Kan forsinkelsesrenten frafalles?

Ja. En kreditor kan når som helst si fra seg hele eller deler av rentekravet, ensidig eller som del av en avtale. Det finnes ingen regel som tvinger noen til å kreve inn renter de har krav på. Spørsmålet i praksis er sjelden om det er lov, men om du får det til.

Hvordan et frafall blir bindende

Et rentefrafall er en ensidig disposisjon fra kreditors side. Skattemyndighetenes egen forvaltningspraksis beskriver terskelen presist: en ettergivelse fra en enkeltkreditor anses gjennomført «når en rettslig bindende viljeserklæring om dette er kommet frem til skyldneren».

To ting følger av det, og begge er praktiske:

• Det holder ikke at kreditor har avskrevet kravet som tapt i regnskapet. En tapsføring er en intern bokføringsdisposisjon, ikke en beskjed til deg. Kravet består.
• Du bør ha det skriftlig. «Vi slipper rentene hvis du betaler hovedstolen» sagt i telefonen er vanskelig å bevise et halvår senere, når saken er overført til en ny saksbehandler eller solgt videre til en annen kreditor.

Be om en e-post eller et brev som sier hvilket beløp som frafalles, på hvilket krav, og om frafallet er betinget av at du betaler resten innen en dato.

Kan du kreve at renten frafalles?

Nei, ikke som et alminnelig utgangspunkt. Skylder du pengene og har betalt for sent, har kreditor krav på renten. Men to bestemmelser i forsinkelsesrenteloven gir deg noe annet enn en gunst, og de blandes ofte sammen med forhandlinger. De er rettigheter.

§ 2 andre ledd: er forsinkelsen kreditors egen skyld, skal det ikke svares rente

Ordlyden er kategorisk:

«Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side.»

Legg merke til «skal ikke». Dette er ikke en kan-regel og ikke en rimelighetsvurdering. Er det kreditors eget forhold som gjorde at du ikke fikk betalt, faller renten bort for den perioden forsinkelsen skyldes ham.

Typiske tilfeller:

• Fakturaen ble aldri sendt, eller ble sendt til feil adresse fordi kreditor ikke oppdaterte opplysningene sine.
• Kontonummeret eller KID-nummeret på fakturaen var feil, slik at betalingen ble returnert.
• Kreditor nektet å ta imot betaling, eller kunne ikke oppgi hvor pengene skulle sendes.
• Kreditor er selv i mislighold på en måte som gir deg tilbakeholdsrett.

Regelen kan heller ikke avtales bort til skade for deg når du er forbruker, jf. § 4 bokstav c. Skriv til kreditor og vis konkret hva som gikk galt og når. Er du uenig i selve kravet og ikke bare i renten, se omtvistet krav og renter.

§ 4 bokstav a: lemping når du hadde rimelig grunn til å ikke betale

Er du forbruker, kan forsinkelsesrenten i tillegg lempes «dersom skyldneren har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring». Dette er en kan-regel som forutsetter en konkret vurdering, og den avgjøres normalt av domstol, forliksråd eller klagenemnd, ikke av kreditor selv.

Kjerneområdet er krav som var reelt omtvistet, og der du i god tro holdt tilbake betalingen mens uenigheten pågikk. Merk forskjellen fra § 2 andre ledd: der faller renten bort, her kan den settes ned etter en skjønnsmessig vurdering.

I praksis: renten er det første som gis

Med inkassobevilling fra Finanstilsynet ser man den samme rangordningen om og om igjen. Når en sak skal løses med et oppgjør, gis postene opp i denne rekkefølgen:

1. Forsinkelsesrenten. Den koster kreditor lite å gi fra seg, den er ofte den mest omstridte posten, og den er den letteste å forsvare internt.
2. Inkassosalæret. Sitter fastere, fordi det er inkassoforetakets egen inntekt.
3. Hovedstolen. Gis sjelden opp av en enkeltkreditor utenfor en gjeldsordning eller en akkord.

Det gir en praktisk framgangsmåte. Skal du be om noe, be om rentefrafall mot at hovedstolen betales, gjerne med en konkret dato. Et tilbud om å gjøre opp «hovedstolen i sin helhet innen 30 dager mot at rentene frafalles» blir vurdert på en helt annen måte enn en generell forespørsel om avslag.

Vær samtidig klar over at kreditor og inkassoforetaket står fritt til å si nei, og til å sette vilkår. Se betalingsavtale med inkassobyrå.

Blir ettergitt rente skattepliktig for deg?

Hovedregelen for en privatperson er nei. Skatteetatens Skatte-ABC, som er bindende for etatens egen saksbehandling, formulerer det slik:

«I rettspraksis er det lagt til grunn at ettergivelse som følge av manglende betalingsevne ikke anses som en skattepliktig fordel for debitor.»

Slipper banken eller inkassoforetaket rentekravet fordi du ikke kan betale, utløser det altså ikke skattepliktig inntekt. Det samme gjelder gjeldsordning etter gjeldsordningsloven og akkord etter konkursloven.

Skyldes ettergivelsen noe annet enn manglende betalingsevne, må skatteplikten vurderes konkret. Skatteetaten bruker en kontantprøve: vurderingen er «i prinsippet den samme som om det var ytet et tilsvarende beløp i kontanter mellom de aktuelle partene». To utslag av det:

• Ettergir arbeidsgiveren din et lån fordi du er ansatt, behandles fordelen som lønn, altså skattepliktig etter skatteloven § 5-1.
• Ettergir en privatperson gjeld som en ren gave, er det ikke skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-50 tredje ledd.

Tidspunktet betyr også noe. Går en gjeldsordning ut på at restgjelden faller bort etter gjeldsordningsperioden, er ettergivelsen først gjennomført ved periodens utløp.

Frafall er ikke det samme som at renten stanser

Et frafall fjerner et rentekrav som allerede er påløpt, eller stopper videre påløp fordi kreditor sier fra seg det. Det er noe annet enn de mekanismene som stanser renten av seg selv, som betaling, deponering, foreldelse og gjeldsordning. De er gjennomgått i når stopper forsinkelsesrenten.

Og har du fått frafall på renten, sjekk at oppstillingen faktisk er rettet. Regn selv med kalkulatoren og be om en ny spesifikasjon.

Trenger du å be om utsettelse framfor frafall, har søstersiden vår Penger.org en gjennomgang av hvordan du ber om betalingsutsettelse.