Formelen er triviell: saldo × årssats × antall rentedager delt på dagsgrunnlaget. Det er de to siste leddene folk regner feil på.
Rentedagene er den rene differansen mellom forfallsdato og betalingsdato — ikke begge dagene medregnet. Forfall 1. mars og betaling 19. august 2026 gir 171 dager, ikke 172. Dagsgrunnlaget er 365, eller 366 når satsperiodens startår er skuddår, og altså ikke året dagene faktisk faller i. Det er ikke 360. Justisdepartementets lovavdeling avviste bankkonvensjonen i en tolkningsuttalelse i 2006.
Et konkret svar til å kontrollere mot: 10 000 kroner som forfalt 1. mars 2026 og ble betalt 19. august samme år, gir 565,62 kroner i forsinkelsesrente — 121 dager til 12,00 % og 50 dager til 12,25 %, med hver delperiode avrundet til to desimaler før de summeres. Får inkassobyrået et annet tall, er det verdt å spørre hvorfor.
Ingen lov fastsetter forresten dagsgrunnlaget. Det er praksis, og kalkulatoren vår gir de samme tallene som Finanstilsynets egen.
Slik regner du
Slik regner du forsinkelsesrente — hele metoden, steg for steg
Forsinkelsesrente er ett lite regnestykke, gjentatt én gang for hver rentesats kravet har stått ubetalt gjennom. Kan du telle dager og slå opp en sats, kan du kontrollere ethvert rentekrav du får.
Dagrente og dagtelling: 365 eller 366, og hvilke dager teller?
Ingen lov sier hvor mange dager et rentår har. Svaret kommer fra en tolkningsuttalelse fra 2006 og fra Finanstilsynets kalkulator — og det har to særegenheter du må kjenne for å treffe riktig beløp.
Regne over flere satsperioder: slik deler du opp et gammelt krav
Satsen som gjaldt da fakturaen forfalt, følger ikke med kravet videre. Hvert halvårsskifte overtar en ny sats, også for gjeld som har ligget i årevis, og også for krav som er fastsatt i dom.
Delbetaling og dekning
Dekningsrekkefølge: hva går innbetalingen din egentlig til?
Det finnes ingen «renter først»-regel i norsk rett. Likevel er det slik de fleste inkassosaker føres, og forskjellen kan være tusenvis av kroner på et krav du uansett skal betale.
Delbetaling og avdragsordning: slik regnes renten når du betaler litt om gangen
Et avdrag flytter renteberegningen ned et trinn fra dagen etter at pengene er betalt. Er avdraget mindre enn renten som påløper i samme periode, skjer det motsatte.
Slik krever du at innbetalingen dekker hovedstolen først
Kravet må være skriftlig, det må være framsatt før eller samtidig med betalingen, og det må gjelde hver enkelt innbetaling. Ellers bestemmer mottakeren.
Fallgruver i regnestykket
Sju feil som gjør rentekravet for høyt — og hva hver av dem koster
Feilene i et rentekrav er sjelden kreative. Det er de samme sju som går igjen, de peker nesten alltid samme vei, og alle sammen kan påvises med en kalkulator og et par datoer.
For høy rente? Slik går du fram, steg for steg
Rentekrav regnes feil oftere enn folk tror, og feilen er sjelden bare renten. Ligger et gebyr i hovedstolen, er både renten og salæret galt.