For høy rente? Slik går du fram, steg for steg

Begynn med å be om tallene. Du kan ikke bestride en renteberegning du ikke har sett, og et sluttbeløp uten oppdeling er ikke en renteberegning.

Steg 1: krev en spesifisert oppstilling

Inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c krever at betalingsoppfordringen angir «kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader». Har du bare fått et totalbeløp, be skriftlig om dette:

• Hovedstolen slik den var ved forfall, uten gebyrer og uten renter.
• Forfallsdatoen, og hva den bygger på — avtalt forfallsdag eller påkrav med 30 dagers frist.
• Rentesatsen for hver satsperiode, med antall rentedager i hver.
• Hvert gebyr for seg, med dato og hjemmel.
• Hver innbetaling du har gjort, med dato og hva den ble ført mot.

Ordlyd du kan bruke, ligger i krev spesifisert oppstilling.

Steg 2: regn etter selv

Formelen er saldo × årssats × rentedager / dagsgrunnlag, per satsperiode. Fire ting avgjør nesten alltid utfallet:

1. Første rentedag er dagen etter forfall. Forfallsdagen telles ikke. Finansklagenemnda Inkasso slo dette fast i uttalelse 2019-735: «fra forfallsdag» må forstås synonymt med «etter utløpet av».
2. Dagsgrunnlaget er 365 — eller 366 hvis satsperiodens startår er et skuddår. Aldri tolv like måneder à 30 dager.
3. Perioden deles bare ved satsendring, altså 1. januar og 1. juli, ikke ved årsskiftet alene.
4. Grunnlaget er hovedstolen, og det skal ligge fast gjennom hele perioden. Har hovedstolen vokst underveis, er noe galt.

Legg tallene inn i kalkulatoren og sammenlign. Avvik på noen kroner skyldes som regel avrunding per delperiode. Avvik på hundrevis av kroner skyldes noe annet, og gjennomgangen i vanlige feil i renteberegning viser hva.

Steg 3: skriv innsigelsen

Innsigelsen skal være skriftlig, den skal si hva du bestrider og hvorfor, og den skal inneholde ditt eget regnestykke. «Jeg mener beløpet er for høyt» er ikke en innsigelse. «Renten er beregnet fra fakturadato 3. mars i stedet for fra forfall 17. mars, og 14 dagers rente à 6,71 kroner skal derfor trekkes fra» er det.

Innsigelsen har to virkninger du bør kjenne. Finanstilsynets rundskriv 20/2016 sier det slik:

«Dersom det blir fremsatt en innsigelse mot et krav og innsigelsen ikke er åpenbart uholdbar (fremsatt i forhalingshensikt), må inkassator stanse den utenrettslige inndrivingen. Alle innsigelser skal besvares av inkassator innen rimelig tid.»

Blir kravet fortsatt bestridt, må inndrivingen skje rettslig — normalt ved forliksklage. Den andre virkningen ligger i inkassoloven § 17 andre ledd: kostnadene «kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk», og det gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsen ble satt fram.

Bestrider du selve grunnlaget for kravet og ikke bare renten, er reglene noe andre — se omtvistet krav og renter.

Steg 4: klag til Finansklagenemnda Inkasso

Nemnda holder til på finkn.no. Den behandler bare klager fra forbrukere, og bare mot foretak som er tilsluttet ordningen. I 2024 ble 640 saker ferdigbehandlet i sekretariatet og 20 saker behandlet i nemnd. Bare nemndas uttalelser publiseres.

Én begrensning må du kjenne før du skriver klagen. Nemndas kompetanse gjelder forpliktelser etter inkassoloven, og plikten til å betale forsinkelsesrente er ikke en slik forpliktelse. I sak 2022-882 avviste nemnda derfor en klage som gjaldt lemping av forsinkelsesrenter. Nemnda kan altså som hovedregel ikke overprøve selve rentekravet — bare inkassokostnadene og om inndrivingen har vært i strid med god inkassoskikk.

Renteberegningen kommer likevel inn bakveien, og det er slik du skal formulere klagen. Nemnda uttalte i 2019-735:

«Nemnda er i utgangspunktet enig med klager i at det er i strid med god inkassoskikk å kreve forsinkelsesrente for et lengre tidsrom enn det som er lovlig fordi det vil innebære et urimelig påtrykk og påføre skyldneren skade ved at det betales for mye.»

Skriv altså klagen som et spørsmål om god inkassoskikk og om inndrivingskostnadene, med renteberegningen som bevis. Mer om utformingen står i klage på rentekrav.

Hvor stort dette problemet faktisk er

Finanstilsynet la 7. desember 2023 fram rapporten «Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen». Ti finansforetak var omfattet, og feilene hadde berørt mer enn 40 000 saker og «flere titalls millioner kroner». For de fleste oppsto feilen i 2018; for noen så langt tilbake som 2009.

Kjernen var ikke renten alene. Purregebyr — og i minst ett tilfelle også forsinkelsesrenter — ble lagt inn i hovedstolen før saken ble sendt til inkassoforetaket. Da ble hovedkravet for høyt, renten ble regnet av et for høyt grunnlag, og kravet kunne havne i et høyere salærtrinn. Tilsynet illustrerte det med satsene som gjaldt den gangen: et krav som passerte 10 000-kronersgrensen på grunn av det tillagte gebyret, ga dobbelt salær.

Konklusjonen er hardere enn de fleste tror:

«Det er dermed ikke tilstrekkelig å bare nedjustere eller tilbakebetale feilaktig belastet beløp, fordi foretakets rett til å kreve salær har bortfalt på bakgrunn av inndrivelse i strid med god inkassoskikk.»

Hjemmelen er inkassoloven § 17 fjerde ledd. Tilsynet presiserte at det er tilstrekkelig at god inkassoskikk objektivt er overtrådt — det stilles ikke krav om skyld, og overfor skyldneren spiller det ingen rolle om feilen oppsto hos kravshaveren eller hos inkassoforetaket. Er beregningen gjort feil, faller salærkravet altså bort. Det holder ikke å sette det ned.

Hva skjer med saken mens du klager?

• Renten løper videre på den delen av kravet som er riktig. En innsigelse stopper ikke renteberegningen i seg selv.
• Den utenrettslige inndrivingen skal stanses så lenge innsigelsen ikke er åpenbart uholdbar, jf. rundskriv 20/2016.
• Kreditor kan gå rettens vei. Fastholdes kravet, er forliksrådet neste stopp, og der må du fremme innsigelsen på nytt.
• Betaler du «litt på konto» underveis, kan det være en erkjennelse som avbryter foreldelsen. Betaler du likevel, merk innbetalingen — se dekningsrekkefølge.

Er du i tvil om beløpet, men sikker på at du skylder noe: betal den delen du er enig i, med skriftlig forbehold om resten. Da stopper du renten på den delen, uten å erkjenne kravet du bestrider.