Oppfyllelsesfristen: to uker fra forkynnelsen, ikke fra dommen

Får du en dom på å betale penger, setter retten en frist til å gjøre opp. For pengekrav er den fristen to uker, og den løper fra forkynnelsen — ikke fra den dagen dommen ble avsagt.

Forskjellen kan virke som en teknikalitet. Den er det ikke. Datoen bestemmer når kravet forfaller, når det kan tvangsfullbyrdes, og fra hvilken dag forsinkelsesrenten av sakskostnadene begynner å løpe.

Hva loven sier

Tvisteloven § 19-7 første ledd:

«Kan avgjørelsen fullbyrdes når den er avsagt, skal retten sette en frist for å oppfylle forpliktelsen. Fristen settes til en bestemt dato eller til et bestemt tidsrom regnet fra forkynnelsen. For pengeforpliktelser skal fristen være to uker fra forkynnelsen når ikke kravet forfaller senere.»

Tre ting ligger i denne ordlyden.

• Retten skal sette en frist. Det er ikke valgfritt der avgjørelsen kan fullbyrdes straks.
• To uker er ikke veiledende. For pengeforpliktelser sier loven at fristen «skal være» to uker.
• Forbeholdet «når ikke kravet forfaller senere». Gjelder dommen en betalingsforpliktelse som først forfaller på et senere tidspunkt — for eksempel et avdrag som ikke er kommet ennå — er det den senere forfallsdagen som gjelder. Dommen framskynder ikke forfallet.

Andre ledd gjelder alt annet enn dette: «For øvrig fastsetter retten en frist regnet fra avgjørelsen er rettskraftig, dersom rettsmiddelfristen ikke gir tilstrekkelig tid til å oppfylle pålegget.» Tredje ledd tar seg av betingede forpliktelser — da fastsetter retten hvilken betingelse som må inntre før avgjørelsen kan fullbyrdes.

Hvorfor forkynnelsen og ikke domsavsigelsen?

Fordi fristen skal gi deg reell tid til å betale, og den tiden kan ikke begynne før du vet at dommen finnes. Forkynnelsen er den formelle underretningen om avgjørelsen. Mellom avsigelse og forkynnelse går det alt fra et par dager til flere uker.

Praktisk følge: oppfyllelsesfristen kan ikke leses ut av dommen alene. Du trenger forkynningsdatoen. Har du fått dommen digitalt, står tidspunktet i meldingen; har du fått den i posten, står det i forkynningsdokumentet.

Hendelse	Dato
Dommen avsagt	4. mars 2026
Dommen forkynt	11. mars 2026
Oppfyllelsesfristen løper ut	25. mars 2026
Første rentedag på sakskostnadene	26. mars 2026

Derfor er datoen utgangspunktet for renten på sakskostnadene

Forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd andre punktum sier at renten løper «fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien». Oppfyllelsesfristen etter tvisteloven § 19-7 er nettopp en slik forhåndsfastsatt forfallsdag for sakskostnadskravet. Fra den dagen fristen er ute, er kravet misligholdt, og renten løper.

At renten faktisk kan inndrives, følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd: et tvangsgrunnlag som fastsetter sakskostnader, omfatter også forsinkelsesrente av kravet — uten at dommen sier noe om det. Hele den regelen, med regneeksempler, står i renter av saksomkostninger.

Merk at dette gjelder sakskostnadene. Hovedkravet har sin egen, langt tidligere startdato — forfallsdagen på fakturaen, eller 30 dager etter at skriftlig påkrav ble sendt. De to postene skal derfor ha ulike fra-datoer i oppstillingen. Har de samme dato, er noe galt. Regn gjerne etter i kalkulatoren.

Hva skjer hvis dommen angripes?

Oppfyllelsesfristen løper videre. Verken en anke, en stevning til tingretten over en forliksrådsdom eller en begjæring om oppfriskning stanser fristen av seg selv, og ingen av dem stanser renten.

Tvangsfullbyrdelsen er derimot delt i to:

• Utleggspant kan begjæres så snart oppfyllelsesfristen er oversittet, selv om dommen ikke er rettskraftig. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12: «Lyder en dom på betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet, selv om dommen ikke er rettskraftig. Dersom saksøkte stiller sikkerhet, kan utlegg likevel ikke begjæres før dommen er rettskraftig.»
• Utleggstrekk i lønn må vente. «Dekning ved utleggstrekk kan ikke besluttes etter et alminnelig tvangsgrunnlag før grunnlaget er rettskraftig», jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 femte ledd.

En avgjørelse er rettskraftig «når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler», jf. tvisteloven § 19-14 første ledd. For en dom fra forliksrådet er fristen for å ta ut stevning til tingretten én måned, jf. tvisteloven § 6-14 første ledd. Etter en fraværsdom kan du i stedet kreve oppfriskning innen samme frist — se fraværsdom og renter.

Blir dommen opphevet eller endret, faller grunnlaget for både kravet og renten bort så langt endringen rekker. Blir den stående, har renten løpt hele veien. Det er den regnestykket du bør sette opp før du velger å bruke rettsmiddelet framfor å betale. Søstersiden vår om forliksrådet har en egen gjennomgang av tvangskraft og oppfyllelsesfrist.

Hva som skjer dagen etter at fristen er ute

Da kan kreditor sende utleggsbegjæring. Det utløser to nye poster som kan kreves dekket av deg: gebyret for begjæringen, som er 0,69 rettsgebyr — 928 kroner i 2026, jf. rettsgebyrloven § 14 første ledd — og salær for skrivingen av begjæringen, som er begrenset til et halvt rettsgebyr, 672,50 kroner.

Etter formelen i politiets egen utleggsblankett renteberegnes også disse postene «fra oppfyllelsesfristens dato». Den ene datoen styrer altså tre ting samtidig: forfallet på sakskostnadene, adgangen til å begjære utlegg, og rentestarten på kostnadene ved selve utleggssaken.

Betaler du på siste dag, slipper du renten

Kommer betalingen innen fristen, påløper det ingen forsinkelsesrente av sakskostnadene i det hele tatt. Renten forutsetter at kravet «ikke innfris ved forfall», jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd. To uker er kort, men det er en reell mulighet til å stanse den ene renteposten helt — også når du ikke klarer å gjøre opp hovedkravet.

Skal du gjøre det, sørg for at innbetalingen tydelig merkes som betaling av sakskostnadene. Hvilken del av et sammensatt krav en frivillig innbetaling dekker, er ikke lovregulert, og en umerket innbetaling kan bli ført på en annen post enn den du tenkte. Formuleringen av rentekravet i selve dommen er behandlet i rentekrav i domsslutningen.