Renter av saksomkostninger: regelen som ikke står i dommen

Det står ikke i domsslutningen. Det står ikke i påstanden. Ingen har krevd det. Likevel kan kreditor kreve forsinkelsesrente av de sakskostnadene du er dømt til å betale, og namsfogden skal ta renten med i utleggssaken. Hjemmelen ligger i tvangsfullbyrdelsesloven, ikke i dommen.

Dette er én av de reglene som praktisk talt aldri forklares for den som får kravet. Den er verdt å forstå fra begge sider: kreditorer glemmer å kreve renten, og skyldnere betaler den uten å vite hva den bygger på eller fra hvilken dag den skal regnes.

Hjemmelen, ordrett

Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd:

«Når krav på erstatning for sakskostnader i rettergang er fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag etter annet ledd bokstav a, b, d og e, omfatter grunnlaget også forsinkelsesrente av kravet etter forsinkelsesrenteloven.»

Legg merke til hva bestemmelsen faktisk gjør. Den skaper ikke et nytt rentekrav ut av intet — forsinkelsesrenten følger av forsinkelsesrenteloven som for ethvert annet pengekrav. Den løser et helt praktisk problem: tvangsgrunnlaget dekker renten selv om grunnlaget ikke nevner den. Uten regelen måtte kreditor gått tilbake til retten for å få et grunnlag for renten av kostnadene.

Bokstavene a, b, d og e i andre ledd er:

• a — dom eller kjennelse av norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som avgjør krav om erstatning for sakskostnader
• b — avgjørelse av annen norsk myndighet som har virkning som dom
• d — voldgiftsdom
• e — rettsforlik

Bokstav a nevner uttrykkelig avgjørelser «som avgjør krav om erstatning for sakskostnader». Sakskostnadsavgjørelsen er altså et tvangsgrunnlag i seg selv, ikke bare en hale på hovedkravet.

Bestemmelsen fikk sin nåværende form ved lov 15. juni 2018 nr. 37, i kraft 1. juli 2018.

Hva som IKKE er nevnt i tredje ledd

Oppregningen hopper over bokstav c, som er vedtatt forelegg, og bokstavene f, g og h, som er utenlandske og internasjonale avgjørelser. Oppregningen er uttømmende slik den står, og for disse grunnlagene gir tredje ledd altså ikke automatisk dekning av sakskostnadsrenten. Krever noen rente av sakskostnader fastsatt i et vedtatt forelegg, bør du be om at hjemmelen oppgis.

Heter det saksomkostninger eller sakskostnader?

Loven sier sakskostnader. Det er ordet tvisteloven bruker gjennomgående, både i overskriften til kapittel 20 og i §§ 6-13 og 20-1 flg. «Saksomkostninger» var tvistemålslovens ord og lever videre i dagligtale, i eldre maler og i mange dommer. Meningen er den samme. Bruker du ordet i en klage til namsfogden, forstås du uansett — men i et prosesskriv er «sakskostnader» det riktige.

Forfallsdagen er to uker fra forkynnelsen

Dette er punktet der de fleste regner feil. Sakskostnadskravet forfaller ikke når dommen avsies. Det forfaller når oppfyllelsesfristen løper ut, og fristen starter ved forkynnelsen. Tvisteloven § 19-7 første ledd:

«Kan avgjørelsen fullbyrdes når den er avsagt, skal retten sette en frist for å oppfylle forpliktelsen. Fristen settes til en bestemt dato eller til et bestemt tidsrom regnet fra forkynnelsen. For pengeforpliktelser skal fristen være to uker fra forkynnelsen når ikke kravet forfaller senere.»

Når fristen er ute, er forfallsdagen «fastsatt i forveien» i forsinkelsesrentelovens forstand, og renten løper fra den dagen, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd andre punktum. Er dommen avsagt 4. mars og forkynt 11. mars, forfaller sakskostnadene 25. mars, og første rentedag er 26. mars.

Sakskostnadskravet er et selvstendig krav

Tre forhold viser det, og til sammen forklarer de hvorfor hovedkravet og sakskostnadene har ulike rentestartdatoer i samme dom:

1. Egen forfallsdag. Oppfyllelsesfristen etter tvisteloven § 19-7 er den samme uansett når hovedkravet forfalt. Hovedkravet kan ha båret rente i to år før dommen; sakskostnadene begynner først etter forkynnelsen.
2. Kan ankes særskilt. Sakskostnadsavgjørelsen kan angripes for seg, jf. tvisteloven § 20-9, og for forliksrådet § 6-14 andre ledd bokstav a.
3. Eget tvangsgrunnlag. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 andre ledd bokstav a nevner sakskostnadsavgjørelsen uttrykkelig.

Hvem får sakskostnader, og hvor mye?

Reglene står i tvisteloven kapittel 20. Kort om de fem første paragrafene:

Paragraf	Innhold
§ 20-1	Virkeområde. Kapitlet gjelder partenes krav på erstatning for sakskostnader fra motparten. Plikten til å betale staten for rettergangsskritt følger rettsgebyrloven. Erstatning kan bare kreves når det er bestemt eller avtalt.
§ 20-2	Hovedregelen: «En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.» Tredje ledd gir unntak — tvilsom sak, avslått rimelig forlikstilbud, velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene.
§ 20-3	Delvis medhold: en part som har fått medhold av betydning uten å vinne, kan tilkjennes kostnader helt eller delvis «hvis tungtveiende grunner tilsier det».
§ 20-4	Kostnader uavhengig av utfallet: sak reist uten fyllestgjørende grunn der parten straks godtar kravet, heving på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og kostnader som skyldes motpartens forsømmelser.
§ 20-5	«Full erstatning for sakskostnader skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken.» Andre ledd: i forliksrådet gjelder rammen i § 6-13, i småkravprosess § 10-5. Sjette ledd: den som ikke har inngitt pliktig kostnadsoppgave, tilkjennes ikke sakskostnader.

I forliksrådet er taket lavt og uttømmende, jf. tvisteloven § 6-13: gebyret for behandlingen (2 071 kroner i 2026), reiseutgifter for part med personlig møteplikt, møteutgifter inntil ½ rettsgebyr for part uten møteplikt, og rettshjelp inntil fire rettsgebyr — men bare inntil ½ rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader.

Hvilke poster bærer rente, og fra når?

Post	Rente?	Fra hvilken dag	Hjemmel
Hovedkravet	Ja	forfallsdagen, ellers 30 dager etter skriftlig påkrav	frl. § 2 første ledd
Utenrettslige inndrivingskostnader (purregebyr, inkassosalær)	Ja	forliksklagens dato, etter namsmyndighetenes egen blankett	tvangsl. § 7-2 andre ledd
Sakskostnader tilkjent i dom, kjennelse, voldgiftsdom eller rettsforlik	Ja	oppfyllelsesfristens utløp — to uker fra forkynnelsen	tvisteloven § 19-7, tvangsl. § 4-1 tredje ledd
Rettsgebyr og salær for utleggsbegjæringen, når det er fastsatt som kostnadsansvar mot saksøkte	Ja	oppfyllelsesfristens dato, etter blanketten	tvangsl. § 3-1
Rettsgebyret som partens egen plikt overfor staten	Nei	—	rettsgebyrloven, jf. tvisteloven § 20-1

Den nederste linjen er verdt et par setninger. Forsinkelsesrenteloven forutsetter «pengekrav på formuerettens område», jf. § 1. Gebyrplikten en part har overfor staten er ikke det. Men i det øyeblikket gebyret blir tilkjent som sakskostnad mot motparten, er det blitt et alminnelig pengekrav mellom to private parter, og da løper renten — fra oppfyllelsesfristen, ikke fra den dagen kreditor betalte gebyret til staten.

To ting som ofte blandes sammen:

• Inkassosalæret er ikke sakskostnader i forliksrådet. Tvisteloven § 6-13 andre ledd: «Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso) regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.» Salæret er en del av kravet klageren krever dømt, og har derfor en tidligere rentestartdato. Størrelsen er behandlet under inkassosalær.
• Påløpt forsinkelsesrente teller ikke med når salærtrinnet skal fastsettes. Inkassoforskriften § 2-2 tredje ledd holder renter påløpt etter forfall utenfor beregningsgrunnlaget. Renten kan altså aldri løfte kravet opp i et dyrere salærtrinn.

Regneeksempel med datoer og kroner

En håndverkerregning på 18 400 kroner forfalt 10. september 2025. Kravet gikk til inkasso og videre til forliksrådet.

• Forliksrådet avsier fraværsdom 4. mars 2026.
• Dommen forkynnes 11. mars 2026.
• Slutningen lyder på 18 400 kroner med forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra 10. september 2025 til betaling skjer, og sakskostnader med 2 743,50 kroner.
• Sakskostnadene er 2 071 kroner (forliksrådsgebyret, 1,54 rettsgebyr) pluss 672,50 kroner (½ rettsgebyr for saksforberedende rettshjelp — taket er lavt fordi klageren også krever inkassosalær).
• Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen: 25. mars 2026.
• Skyldneren betaler alt 19. august 2026.

Renten av hovedkravet løper fra 11. september 2025 til 19. august 2026, 343 rentedager:

• 11.9.2025 – 31.12.2025: 112 dager à 12,25 % = 691,64 kr
• 1.1.2026 – 30.6.2026: 181 dager à 12,00 % = 1 094,93 kr
• 1.7.2026 – 19.8.2026: 50 dager à 12,25 % = 308,77 kr
• Sum: 2 095,34 kr

Renten av sakskostnadene løper fra 26. mars 2026 til 19. august 2026, 147 rentedager:

• 26.3.2026 – 30.6.2026: 97 dager à 12,00 % = 87,49 kr
• 1.7.2026 – 19.8.2026: 50 dager à 12,25 % = 46,04 kr
• Sum: 133,53 kr

Post	Beløp
Hovedkrav	18 400,00 kr
Forsinkelsesrente av hovedkravet	2 095,34 kr
Sakskostnader	2 743,50 kr
Forsinkelsesrente av sakskostnadene	133,53 kr
Å betale 19. august 2026	23 372,37 kr

De 133,53 kronene står ikke i dommen. De kan likevel inndrives, fordi tvangsgrunnlaget omfatter dem etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd. Vil du prøve med dine egne beløp og datoer, ligger regnemaskinen på kalkulatoren.

Hva feil startdato koster

Regner kreditor renten fra domsavsigelsen 4. mars i stedet for fra oppfyllelsesfristens utløp 25. mars, blir sakskostnadsrenten 152,47 kroner i stedet for 133,53 — 18,94 kroner for mye. Regner han fra forkynnelsen 11. mars og glemmer de to ukene, blir den 146,16 kroner.

På et forliksrådskrav er beløpet lite. På en tingrettssak er det ikke det. Blir du dømt til å betale 187 500 kroner i sakskostnader med de samme datoene, er renten fram til 19. august 2026 9 125,85 kroner regnet riktig, og 10 420,37 kroner regnet fra domsdatoen. Forskjellen er 1 294,52 kroner for tre ukers feil.

Renten løper videre etter dommen — og satsen følger med

Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 fjerde ledd første punktum gir tvangsgrunnlaget virkning også «for den del av kravet som har oppstått etter grunnlaget», med den rentesatsen som gjelder etter forsinkelsesrenteloven §§ 3 og 4. Andre punktum er en verneregel: er det ikke sannsynliggjort om grunnlaget gir rett til alminnelig forsinkelsesrente eller forsinkelsesrente i forbrukerforhold, «beregnes kravet etter laveste sats».

Per i dag er det bare fastsatt én sats, som gjelder alle, så regelen har ingen praktisk virkning ennå. Men den ligger der og slår inn straks en egen forbrukersats blir fastsatt. Hvordan satsendringer virker på gamle krav, står i rentekrav i domsslutningen.

Det som ikke er avklart

To ting skal sies rett ut, fordi de gjelder nettopp denne regelen.

Namsfogdens egen kostnadsfastsettelse. Når namsfogden fastsetter saksøkerens sakskostnader i en tvangssak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, er det uklart om § 4-1 tredje ledd i seg selv gir grunnlag for forsinkelsesrente av det beløpet. Tredje ledd nevner bare bokstavene a, b, d og e i andre ledd, og en beslutning fra namsfogden passer ikke opplagt inn i noen av dem. Politiets blankett forutsetter at renter av «sakskostnader før denne forretning» kan kreves, men vi har ikke funnet en uttrykkelig hjemmel som bekrefter det for namsmannsfastsatte sakskostnader. Vi skriver derfor ikke at renten kan kreves der. Får du et slikt rentekrav, be om at hjemmelen oppgis.

Ingen dom er lest på startpunktet. Konklusjonen om at renten løper fra oppfyllelsesfristens utløp bygger på tre lovtekster — tvisteloven § 19-7, forsinkelsesrenteloven § 2 og tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd — sammenholdt med namsmyndighetenes egen blankett. Vi har ikke funnet noen avgjørelse fra Høyesterett eller lagmannsrett i åpne kilder som slår det fast. Rettskildebildet er entydig, men det er lovtekst, ikke rettspraksis.

Foreldes renten av sakskostnadene?

Sakskostnadskravet er bindende fastslått ved dom og får derfor en ny frist på ti år, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 2 første punktum. Renten har sin egen frist: «Fordring på senere forfalt rente eller selskapsutbytte foreldes likevel etter §§ 2 og 3» — altså tre år, jf. § 21 nr. 2 fjerde punktum.

Fra 1. januar 2026 gjelder likevel en ny regel der kreditor har tatt rettslig skritt. Foreldelsesloven § 21 nr. 5, tilføyd ved innkrevingsloven:

«Er foreldelse avbrutt etter §§ 15 til 19, løper ikke foreldelsesfristen for senere forfalte renter så lenge den rentebærende fordringen består.»

Er foreldelsen på hovedkravet avbrutt ved forliksklage, stevning eller utleggsbegjæring, står treårsfristen på rentene stille så lenge kravet består. Bygger avbruddet derimot bare på en erkjennelse etter § 14 — en avdragsavtale eller en delbetaling — gjelder ikke § 21 nr. 5, og treårsfristen løper som før. Se foreldelse av renter.

Toårsregelen når utlegget skal realiseres

Utleggspant er en panterett, og panteloven § 1-5 bokstav b setter en grense for hvor mye rente panteretten faktisk omfatter: «renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres».

Eldre renter er ikke pantesikret. Kravet består som pengekrav, men det står uten dekning i formuesgodet. På et sakskostnadskrav som har ligget med utleggspant i seks år, kan det gjelde to tredeler av det samlede rentekravet. Merk formuleringen: bestemmelsen sier hva panteretten omfatter, den er ikke en prioritetsregel.

Sjekkliste når du får kravet

1. Hva er forkynningsdatoen? Ikke domsdatoen — forkynningsdatoen.
2. Er rentestartdatoen for sakskostnadene satt til forkynningsdato pluss fjorten dager?
3. Er hovedkravets rente og sakskostnadenes rente holdt fra hverandre, med hver sin startdato?
4. Ligger sakskostnadsbeløpet innenfor rammen — i forliksrådet innenfor tvisteloven § 6-13?
5. Er inkassosalæret ført som sakskostnad? Det skal det ikke være.
6. Er påløpt rente lagt inn i noe beløp det så beregnes ny rente av?

Stemmer noe ikke, går klagen til namsfogden, som skal omgjøre selv om han finner den berettiget, og ellers sende den videre til tingretten, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Se også utleggsforretning og renter for hvordan renteberegningen skal framgå av namsboken.