Hopp til hovedinnhold

Forsinkelsesrente ved rettslig inndriving

Når kravet går til forliksrådet og namsmannen, endrer renteregnskapet karakter. Nye kostnader kommer til, og noen av dem gir renter i sin tur. Dette er den delen som er dårligst dekket – og som koster skyldnere mest.

Retten gir deg ikke renter fordi du har rett til dem. Den gir bare det som er krevd i påstanden, jf. tvisteloven § 16-10 andre ledd. Glemmer kreditor rentekravet i forliksklagen, kommer det ikke i dommen heller — heller ikke i en fraværsdom. «Uteblivelsesdom» er for øvrig tvistemålslovens ord; tvisteloven sier fraværsdom.

Motstykket er regelen som overrasker den andre veien. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd gjør at tvangsgrunnlaget omfatter forsinkelsesrente av tilkjente sakskostnader selv om renten ikke står i domsslutningen. Forfallsdagen er oppfyllelsesfristen etter tvisteloven § 19-7: to uker fra dommen ble forkynt, ikke fra den ble avsagt.

Og et begrep å kvitte seg med: «prosessrente» og «domsrente» finnes ikke i norsk rett. Ordene forekommer ikke i noen av lovtekstene. Det heter forsinkelsesrente hele veien, fra første purring til fordelingen etter et tvangssalg.

Fra inkasso til rettssal

Forliksklage og renter: setningen som avgjør om du får dem

Forliksrådet dømmer bare det som er krevd. Glemmer klageren renteposten i påstanden, er rentene tapt for godt i den saken.

Fraværsdom og renter: retten gir ikke renter av seg selv

Svarer du ikke på forliksklagen, kommer dommen uansett. Men den gir bare de rentene klageren faktisk har krevd i påstanden — ikke én krone mer.

Rentekrav i domsslutningen: hva som må stå der, og hva satsen blir

Domsslutningen er det namsfogden regner etter. Er renteposten upresis, blir den enten stående ubrukt eller regnet feil — begge deler koster penger.

Saksomkostninger

Grundig guide

Renter av saksomkostninger: regelen som ikke står i dommen

Dommen sier ingenting om rente av sakskostnadene. Den renten kan likevel inndrives — og forfallsdagen er ikke den dagen dommen ble avsagt.

Oppfyllelsesfristen: to uker fra forkynnelsen, ikke fra dommen

Fristen i en dom starter den dagen dommen blir forkynt for deg — ikke den dagen dommeren skrev under. Det er også dagen renteklokka på sakskostnadene stilles etter.

Namsmannen

Utleggsforretning og renter: slik regnes kravet fram til utleggsdagen

Renten stopper ikke den dagen namsfogden tar utlegg. Loven pålegger tvert imot namsfogden å skrive ned i namsboken hvordan renten skal beregnes videre.

Utleggstrekk og renteberegning: hva skjer med renten mens trekket løper?

Et utleggstrekk er ikke en avbetalingsplan med fast slutt. Det er et regnestykke som fortsetter å løpe hver eneste måned trekket varer, og rekkefølgen pengene brukes i avgjør hvor lenge det tar.

Tvangssalg og renter: beregningen går til oppgjørsdagen

To regler avgjør hvor mye av rentekravet ditt som faktisk blir betalt av et tvangssalg: hvilken dag renten regnes til, og hvor langt tilbake panteretten strekker seg.

«Intet til utlegg» — hva skjer med renten nå?

«Intet til utlegg» høres ut som en frikjennelse. Det er det motsatte: kreditor får ti nye år, og renten løper hver eneste dag i mellomtiden.