Fraværsdom og renter: retten gir ikke renter av seg selv

En dom som avsies fordi skyldneren ikke svarte, gir ikke automatisk renter. Den gir det klageren har krevd i påstanden, og ingenting utover det. Dette er den dyreste misforståelsen på kreditorsiden i norsk inkasso, og det er samtidig det første en skyldner bør kontrollere i en dom han har fått i posten.

«Uteblivelsesdom» er ikke lenger lovens ord

Ordet «uteblivelsesdom» hører hjemme i tvistemålsloven av 1915, som ble avløst av tvisteloven av 2005. Tvisteloven bruker gjennomgående fraværsdom — i § 6-4 tredje ledd, § 6-6 tredje ledd og § 16-10.

Forskjellen er ikke bare språklig pynt. Skriver noen «uteblivelsesdom» i et brev til deg i 2026, er det et signal om at malen er gammel, og gamle maler har det med å inneholde gamle paragrafhenvisninger og gamle rentesatser. Kontroller resten av brevet ekstra nøye.

Når avsies fraværsdom?

I forliksrådet i to situasjoner:

• Du svarer ikke innen tilsvarsfristen. «Hvis tilsvar ikke inngis i rett tid, og det ikke er grunn til å tro at klagemotparten har gyldig fravær etter § 16-12 annet ledd, avsies fraværsdom hvis vilkårene er til stede», jf. tvisteloven § 6-4 tredje ledd.
• Du møter ikke. «Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt», jf. § 6-6 tredje ledd.

Forliksrådets leder kan avsi dommen alene når det ikke er tvil om avgjørelsen, jf. tvisteloven § 6-12 andre ledd, og dommen skal avsies innen én uke etter at saken er tatt opp til doms.

Dette er ikke en sjelden hendelse. Forliksrådene behandler rundt 60 000 saker i året, og slik fordelte utfallene seg for sakene som ble behandlet i forliksrådsmøte i 2022:

Utfall	Antall (2022)	Andel
Fraværsdom	ca. 25 000	44 %
Tilsvarsdom	7 700	13 %
Dom etter møte	ca. 4 000	7 %
Forlik	ca. 2 600	5 %

Nesten halvparten av sakene avgjøres altså uten at skyldneren har sagt et ord. Tallene er fra Justis- og beredskapsdepartementets egen gjennomgang av forliksrådsordningen.

Hvorfor får ikke klageren renter automatisk?

Fordi fraværsdommen bygger på klagerens egen påstand, ikke på rettens vurdering av hva klageren har krav på. Tvisteloven § 16-10 andre ledd:

«Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig.»

Henvisningen til § 11-2 er hele poenget. Retten «kan bare avgjøre de krav som er reist i saken», og avgjørelsen «må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt». Er renteposten ikke skrevet inn i påstanden, finnes den ikke for retten, og den kommer ikke inn i slutningen.

Hva det koster kreditor: et krav på 18 400 kroner som forfalt 10. september 2025 og betales 19. august 2026, har båret 2 095,34 kroner i forsinkelsesrente. Den summen er tapt i den saken hvis renteposten manglet i forliksklagen. Regelen for hvordan posten skal formuleres står i forliksklage og renter.

Den andre siden av samme regel

Fraværsdommen gir ikke retten noen plikt til å regne etter. Er rentekravet krevd, legges klagerens påstand til grunn uten at satsen prøves i realiteten — forutsatt at kravet ikke «framtrer som åpenbart uriktig». Terskelen er høy. Et rentekrav som er 800 kroner for høyt fordi startdatoen er satt til fakturadatoen i stedet for forfallsdagen, er ikke åpenbart uriktig. Det er bare uriktig.

Med andre ord: fraværet ditt beskytter deg ikke. Det er tilsvaret som gjør det.

Sju ting du skal se etter i slutningen

1. Hovedstolen. Er inkassosalær eller purregebyr lagt inn i den? De skal stå som egne poster, ikke smeltes inn i hovedkravet.
2. Rentens startdato. Den skal være forfallsdagen på fakturaen — ikke fakturadatoen, og ikke den dagen kravet gikk til inkasso. Var det ikke avtalt noen forfallsdag, er startpunktet 30 dager etter at skriftlig påkrav ble sendt.
3. Hjemmelen. Står det «forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd», eller står det et fast prosenttall? Et fast prosenttall binder satsen og gir feil resultat over tid. Se rentekrav i domsslutningen.
4. Sluttpunktet. «Til betaling skjer» er det riktige. Uten det er renteposten uklar.
5. Rente av rente. Er allerede påløpt forsinkelsesrente lagt inn i beløpet det så kreves rente av? Det skal den ikke være.
6. Sakskostnadsposten. Beløpet skal ligge innenfor rammene i tvisteloven § 6-13 — i praksis gebyret på 2 071 kroner pluss høyst ½ rettsgebyr til rettshjelp når klageren også krever inkassosalær.
7. Oppfyllelsesfristen. Den skal være to uker fra forkynnelsen, jf. tvisteloven § 19-7. Se oppfyllelsesfristen på to uker.

Du kan få saken opp igjen — men renten løper i mellomtiden

Mot en fraværsdom fra forliksrådet kan du kreve oppfriskning. Fristen er én måned, og gebyret er et halvt rettsgebyr — 673 kroner i 2026, jf. rettsgebyrloven § 7 fjerde ledd. Oppfriskning kan bare kreves én gang i samme sak, jf. tvisteloven § 6-14 fjerde ledd. Alternativet er å ta ut stevning til tingretten, også der innen én måned.

Ingen av delene stanser renten. Får du medhold og dommen faller bort, faller rentekravet bort med den. Taper du, har renten løpt hele veien. Det er en reell risiko å regne på før du velger, og en av grunnene til at det er billigere å svare på klagen i første omgang. Søstersiden vår om forliksrådet har en egen gjennomgang av fraværsdom som avgjørelsesform.

Renten stopper ikke når dommen faller

Verken forsinkelsesrenteloven eller tvisteloven har noen bestemmelse som stanser renten ved dom. Tvert imot forutsetter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 fjerde ledd uttrykkelig at renten løper videre: tvangsgrunnlaget gir dekning også «for den del av kravet som har oppstått etter grunnlaget». Kreditor trenger derfor ingen ny dom for renteperioden etter domsavsigelsen — han tar den med i utleggsbegjæringen. Hvordan namsfogden håndterer det, står i utleggsforretning og renter.