet betale hvis man ser bort fra transporten.»

Forsinkelsesrenten er altså ikke en inndrivingskostnad og teller ikke inn under taket. Testen er om du ender med å betale mer enn du ellers ville gjort. Mer om skillet i renter og salær ved siden av hverandre.

På samme måte gikk det i 2020-860: klageren hadde fått «utsatt kundekonto» og mente at det da ikke kunne beregnes forsinkelsesrente fra opprinnelig forfall. Klagen førte ikke fram. En betalingsutsettelse fra kreditor stanser ikke renten med mindre det er avtalt.

Krav som forfølges etter at innsigelse er reist

Finanstilsynets rundskriv 20/2016 åpner med at inkassobevilling «kun gir adgang til å inndrive uomtvistede krav». Og videre: «Dersom det blir fremsatt en innsigelse mot et krav og innsigelsen ikke er åpenbart uholdbar (fremsatt i forhalingshensikt), må inkassator stanse den utenrettslige inndrivingen.» Blir kravet fortsatt bestridt, må veien gå gjennom forliksrådet.

I tilsynssaken mot Kredinor AS i november 2024 konkluderte Finanstilsynet med at gjentatt utenrettslig inndriving av et bestridt krav, kombinert med betalingsoppfordringer som ikke korrekt opplyste «hva kravet gjelder», var i strid med god inkassoskikk — med den følge at skyldneren ikke pliktet å erstatte inndrivingskostnadene. Tilsynet la også til at ved periodiske krav er det ikke tilstrekkelig å behandle innsigelser sak for sak når innsigelsen egentlig gjelder det underliggende kundeforholdet.

Praktisk konsekvens: sett innsigelsen skriftlig, og ta vare på kopien. Om selve rentekravet er omtvistet, er behandlet i omtvistet krav og renter. Søstersiden vår gjeldsoffer.info går gjennom framgangsmåten for å bestride et krav i detalj.

Det som ikke er god inkassoskikk uansett hva kravet gjelder

Finanstilsynet trekker fram noen typetilfeller: skyldneren får feilaktige eller villedende opplysninger om konsekvensene av ikke å betale, blir truet med at gjelden gjøres kjent for familie, venner eller arbeidsgiver, eller blir kontaktet på tidspunkter utenfor rammene i rundskriv 5/2022 — hverdager 08–21, lørdager 09–15, aldri søndager og helligdager. Rundskrivet setter også veiledende grenser for ringeforsøk mot forbrukerskyldnere: høyst én gang per dag, fem per uke og femten per måned, målt per skyldner og ikke per sak.

Gjentatte eller grove overtredelser av §§ 8 til 11 kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder etter inkassoloven § 32. I praksis skjer det svært sjelden. Det som skjer, er at kostnadene bortfaller — og det er derfor § 17 fjerde ledd er den bestemmelsen du bør kunne når du skriver en klage. Hvordan du gjør det, står i klage på rentekrav.