Hopp til hovedinnhold

Renter av renter: kan de kreve rente av rentekravet?

Hovedstolen er beregningsgrunnlaget, og den skal være det samme tallet i desember som i januar. Vokser den av seg selv i oppstillingen din, er noe galt.

Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Det beregnes ikke forsinkelsesrente av påløpt forsinkelsesrente. Renten løper av hovedstolen, og hovedstolen ligger fast gjennom hele inndrivingen med mindre du betaler avdrag på den. Konklusjonen er sikker. Begrunnelsen er en annen enn folk tror.

Hvorfor svaret er nei

Ikke fordi noen bestemmelse sier det. Vi har lest hele forsinkelsesrenteloven, forskrift 25. juni 2026 nr. 1372, finansavtaleloven og inkassoloven. Ingen av dem nevner rente av rente, kapitalisering eller renteberegning av rentekravet. Det finnes ingen paragraf å vise til.

Svaret følger i stedet av to ting.

Loven gir rente av kravet, ikke av renten. Forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd første punktum: «Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall.» Renteplikten er knyttet til det forfalte pengekravet. Renter krever et særskilt rettsgrunnlag i norsk rett, enten lov eller avtale. Er det ingen hjemmel for å beregne rente av rentekravet, finnes den ikke. Fravær av hjemmel er svaret.

Loven forutsetter at hovedkrav og rentekrav holdes atskilt. Inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c krever at betalingsoppfordringen angir «kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader». Bokstav d krever i tillegg at det oppgis «hvilken sats for forsinkelsesrente som i tilfelle er brukt og dato det er beregnet forsinkelsesrente fra».

Renten er altså et tilleggskrav ved siden av hovedkravet, ikke en del av det. Det er denne atskillelsen som i praksis gjør at grunnlaget ikke vokser.

Kort fakta: vi har ikke funnet noen bestemmelse som uttrykkelig avskjærer rente av rente. Resultatet følger av at renteplikten knytter seg til kravet, av inkassolovens skille mellom hovedkrav og tilleggskrav, og av Finanstilsynets tilsynspraksis.

Slik ser det ut i et regnestykke

Ta en hovedstol på 250 000 kroner som forfalt 1. januar 2024 og fortsatt sto ubetalt 1. januar 2026. Renten for de to årene er 62 181,74 kroner, fordelt på fem satsperioder.

Det avgjørende er hva hvert delregnestykke ble gjort av. Beløpet var 250 000 kroner i hver eneste periode, også i den siste. Hadde renten blitt kapitalisert ved hvert halvårsskifte, ville grunnlaget vokst til over 265 000 kroner mot slutten, og totalen blitt flere tusen kroner høyere. En kalkulator som gjør det, gir feil svar. Vår kalkulator holder grunnlaget konstant, og det samme gjør Finanstilsynets egen.

Praktisk kontrollpunkt: i en oppstilling fra et inkassoforetak skal linjen «hovedstol» vise samme tall over tid. Vokser den uten at du har fått en forklaring, er det den linjen du skal spørre om. Se krev spesifisert oppstilling.

Skillet mot løpende kreditt

Dette er stedet flest går seg vill, og forskjellen er reell.

Forfalt krav under inndrivingLøpende kredittkort eller rammekreditt
GrunnlagHovedstolen, låstBenyttet kreditt, som endrer seg
Ubetalt renteStår som eget tilleggskravKapitaliseres inn i saldoen
RettsgrunnlagForsinkelsesrentelovenKredittavtalen

På et løpende kredittkort legges ubetalt kredittrente normalt til brukt kreditt ved terminavregningen, og neste måneds rente regnes av den økte saldoen. Det er ikke forsinkelsesrente av forsinkelsesrente. Det er avtalt kredittrente av en saldo som har vokst, og grunnlaget er kredittavtalen.

Når rammekreditten misligholdes, sies opp og sendes til inkasso, låses saldoen som hovedstol. Da stopper kapitaliseringen. Videre rente er forsinkelsesrente, eller den løpende avtalte renten etter § 3 andre ledd, av den fastlåste hovedstolen. Se avtalt høyere rente og kredittkort og forsinkelsesrente.

Tilsynssaken som viser hva feilen koster

Finanstilsynet la 7. desember 2023 fram rapporten «Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen». Den gjaldt ti finansforetak og over 40 000 saker, og «flere titalls millioner kroner».

Kjernen var akkurat dette: gebyrer og renter var blitt lagt inn i hovedstolen i stedet for å stå som tillegg til den. Fra Finanstilsynets likelydende brev til inkassoforetakene, gjengitt i rapporten:

«Feilen har oppstått som følge av at gebyr og renter – av ulike årsaker – har blitt inkludert i hovedstolen, i stedet for at dette skal fremgå som tillegg til hovedstolen.»

Konsekvensen var ikke bare kosmetisk. Inkassosalæret er trappetrinnsberegnet etter hovedkravets størrelse. Et purregebyr feilplassert i hovedstolen kunne løfte kravet over et trinn, slik at skyldneren ble avkrevd dobbelt salær. Purregebyret er i dag 38 kroner — 1/20 av inkassosatsen på 750 kroner er 37,50, og inkassoforskriften § 1-2 avrunder til nærmeste krone — og det skal stå som en egen post.

Finanstilsynets konklusjon er hardere enn de fleste tror: dette var brudd på god inkassoskikk, og salærkravet bortfaller etter inkassoloven § 17 fjerde ledd. Det holder altså ikke å nedjustere salæret til riktig trinn. Skyldnerne hadde krav på tilbakebetaling av purregebyr, utenrettslige omkostninger og renter av disse.

Gebyrer og salær bærer selv rente, som egne krav

Det er en vanlig misforståelse at gebyrer og salær er rentefrie. Finanstilsynet skriver i samme rapport at «i tillegg påløper det forsinkelsesrenter på salæret». Poenget er ikke at de er rentefrie, men at de skal beregnes som selvstendige krav ved siden av hovedstolen, ikke smeltes inn i den.

Hvilken forfallsdato som gjelder for selve gebyret eller salæret, har vi ikke funnet skriftfestet i en offentlig kilde. Det bør du be kreditor dokumentere om det utgjør et vesentlig beløp i din sak.

To tilfeller der grunnlaget lovlig blir større

  1. Dom. Blir rentene fastslått som en del av et samlet beløp i en dom, er det den nye summen renten løper av. Rettsgrunnlaget er da dommen, ikke forsinkelsesrenteloven.
  2. Ny avtale. Inngår dere en nedbetalingsavtale der påløpt rente legges til hovedstolen, er det den nye hovedstolen som forrentes. Rettsgrunnlaget er avtalen. Les nøye før du signerer noe slikt, og regn på hva det koster deg over avtalens løpetid.

Pass på: et inkassoforetak kan ikke på egen hånd legge påløpt rente til hovedstolen og regne videre av summen. Skal grunnlaget endres, må det ha grunnlag i en dom eller i en avtale du faktisk har inngått.

Om nemndspraksis: det finnes ingen

Vi har gjennomgått samtlige 241 publiserte uttalelser fra Finansklagenemnda Inkasso. Rentesrente gir null treff. Det er verdt å vite når noen påberoper seg «fast nemndspraksis» på dette punktet: den finnes ikke, verken for eller mot.

Det finnes heller ingen åpent tilgjengelig høyesterettsavgjørelse vi har kunnet lese i primærkilden om spørsmålet. Eldre avgjørelser omtales i juridisk teori, men ligger bak betalingsmur og skal derfor ikke siteres her. Konklusjonen står støtt på hjemmelsargumentet alene.

Er du usikker på om oppstillingen din er riktig, går vanlige feil i renteberegning gjennom de andre feilene som gir for høyt beløp.

Ofte stilte spørsmål

Kan inkassobyrået legge påløpt rente til hovedstolen?

Nei, ikke på egen hånd. Hovedstolen skal stå som eget tall, og renten som et tilleggskrav ved siden av. Skal grunnlaget endres, må det bygge på en dom eller på en avtale du har inngått.

Hvorfor vokser kredittkortsaldoen min da?

Fordi et løpende kredittforhold kapitaliserer ubetalt kredittrente inn i saldoen etter kredittavtalens egne vilkår. Det er noe annet enn forsinkelsesrente av forsinkelsesrente, og det stopper når kreditten sies opp og saken går til inkasso.

Er det rentefritt på inkassosalæret og purregebyret?

Nei. Finanstilsynet bekrefter at det påløper forsinkelsesrenter også på salæret. Forskjellen er at gebyrer og salær skal beregnes som selvstendige krav ved siden av hovedstolen, ikke legges inn i den.

Hvordan ser jeg om de har gjort feil?

Sammenlign hovedstolen i to oppstillinger med noen måneders mellomrom. Har du ikke betalt avdrag, skal tallet være uendret. Har det vokst, be om en skriftlig forklaring på hva økningen består i.

Hva skjer hvis byrået har lagt gebyret inn i hovedstolen?

Da kan salærkravet bortfalle helt etter inkassoloven § 17 fjerde ledd, ikke bare nedjusteres. Det var Finanstilsynets konklusjon i tilsynssaken fra desember 2023, som omfattet over 40 000 saker.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.