Sju feil som gjør rentekravet for høyt — og hva hver av dem koster
Feilene i et rentekrav er sjelden kreative. Det er de samme sju som går igjen, de peker nesten alltid samme vei, og alle sammen kan påvises med en kalkulator og et par datoer.
Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Et rentekrav er en påstand med et regnestykke bak. Regnestykket har du rett til å se, og når du ser det, er feilene lette å kjenne igjen. Her er de sju som faktisk forekommer i kravbrev, med prislapp.
1. Renten er regnet fra fakturadatoen
Feilen: renten starter den dagen fakturaen ble skrevet, ikke den dagen den forfalt. Forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd sier at renten løper fra forfallsdag. Fram til forfall er du ikke forsinket med noe som helst.
Hva det koster: like mye som betalingsfristen er lang. En faktura på 10 000 kr skrevet 1. mars 2026 med forfall 15. mars, betalt 19. august, gir riktig 519,59 kr i rente. Regner kreditor fra 1. mars, blir det 565,62 — 46,03 kr for mye, av fjorten dager du hadde full rett til å bruke. På 100 000 kr og tretti dagers frist snakker vi om nesten tusen kroner.
Slik påviser du den: finn forfallsdatoen på originalfakturaen og sammenlign med «rente fra»-datoen i kravbrevet. Er de ulike, er saken avgjort. Merk at 30-dagersregelen i § 2 er noe helt annet: den gjelder bare når det ikke er avtalt forfallsdag i forveien, og den kan aldri legges oppå en forfallsdato som allerede står på fakturaen.
2. Én dag for mye eller for lite
Feilen: begge endedagene er telt med. Antall rentedager er den rene differansen mellom forfallsdato og betalingsdato — forfall 1. mars og betaling 19. august 2026 er 171 dager, ikke 172.
Hva det koster: én dagsrente. På 10 000 kr til 12,25 % er det 3,36 kr. På 250 000 kr er det 83,90 kr. Sjelden nok til å slåss om alene, men det er den beste indikatoren på at ingen har kontrollregnet, og der det er én slurvefeil er det gjerne flere.
Slik påviser du den: legg sammen dagene i alle delperiodene og se om summen er lik betalingsdato minus forfallsdato. Går det ikke opp, er noe galt.
3. Samme sats gjennom hele perioden
Feilen: hele perioden er regnet med den satsen som gjaldt da kravet forfalt — eller med dagens sats bakover i tid. Begge deler er galt. Satsen endres 1. januar og 1. juli, og endringen får virkning også for krav som allerede løper rente, jf. § 3 første ledd tredje punktum.
Hva det koster: et krav på 250 000 kr som forfalt 1. januar 2024 og ble betalt 1. januar 2026, gir riktig 62 181,74 kr fordelt på fem delperioder. Regnes alt med forfallssatsen på 12,50 %, blir det 62 585,62 — 403,88 kr for mye. Regnes alt med 12,00 %, blir det 60 082,19, altså drøyt to tusen kroner for lite.
Slik påviser du den: tell hvor mange 1. januar og 1. juli som ligger mellom forfall og betaling. Har kravbrevet færre delperioder enn det, mangler det rader. Hele oppdelingen står i regne over flere satsperioder.
4. Året er satt til 360 dager
Feilen: bankenes gamle 30/360-konvensjon brukt på et norsk krav. Den er feil her. Lovavdelingen vurderte spørsmålet uttrykkelig i tolkningsuttalelse 26. juni 2006 (ref. 2005/4292) og landet på kalenderåret, altså 365 eller 366 dager. Danmark bruker 30/360; Norge gjør det ikke.
Hva det koster: 1,39 % for mye, hver gang. På eksempelet med 10 000 kr fra 1. mars til 19. august 2026 blir det 573,47 i stedet for 565,62 kr. På 250 000 kr over to år blir det 950,21 kr for mye.
Slik påviser du den: se etter delperioder som er nøyaktig 30, 90 eller 180 dager lange på datoer som ikke går opp i det. Eller regn ut én delperiode selv med 365 i nevneren og sammenlign.
5. Gebyrer og salær er lagt inn i hovedstolen
Feilen: purregebyret på 38 kr og inkassosalæret er slått sammen med hovedkravet før renten regnes. Inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c krever det motsatte: betalingsoppfordringen skal angi kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader. Renten er et tilleggskrav ved siden av hovedkravet, ikke en del av det.
Hva det koster, del én: 10 000 kr i hovedstol pluss 38 i purregebyr og 750 i salær, alt regnet som ett beløp fra 1. mars til 19. august 2026, gir 610,19 kr i rente mot riktige 565,62. 44,57 kr for mye.
Hva det koster, del to — og her blir det alvor: salærsatsene er trappetrinn etter hovedkravets størrelse. Et krav på 9 980 kr som skyves til 10 018 av et purregebyr, hopper over 10 000-grensen. Maksimalsatsen for en enkel sak går da fra 600 til 1 200 kr, og for en tung sak fra 1 200 til 2 400. Ett gebyr på 38 kr kan altså koste deg 1 200 kroner i ekstra salær.
Dette er ikke et konstruert eksempel. Finanstilsynet gjennomgikk over 40 000 saker hos ti finansforetak i rapporten «Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen» 7. desember 2023, der kjernen var nettopp at purregebyr var lagt inn i hovedstolen og ga feil salærtrinn. Tilsynets konklusjon var hardere enn mange tror: salærkravet bortfaller etter inkassoloven § 17 fjerde ledd. Det holder ikke å nedjustere.
Slik påviser du den: sammenlign hovedstolen i kravbrevet med beløpet på originalfakturaen. Er den høyere, er noe lagt inn som ikke hører hjemme der. Sjekk samtidig at forsinkelsesrenter påløpt etter forfall ikke er tatt med når salærtrinnet ble bestemt — det skal de ikke være, jf. inkassoforskriften § 2-2 tredje ledd.
6. Det er regnet rente av renten
Feilen: påløpt forsinkelsesrente legges til hovedstolen ved hvert halvårsskifte, og neste periode regnes av det økte beløpet. Hovedstolen skal være konstant gjennom hele beregningen.
Det finnes ingen bestemmelse i forsinkelsesrenteloven som uttrykkelig forbyr dette, og du skal ikke påstå at det gjør det. Begrunnelsen ligger et annet sted: loven gir rente av det forfalte kravet, og inkassoloven forutsetter at hovedkrav og tilleggskrav holdes atskilt. Finanstilsynet behandlet det som brudd på god inkassoskikk i 2023-rapporten. Nyansene står i renter av renter.
Hva det koster: 100 000 kr fra 1. januar 2024 til 1. januar 2026 gir riktig 24 872,69 kr. Med kapitalisering hvert halvår blir det 27 292,70 — 2 420,01 kr for mye, og forskjellen vokser med tiden.
Slik påviser du den: se på beregningsgrunnlaget i hver rad. Er det samme tall hele veien? Stiger det fra rad til rad, er renten kapitalisert. Merk skillet mot et løpende kredittkort: der kapitaliseres renten inn i saldoen mens kreditten består, og det hviler på kredittavtalen. Det er noe annet enn et forfalt krav under inndriving.
7. Delbetalingene er ikke trukket fra
Feilen: du har betalt avdrag underveis, men renten er regnet av hele det opprinnelige beløpet helt fram til siste innbetaling. Renten skal regnes av restsaldoen fra og med dagen etter hver delbetaling.
Hva det koster: et krav på 50 000 kr som forfalt 1. februar 2026, med avdrag på 20 000 kr 15. april, 20 000 kr 1. juli og resten 19. august, gir riktig 2 124,11 kr i rente. Regnes hele perioden av 50 000 kr, blir det 3 288,36 — 1 164,25 kr for mye. Dette er den dyreste feilen på listen, og den er også den vanligste i saker med avdragsordning.
Slik påviser du den: sett opp dine egne innbetalingsdatoer mot delperiodene i kravbrevet. Skal saldoen falle, må det være en ny rad rett etter hver innbetaling. Men vær oppmerksom på forspørsmålet: gikk avdraget til hovedstolen i det hele tatt? Det avgjøres av dekningsrekkefølgen, og gikk pengene til salær og renter, står hovedstolen urørt og fortsetter å bære rente. Framgangsmåten ved avdrag står i delbetaling og avdragsordning.
Feilene peker sjelden i din favør
Fem av de sju kan bare gjøre kravet for høyt. De to andre — dagtellingen og satsvalget — kan i prinsippet bomme begge veier, men i praksis er det som regel oppover. Det er ikke nødvendigvis uredelighet — det er systemer som er satt opp én gang og aldri kontrollregnet, og feil som ingen oppdager fordi nesten ingen regner etter. Det er derfor det lønner seg å gjøre det.
Tips: regn ut ditt eget svar først, med kalkulatoren eller for hånd etter metoden steg for steg. Be deretter om en spesifisert oppstilling og legg de to ved siden av hverandre. Da diskuterer dere tall, ikke inntrykk.
Når du har funnet feilen
Skriv til kreditor eller inkassoforetaket med tre ting: hvilken dato eller sats du mener er gal, hva den riktige er, og hva differansen utgjør i kroner. Vedlegg din egen oppstilling delperiode for delperiode. Et konkret avvik i kroner er langt vanskeligere å avfeie enn en påstand om at «beløpet virker høyt».
Hva du gjør videre, og hvor du klager hvis kravet ikke rettes, står i for høy rente — hva gjør du. Søstersiden vår gjeldsoffer.info har også en gjennomgang av hvordan du bestrider et krav formelt.
Ofte stilte spørsmål
Fra hvilken dato skal renten løpe — fakturadato eller forfallsdato?
Forfallsdato. Fram til forfall er du ikke forsinket. Med fjorten dagers betalingsfrist på en faktura på 10 000 kr utgjør forskjellen rundt 46 kroner over et halvt år.
Kan de regne rente av purregebyret og inkassosalæret?
Gebyrer og salær er selvstendige krav og kan bære rente som sådan, men de skal aldri legges inn i hovedstolen. Skjer det, blir både renten og salærtrinnet feil, og salærkravet kan falle helt bort.
Hvordan vet jeg at inkassobyrået har brukt riktig sats?
Tell halvårsskiftene mellom forfall og betaling. Har kravet passert et 1. januar eller 1. juli, skal oppstillingen ha en egen rad for hver satsperiode. Én sats over flere år er alltid galt.
Jeg har betalt avdrag — hvorfor er renten like høy?
Enten er avdragene ikke trukket fra før renten ble regnet, eller så gikk de til salær og renter i stedet for til hovedstolen. Be om å få se hva hver innbetaling er avregnet mot.
Er noen få kroners avvik verdt å ta opp?
Ett øre er avrunding og kan du la ligge. Noen kroner er som regel én dag. Men be likevel om oppstillingen: der det er én uoppdaget feil, er det ofte to.
Hva om kravet er for lavt beregnet i min favør?
Da skylder du fortsatt det riktige beløpet. Kreditor kan korrigere, så lenge kravet ikke er foreldet eller ettergitt. Å basere seg på en regnefeil er ingen god plan.
Kilder
- Forsinkelsesrenteloven § 2 (renten løper fra forfallsdag)
- Forsinkelsesrenteloven § 3 (satsendring gjelder også eldre krav)
- Inkassoloven § 10 (hovedkrav og tilleggskrav skal spesifiseres hver for seg)
- Inkassoforskriften (maksimalsatser og beløpsintervaller)
- Finanstilsynet: Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen (7.12.2023)
- Finanstilsynet: Oversikt over utenrettslige inndrivingskostnader
- Lovavdelingens tolkningsuttalelse 26.6.2006 om antall rentedager
- Finanstilsynet: Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.