Ordliste A–Å
93 begreper fra privatøkonomi, inkasso, lån, sparing, trygd og skatt – forklart på norsk uten faguttrykk du må slå opp etterpå.
3
30-dagersregelen
Er det ikke avtalt noen forfallsdag på forhånd, løper forsinkelsesrenten først fra 30 dager etter at kreditor sendte skriftlig påkrav, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd. Fristen regnes fra den dagen påkravet ble sendt, ikke fra den dagen du fikk det. Står det derimot en forfallsdato på fakturaen, gjelder ikke 30-dagersregelen i det hele tatt — da løper renten fra forfallsdagen. Se påkrav og 30-dagersregelen.
A
Aksessorisk foreldelse
At rentekravet dør sammen med hovedkravet. Foreldelsesloven § 24 nr. 2 sier at når hovedkravet er foreldet, kan heller ikke rentene kreves — selv om de enkelte rentebeløpene er ferske. Motsatt vei gjelder det ikke: hovedstolen kan leve i ti år etter en dom mens de eldste rentene er døde. Se foreldelse av renter.
Avdragsordning
En avtale om å betale kravet i flere porsjoner. Avtaler du mer enn fire avdrag i en inkassosak, kan maksimalsatsene forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen — 1 125 kroner med 2026-satsen, jf. inkassoforskriften § 2-4 første ledd. Fire avdrag eller færre utløser ikke tillegget. En avdragsavtale er dessuten som regel en erkjennelse etter foreldelsesloven § 14 og gir kreditor tre nye år. Se betalingsavtale med inkassobyrå.
Avrunding
I en renteberegning rundes hver delperiode til to desimaler før de summeres, ikke bare sluttsummen. Regner du hele perioden under ett og runder til slutt, får du et annet øre enn Finanstilsynets kalkulator. Dette er praksis, ikke en lovregel — ingen lov eller forskrift fastsetter regnemåten. Se vanlige feil i renteberegning.
Avsavnsrente
Kompensasjon for å ha vært uten pengene i tiden før kravet forfalt. Det er noe annet enn forsinkelsesrente, som først løper etter forfall. Avsavnsrente er ulovfestet — det er ikke funnet noen lovhjemmel for den, og reglene er utviklet i rettspraksis. Skal du kreve rente for tiden før forfall, er det ingen rett du kan regne med; den sikre veien er å sende skriftlig påkrav og la forsinkelsesrenten begynne å løpe 30 dager senere.
Avtalt rente
Renten partene har blitt enige om i avtalen, for eksempel 22 prosent nominell rente på et kredittkort. Løp det rente i forholdet før betalingsplikten inntrådte, kan kreditor kreve den løpende renten videre i stedet for forsinkelsesrenten, jf. forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd. Det gjelder også overfor forbrukere, og det er derfor et misligholdt kredittkort ofte koster mer enn 12,25 prosent. Se avtalt høyere rente.
B
Betalingsfrist i næringsforhold
Mellom to virksomheter kan betalingsfristen ikke settes lenger enn 60 dager uten uttrykkelig avtale, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 a. Er skyldneren en offentlig myndighet, er fristen 30 dager med et absolutt tak på 60, jf. § 2 b. Forarbeidene sier at avtaleloven § 36 skal brukes med en noe lavere sensurterskel enn ellers når fristen er avtalt bort. Reglene gjelder ikke når skyldneren er forbruker (§ 4 bokstav d). Se betalingsfrist på 60 dager.
Betalingsoppfordring
Det siste varselet før rettslig inndriving, med minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser. Inkassoloven § 10 andre ledd krever blant annet at hovedkrav og tilleggskrav angis hver for seg, og at det oppgis hvilken rentesats som er brukt og hvilken dato renten er beregnet fra. Mangler disse opplysningene, kan salærkravet falle bort. Se inkassoprosessen steg for steg.
Bidragsgjeld
Ubetalt barnebidrag. Her løper det ingen forsinkelsesrente — innkrevingsforskriften § 15-1 unntar bidragskrav uttrykkelig. I stedet påløper et gebyr på en tredjedels rettsgebyr, 448,33 kroner, per misligholdt termin (§ 15-2). Inkassoloven gjelder heller ikke for Innkrevingsmyndigheten, jf. inkassoloven § 4 andre ledd. Se bidragsgjeld og renter.
D
Dagrente
Det renten koster per dag: hovedstolen ganget med årssatsen og delt på dagsgrunnlaget. Med 10 000 kroner og 12,25 prosent blir det 10 000 × 0,1225 / 365 = 3,36 kroner dagen. Dagrenten er nyttig som overslag, men i en ekte beregning rundes ikke dagrenten — det er summen for hver satsperiode som rundes. Regn ut ditt eget krav i kalkulatoren.
Dagsgrunnlag
Tallet du deler året på i renteformelen: 365, eller 366 hvis satsperiodens startår er skuddår — ikke året dagene faktisk faller i. Derfor får satsperioden 1. juli til 31. desember 2024 grunnlag 366 selv om ingen av dagene er 29. februar. Bankenes 360-dagerskonvensjon gjelder ikke i Norge; det avgjorde Justisdepartementets lovavdeling i tolkningsuttalelse 26. juni 2006. Se dagrente og dagtelling.
Dekningsrekkefølge
Hva en innbetaling går til når kravet består av hovedstol, renter og gebyrer. Skyldnerens rett til å bestemme dette ved en frivillig betaling er ulovfestet — det finnes ingen lovbestemmelse å vise til, verken i dekningsloven eller i inkassoloven. Sier du ingenting, er bakgrunnsregelen eldste forfalte krav først, jf. finansavtaleloven § 2-9 tredje ledd. Staten dekker hovedstol før renter (innkrevingsforskriften §§ 16-3, 16-5 og 16-6), og det finnes ingen «renter først»-regel i norsk rett. Se dekningsrekkefølge.
Delbetaling
En innbetaling som ikke dekker hele kravet. Renten stopper bare for den delen som faktisk er dekket; resten løper videre på restsaldoen. Betaler du på konto uten å si hva pengene skal dekke, risikerer du at de går til renter og gebyrer mens hovedstolen står stille — og en frivillig delbetaling kan være en erkjennelse etter foreldelsesloven § 14 som gir kreditor tre nye år. Se delbetaling og avdragsordning.
Domsrente
Et ord som ikke finnes i norsk rett. Verken «domsrente» eller «prosessrente» forekommer i lovtekstene; det heter forsinkelsesrente hele veien, også etter at kravet er fastsatt i dom. Renten etter dommen følger samme sats som ellers, og satsendringer slår inn også på krav som allerede er fastsatt i dom. Se rentekrav i domsslutningen.
E
Effektiv rente
Den samlede årlige kostnaden ved en kreditt, med gebyrer og renteskapitalisering regnet inn. Den er alltid høyere enn den nominelle renten og er det eneste tallet som gjør to lånetilbud sammenlignbare. Forsinkelsesrenten oppgis derimot alltid nominelt: 12,25 prosent p.a. er en nominell årssats som regnes dag for dag. Se nominell, effektiv og forsinkelsesrente.
Egeninkasso
At kreditor driver inn sitt eget forfalte krav selv, uten inkassoforetak. Det krever ikke inkassobevilling, men kravet til god inkassoskikk gjelder likevel, jf. inkassoloven § 8 andre punktum. Ved egeninkasso kan det kreves purregebyr og gebyr for inkassovarsel (38 kroner hver) og gebyr for egen betalingsoppfordring (113 kroner), men ikke inkassosalær etter forskriftens kapittel 2. Se slik purrer bedriften riktig.
Enkel sak
Det laveste av de to salærtrinnene i inkassoforskriften § 2-2. Maksimalsatsen ganges opp fra inkassosatsen etter hovedstolens størrelse: 0,25 ganger satsen for krav til og med 500 kroner, opp til 7,2 ganger satsen over 250 000 kroner. Med 2026-satsen på 750 kroner gir det 187,50 kroner i det laveste trinnet og 5 400 kroner i det høyeste, overfor en forbruker. Se inkassosalær.
Erkjennelse
At du innrømmer kravet, uttrykkelig eller ved handlemåten din. Foreldelsesloven § 14 nevner uttrykkelig løfte om betaling og det å betale rente. Erkjennelse avbryter foreldelsen og starter en ny frist etter lovens vanlige regler — for en vanlig faktura tre nye år, ikke ti (§ 20). Merk at rentebremsen i § 21 nr. 5 ikke gjelder ved erkjennelse. Se delbetaling og fristavbrudd.
Erstatning for rentetap
Forsinkelsesrenteloven § 3 tredje ledd åpner for erstatning ut over forsinkelsesrenten: «Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers.» Bestemmelsen gjelder i tillegg til rente på et forfalt krav, og er ikke en selvstendig hjemmel for rente i tiden før forfall.
F
Fakturagebyr
Gebyr for å sende selve regningen. Rettstilstanden er uavklart: Markedsrådet opphevet 16. desember 2025 Forbrukertilsynets vedtak i sakene 2025/702–704 og mente at finansavtaleloven ikke begrenser størrelsen på fakturagebyr. Det står i spenn med Finanstilsynets brev 20. mars 2024. Et fakturagebyr er uansett noe annet enn purregebyret, som har hjemmel i inkassoforskriften § 1-2.
Finansklagenemnda Inkasso
Klagenemnda for tvister mellom forbrukere og inkassoforetak, opprettet med hjemmel i inkassoloven § 22. Den behandler bare grunnlaget for de utenrettslige inkassokostnadene — ikke selve grunnkravet — og bare klager fra forbrukere. Saken må være ferdigbehandlet av inkassoforetaket først. Nemnda holder til på finkn.no. Se klage på rentekrav.
Finanstilsynet
Tilsynsmyndigheten som fastsetter forsinkelsesrenten og standardkompensasjonen hvert halvår, etter delegeringsvedtak 18. juni 2025 nr. 1069. Det var tidligere Finansdepartementets oppgave, og både Lovdatas departementsfelt og Skatteetatens satsside sier fortsatt Finansdepartementet — de er utdaterte. Finanstilsynet fører også tilsyn med inkassoforetakene og gir inkassobevilling. Se slik fastsettes satsen.
Forbrukerforhold
Når skyldneren har pådratt seg forpliktelsen som forbruker, gjelder særreglene i forsinkelsesrenteloven § 4. Bokstav c sier at reglene i § 4 og i §§ 2 og 3 ikke kan fravikes ved avtale til skade for skyldneren — det er derfor det ikke kan avtales høyere forsinkelsesrente enn forskriftssatsen. Bokstav d slår fast at §§ 2 a, 2 b, 3 a og 4 a ikke gjelder — standardkompensasjon kan derfor aldri kreves av en forbruker. Paragrafen heter «Særlige regler i forbrukerforhold». Se maksimal forsinkelsesrente.
Forbrukertilsynet
Tilsynsmyndigheten for markedsføring og urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. Bringer du en tvist inn for Forbrukertilsynet, avbryter du samtidig foreldelsen på kravet, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav b — en virkning som slår ut til kreditors fordel og som få klagere er klar over.
Fordelingskjennelse
Rettens avgjørelse om hvordan kjøpesummen etter et tvangssalg skal fordeles mellom kreditorene. Rentene beregnes ikke fram til kjennelsen, men fram til oppgjørsdagen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 andre ledd siste punktum. Forskjellen kan være flere måneders rente på et stort krav.
Fordringshaver
Lovens ord for den som har kravet — kreditor. Forsinkelsesrenteloven § 2 sier at «fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov når kravet ikke innfris ved forfall». Det trengs ingen avtale om renter: retten følger av loven så snart kravet er misligholdt. Se hvem kan kreve forsinkelsesrente.
Foreldelse
At kreditor mister retten til å kreve betaling fordi det har gått for lang tid. Foreldelse skjer ikke av seg selv i praksis: du må påberope deg den uttrykkelig. Verken domstolen eller namsfogden regner den ut av eget tiltak. Og betaler du et foreldet krav, får du ikke pengene tilbake — sjekk foreldelsen før du betaler, ikke etter. Se gjøre foreldelse gjeldende.
Foreldelsesfrist
Den alminnelige fristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2, og den regnes fra den dagen kreditor tidligst hadde rett til å kreve betaling (§ 3 nr. 1). Forsinkelsesrente forfaller løpende, så hvert rentebeløp har sitt eget utgangspunkt og foreldes rullerende. Se foreldelsesfrist-sjekken.
Foreldelsesloven
Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, forkortet fl. Den avgjør når et krav og rentene på det dør av alder. Vær oppmerksom på at paragrafoverskriftene ofte gjengis feil: § 21 heter «Ny frist etter påtale, avgjørelse m.m.» og § 22 heter «Tilleggsfrist etter avvisning m.m.». Det finnes ingen paragraf som heter «Krav på renter og andre tilleggsytelser».
Forfallsdag
Dagen kravet skulle vært betalt. Er forfallsdagen fastsatt i forveien — for eksempel med en forfallsdato på fakturaen — løper forsinkelsesrenten fra den dagen, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd. Ikke fra fakturadatoen, og ikke fra den dagen kreditor oppdaget at pengene manglet. Se forfallsdato.
Forliksklage
Kreditors stevning til forliksrådet. Den avbryter foreldelsen, jf. foreldelsesloven § 15 nr. 2 bokstav a, og er det billigste rettslige skrittet i inkassobransjen. Gebyret er 1,54 rettsgebyr = 2 071 kroner. Krever kreditor ikke renter i påstanden, får han dem ikke — retten tilkjenner ikke renter automatisk. Se forliksklage og renter.
Forliksrådet
Den kommunale meklings- og domstolsinstansen der de aller fleste inkassosaker havner. Det behandles rundt 60 000 forliksrådssaker i året. Forliksrådet kan både mekle og avsi dom, og en dom herfra er et tvangsgrunnlag som gir hovedkravet ti nye år etter foreldelsesloven § 21 nr. 2.
Formuerettens område
Rekkevidden av forsinkelsesrenteloven. § 1 lyder: «Denne lov gjelder for pengekrav på formuerettens område for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov.» Det er denne ene setningen som gjør at skatt, barnebidrag og studielån kan ha helt egne renteregler. Paragrafen har bare ett ledd — det finnes ikke noe § 1 andre ledd.
Forsinkelsesrente
Renten kreditor kan kreve når et pengekrav ikke betales ved forfall. Satsen er 12,25 prosent p.a. fra 1. juli 2026 (forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 § 1); første halvår 2026 var den 12,00 prosent. Retten følger direkte av forsinkelsesrenteloven § 2 og krever ingen avtale. Renten er en standardisert erstatning for at kreditor har vært uten pengene — ikke en straff, og ikke et gebyr. Se hva forsinkelsesrente er.
Forsinkelsesrenteloven
Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m., forkortet frl. Den er kort: § 1 om virkeområdet, § 2 om når renten løper, §§ 2 a og 2 b om betalingsfrister, § 3 om satsen, § 3 a om kompensasjon for inndrivelseskostnader, § 4 om forbrukerforhold, § 4 a om avtaleloven § 36, og §§ 5 og 6. Det finnes ingen § 4 b. Se forsinkelsesrenteloven.
Fraværsdom
Dom mot den som ikke svarer eller ikke møter. Tvisteloven bruker ordet fraværsdom; «uteblivelsesdom» er den gamle tvistemålslovens uttrykk. En fraværsdom gir bare det som er krevd i påstanden, jf. tvisteloven § 16-10 andre ledd, jf. § 11-2 — retten legger ikke til renter på eget initiativ. Se fraværsdom og renter.
Fremmedinkasso
At et inkassoforetak driver inn kravet på vegne av kreditor. Det er inkassovirksomhet etter inkassoloven § 2 og krever bevilling etter §§ 4 og 5. Ved fremmedinkasso kan kreditor kreve erstattet vederlaget til inkassatoren, oppad begrenset av maksimalsatsene i inkassoforskriften kapittel 2. Kjøper noen opp forfalte krav og driver dem inn selv, regnes også det som inkassovirksomhet.
Fristavbrudd
En handling som stopper foreldelsesklokka og starter en ny frist. Foreldelsesloven §§ 14 til 19 lister dem: erkjennelse, forliksklage eller stevning, klage til en nemnd eller et forvaltningsorgan, begjæring om tvangsfullbyrdelse, konkursbegjæring og prosessvarsel. Purring, inkassovarsel, betalingsoppfordring og betalingsanmerkning avbryter ingenting — de er ikke nevnt i loven. Se hva avbryter foreldelsen.
G
God inkassoskikk
Standarden i inkassoloven § 8: «Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.» Kravet gjelder også for vanlige bedrifter som purrer sine egne kunder. Brytes det, bortfaller salærkravet etter inkassoloven § 17 fjerde ledd — det holder ikke å nedjustere det. Se god inkassoskikk.
H
Hovedstol
Selve kravet, uten renter og uten gebyrer. Det er hovedstolen forsinkelsesrenten regnes av, og det er hovedstolen med eventuelle renter påløpt før forfall som bestemmer hvilket salærtrinn en inkassosak havner i, jf. inkassoforskriften § 2-2 tredje ledd. Legger et inkassobyrå purregebyret inn i hovedstolen, blir salærtrinnet feil — det var kjernen i Finanstilsynets funn i 2023. Se krev hovedstolen dekket først.
I
Inkassobevilling
Tillatelsen fra Finanstilsynet til å drive inkassovirksomhet. En personlig inkassobevilling gis etter inkassoloven § 5 andre ledd til den som anses egnet som faktisk leder, legger fram politiattest og kan godtgjøre minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti årene. Driver du inn dine egne krav, trenger du ingen bevilling.
Inkassoforskriften
Forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven. Her står inkassosatsen (§ 1-1), gebyrene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring (§ 1-2), grensen på tre gebyrbelagte varsler (§ 1-3) og maksimalsatsene for salær (kapittel 2). Beløpsgrensene endres normalt hvert år ved forskriftsendring i desember.
Inkassoloven
Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Merk at en ny inkassolov, LOV-2026-05-22-19, er sanksjonert, men ikke i kraft. Fram til den settes i kraft er det loven fra 1988 og inkassoforskriften av 1989 som gjelder — og «lett» og «tung» sak finnes ikke som begreper i den nye lovteksten.
Inkassosalær
Kreditors erstatning for vederlaget til inkassoforetaket. Salæret kan kreves i tillegg til forsinkelsesrenten, men det løper ikke forsinkelsesrente etter loven av selve salæret på samme måte som av hovedstolen — hovedkrav og tilleggskrav skal holdes atskilt, jf. inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c. Salærkravet faller helt bort ved brudd på varslingsreglene i §§ 9 til 11. Se renter og salær sammen.
Inkassosats
Grunntallet alle inkassogebyrer og maksimalsatser regnes ut fra. Den er 750 kroner fra 1. januar 2026, jf. inkassoforskriften § 1-1, opp fra 700 kroner i 2025. Purregebyret er 1/20 av den, salærtrinnene et multiplum av den. Ved beregningen av maksimalsatsene brukes satsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes. Se gebyrsatsene for 2026.
Inkassovarsel
Skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk, med minst 14 dagers betalingsfrist, jf. inkassoloven § 9. Det kan tidligst sendes 14 dager etter kravets forfall hvis det skal kunne kreves gebyr for det, og gebyret er 38 kroner. Et inkassovarsel er ikke det samme som en purring: varselet må uttrykkelig si at inkasso settes i verk. Se inkassovarsel og renter.
Innkrevingsloven
Lov 25. april 2025 nr. 12, i kraft 1. januar 2026. Den opphevet SI-loven, slo innkrevingsetatene sammen og endret både foreldelsesloven og tvangsfullbyrdelsesloven. § 15 gir samme rentesats som forsinkelsesrenten, men med et annet startpunkt: renten løper fra 30 dager etter varsel om at rente vil påløpe, ikke fra forfall.
Innkrevingsmyndigheten
Statens innkrevingsorgan fra 1. januar 2026, da Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og Skatteetatens skatteinnkreving ble slått sammen. Navnet «Statens innkrevingssentral» er dermed utdatert. Det finnes ikke noe eget nettsted for etaten — alt ligger på skatteetaten.no.
Innsigelse
En innvending mot at kravet består eller mot størrelsen på det. Innsigelser mot kravet kan ikke settes ut av betraktning som for sent fremsatt hos namsfogden, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-6 andre ledd — selv om de kommer etter uttalefristen. Hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk, kan inkassokostnadene heller ikke kreves erstattet (inkassoloven § 17 andre ledd). Se bestride faktura.
Intet til utlegg
Namsfogdens konklusjon når det ikke finnes noe å ta utlegg i. Kravet dør ikke av det: en mislykket tvangsfullbyrdelse gir ti nye år på hovedstolen, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 3, mens senere forfalte renter fortsatt følger treårsfristen. Se renter etter intet til utlegg.
K
Kapitalisering
At påløpte renter legges til saldoen slik at det senere regnes rente av dem også. På en løpende kreditt, for eksempel et kredittkort, skjer dette hver måned så lenge kreditten løper. Forfalt forsinkelsesrente kapitaliseres derimot ikke — den legges ikke til hovedstolen. Se kredittkort og forsinkelsesrente.
Kompensasjon for inndrivelseskostnader
Lovens eget navn på det bransjen kaller standardkompensasjon, jf. forsinkelsesrenteloven § 3 a. Beløpet er 430 kroner fra 1. juli 2026 (460 kroner første halvår 2026) og kan kreves i næringsforhold ved siden av renten. Det kan aldri kreves av en forbruker, jf. § 4 bokstav d. Se standardkompensasjonen.
L
Legalpant
Pant som følger direkte av loven, uten avtale og uten tinglysing. Kommunen har slikt pant for eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift og årsgebyr for vann og avløp, jf. panteloven § 6-1, og pantet står foran alle andre heftelser — også foran boliglånet. Pantet dekker påløpte renter og faller bort hvis kommunen ikke begjærer tvangsdekning innen to år (§ 6-3). Foreldrebetaling for barnehage og SFO står ikke på listen. Se kommunale krav.
Løpende rente
Lovens uttrykk i forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd: «Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten.» Det er hjemmelen for at kredittrenten på et forbrukslån kan fortsette å løpe etter mislighold i stedet for de 12,25 prosentene. Se forbruksgjeld.
M
Maksimalsats
Taket for hva du samlet må erstatte av utenrettslige inndrivingskostnader, jf. inkassoforskriften § 2-1 første ledd. Det er et tak, ikke en fast pris. Purregebyr og inkassovarselgebyr teller innenfor taket, ikke i tillegg til det. Overfor en næringsdrivende skyldner er maksimalsatsene halvannen gang forbrukersatsene (§ 2-1 andre ledd).
Merverdiavgift på gebyrer
Det er ingen merverdiavgift på forsinkelsesrente, og heller ingen på lovbestemt purre- og inkassogebyr, jf. merverdiavgiftsloven § 4-1 andre ledd bokstav b og c. At maksimalsatsene er høyere når kreditor ikke har mva-fradrag, er noe annet: da legges det et beløp tilsvarende mva-satsen til ved beregningen av taket. Se renter på skatt og mva.
Morarente
Et eldre og fortsatt brukt ord for forsinkelsesrente, av latin mora, forsinkelse. Ordet lever videre i navnet på enkelte forskrifter, blant annet renteforskriften for eiendomsskatt fra 1987. Det betyr nøyaktig det samme som forsinkelsesrente.
N
Namsfogd
Den offentlige tjenestemannen som gjennomfører tvangsfullbyrdelse: utleggspant, utleggstrekk og tvangssalg. Tvangsfullbyrdelsesloven bruker gjennomgående «namsfogden» etter endringene som trådte i kraft 1. januar 2026, der loven før sa «namsmannen». «Lensmannen» og «byfogden» er ute av lovtekstene fra 1. juli 2026, men står fortsatt i forskrifter.
Nemndsbehandling
Retten til å få en inkassotvist prøvd av Finansklagenemnda Inkasso, jf. inkassoloven § 22 tredje ledd. En forbruker kan ikke fraskrive seg denne adgangen. Klagebehandlingen i sekretariatet er gratis; krever du at nemnda selv behandler saken etter en realitetsavgjørelse, koster det 250 kroner, og 200 kroner ved avvisning.
Nominell rente
Årsrenten uten gebyrer og uten virkningen av at renter legges til saldoen. Forsinkelsesrenten oppgis alltid nominelt: 12,25 prosent p.a. fra 1. juli 2026. Når en kredittavtale oppgir både nominell og effektiv rente, er det den nominelle som brukes i den løpende renteberegningen.
Norges Bank
Sentralbanken som fastsetter styringsrenten forsinkelsesrenten bygger på. Styringsrenten var 4,25 prosent ved fastsettelsen for andre halvår 2026, og 4,00 prosent ved fastsettelsen for første halvår. Norges Bank fastsetter ikke forsinkelsesrenten selv — det gjør Finanstilsynet. Se styringsrenten og forsinkelsesrenten.
O
Omtvistet krav
Et krav skyldneren har bestridt. Har du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk, plikter du ikke å erstatte inkassokostnadene, jf. inkassoloven § 17 andre ledd — og det gjelder selv om kostnadene påløp før du sa fra. Renten løper imidlertid videre på et krav som viser seg å være rettmessig. Se omtvistet krav og renter.
Oppfyllelsesfrist
Fristen for å oppfylle en dom: to uker fra forkynnelsen, jf. tvisteloven § 19-7. Det er denne datoen som er forfallsdagen for sakskostnadene, og dermed startpunktet for forsinkelsesrenten på dem — ikke datoen dommen ble avsagt. Se oppfyllelsesfristen på to uker.
Oppgjørsdag
Dagen kjøpesummen etter et tvangssalg gjøres opp. Renter på kravene som skal dekkes beregnes fram til denne dagen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 andre ledd siste punktum — ikke fram til fordelingskjennelsen.
P
Pengekrav
Et krav på penger. Forsinkelsesrenteloven gjelder pengekrav på formuerettens område, jf. § 1, altså kjøp, tjenester, husleie, lån og lignende. Krav som ikke går på penger — for eksempel retting av en mangel — bærer ikke forsinkelsesrente, men et erstatningskrav som følger av mangelen gjør det når det er forfalt.
Purregebyr
Gebyret for en skriftlig purring. Det er 1/20 av inkassosatsen = 37,50 kroner, og siden inkassoforskriften § 1-2 avrunder til nærmeste krone, er beløpet som kan kreves 38 kroner i 2026. Purringen må være sendt tidligst 14 dager etter forfall for at gebyret skal kunne kreves, og det kan kreves gebyr for høyst tre varsler per krav. Gebyret er det samme i næringsforhold som overfor forbrukere. Se purregebyr.
Påkrav
Skriftlig oppfordring om å betale. Er forfallsdagen ikke fastsatt i forveien, er påkravet det som setter renteklokka i gang: renten løper fra 30 dager etter at påkravet ble sendt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd. Påkrav kan sendes elektronisk bare dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt det. Se faktura uten forfallsdato.
R
Rentedager
Antall dager det skal beregnes rente for: fra dagen etter forfall til og med betalingsdagen. I praksis er antallet den rene differansen mellom de to datoene. Forfall 1. mars og betaling 19. august 2026 gir 171 dager, ikke 172 — forfallsdagen selv teller ikke med. Se slik regner du forsinkelsesrente.
Rentegodtgjørelse
Rente staten betaler deg. Skattebetalingsloven § 11-4 gir 4 prosent ved utbetaling etter endring, mens rentegodtgjørelsen ved selve skatteoppgjøret er 3,12 prosent (§ 11-5). Merk skjevheten: staten krever 12,25 prosent av deg etter forfall, men betaler bare styringsrenten tilbake når du har betalt for mye skatt (§ 11-6). NAV betaler halv forsinkelsesrente ved etterbetaling — 6,125 prosent fra 1. juli 2026.
Rentesrente
Rente av rente. Det beregnes ikke forsinkelsesrente av påløpt forsinkelsesrente, men det finnes ingen bestemmelse som sier det uttrykkelig. Begrunnelsen er at loven bare gir rente av det forfalte kravet, og at inkassoloven § 10 andre ledd bokstav c forutsetter at hovedkrav og tilleggskrav holdes atskilt. Noe annet er en løpende kreditt, der renten kapitaliseres inn i saldoen mens kreditten løper. Se renter av renter.
Rentetillegg
Et engangspåslag i stedet for løpende rente. Krever NAV tilbake en feilutbetaling der du har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, beregnes et rentetillegg på 10 prosent av beløpet, jf. folketrygdloven § 22-17 a — ikke forsinkelsesrente. Ordet brukes også om utjevningsrenten på restskatt, som er noe helt annet enn forsinkelsesrente. Se feilutbetaling fra NAV.
Restsaldo
Det som står igjen av hovedstolen etter at en innbetaling er trukket fra. Renten løper videre på restsaldoen fra betalingsdagen, ikke på det opprinnelige beløpet. Derfor kutter en delbetaling rentekostnaden fra og med dagen den er registrert — og derfor er det viktig hvilken del av kravet innbetalingen føres mot.
Restskatt
Skatt du skylder etter skatteoppgjøret. På restskatten ligger det allerede et rentetillegg etter skattebetalingsloven § 11-5, 3,12 prosent for inntektsåret 2025 — det er en utjevningsrente, ikke forsinkelsesrente. Betaler du ikke ved forfall, kommer den ekte forsinkelsesrenten på 12,25 prosent på toppen, jf. § 11-1. Se renter på restskatt.
Rettsgebyr
Grunngebyret i rettsvesenet, forkortet R. Det er 1 345 kroner fra 1. januar 2026. Andre gebyrer er brøkdeler av det: behandling i forliksrådet koster 1,54 R = 2 071 kroner, og en begjæring om utlegg 0,69 R = 928 kroner.
S
Sakskostnader
Motpartens utgifter du blir dømt til å dekke. Er de fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag, omfatter grunnlaget også forsinkelsesrente av dem, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd — renten trenger altså ikke stå i domsslutningen for å kunne inndrives. Forfallsdagen er oppfyllelsesfristen på to uker fra forkynnelsen. Se renter av saksomkostninger.
Satsperiode
Tidsrommet én rentesats gjelder for. Forsinkelsesrenten fastsettes halvårlig, så en satsperiode løper normalt fra 1. januar til 30. juni eller fra 1. juli til 31. desember. Beregningen deles bare ved satsendring — ikke ved årsskiftet, og ikke ved månedsskiftet. Se regne over flere satsperioder.
Satsskifte
Dagen en ny forsinkelsesrentesats trer i kraft, 1. januar eller 1. juli. Da deles beregningen i to delperioder som regnes hver for seg og rundes hver for seg. Satsendringen gjelder også for eldre krav, jf. forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd tredje punktum, og også for krav som allerede er fastsatt i dom. Se satsene på forsinkelsesrente.
Skyldner
Den som skylder pengene — debitor. Er skyldneren forbruker, gjelder særreglene i forsinkelsesrenteloven § 4 og de lavere maksimalsatsene for inkassosalær. Er skyldneren næringsdrivende, kan kreditor i tillegg kreve kompensasjon for inndrivelseskostnader, og maksimalsatsene er halvannen gang forbrukersatsene.
Standardkompensasjon
Bransjens og Finanstilsynets ord for det loven kaller kompensasjon for inndrivelseskostnader, jf. forsinkelsesrenteloven § 3 a. Beløpet er 430 kroner fra 1. juli 2026, og det fastsettes halvårlig — en årsangivelse som «satsen for 2024» er derfor alltid feil. Beløpet følger eurokursen og kan gå ned: det falt fra 460 til 430 kroner 1. juli 2026. Se standardkompensasjon mellom bedrifter.
Styringsrenten
Norges Banks rente, som forsinkelsesrenten bygger på. Forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd sier at satsen skal være styringsrenten «tillagt minst åtte prosentpoeng». Åtte er altså et gulv, ikke en formel: 4,25 + 8 = 12,25 prosent fra 1. juli 2026, men loven åpner både for mer og for en lavere sats i forbrukerforhold. Se forsinkelsesrenten i 2026.
Særnamsmyndighet
Et offentlig organ som kan ta utlegg uten å gå veien om domstolen. Kommunene har slik myndighet for enkelte egne krav, og Innkrevingsmyndigheten for statlige krav. For krav kommunene inndriver som særnamsmyndighet, avbrytes foreldelsen når skyldneren er varslet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15 andre ledd, jf. foreldelsesloven § 17 nr. 4.
T
Tilleggsfrist
Ekstra tid kreditor får når et rettslig skritt ikke førte fram uten at det var hans egen skyld. Foreldelsesloven § 22 heter «Tilleggsfrist etter avvisning m.m.» og gir ett år etter at saken er avsluttet, men aldri mer enn tre år etter sakens slutning. Paragrafen handler altså om mislykkede rettslige skritt, ikke om ny frist etter en dom.
Toårsregelen
Begrensningen i hva et utleggspant faktisk dekker av renter. Panteloven § 1-5 bokstav b avgrenser panteretten når det gjelder renter, og regelen er formulert som en begrensning i hva pantet omfatter — ikke som en prioritetsregel. Den står altså verken i tvangsfullbyrdelsesloven eller i dekningsloven.
Tung sak
Det doble salærtrinnet i inkassoforskriften § 2-3. Salæret dobles dersom skyldneren oversitter betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Tung sak er nøyaktig det dobbelte av enkel sak i hvert eneste beløpsintervall: for et krav på 10 000 kroner mot en forbruker er taket 1 200 kroner mot 600.
Tvangsfullbyrdelse
Inndriving med statens makt: utleggspant, utleggstrekk eller tvangssalg. Det krever et tvangsgrunnlag, og en begjæring om tvangsfullbyrdelse avbryter foreldelsen, jf. foreldelsesloven § 17. Renten stopper ikke når utlegget er tatt — namsfogden skal tvert imot opplyse om hvordan rentene skal beregnes fra utleggsdagen. Se hva som skjer når du ikke betaler.
Tvangsgrunnlag
Dokumentet som gir kreditor rett til å be namsfogden om tvangsinndriving: en dom, et rettsforlik, et gjeldsbrev med tvangsklausul eller en uimotsagt faktura. Et alminnelig tvangsgrunnlag som fastslår kravet bindende gir ti nye år på hovedstolen, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 2 første punktum, mens senere forfalt rente følger treårsfristen. Se tiårsfristen etter tvangsgrunnlag.
Tvangssalg
Salg av eiendel eller bolig gjennom namsmyndighetene for å dekke et krav. Rentene på kravene som skal dekkes beregnes fram til oppgjørsdagen, ikke til fordelingskjennelsen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 andre ledd siste punktum. Se tvangssalg og renter.
U
Ufravikelighet
At en regel ikke kan avtales bort. Overfor forbrukere kan reglene i forsinkelsesrenteloven ikke fravikes ved avtale til skade for skyldneren, jf. § 4 bokstav c. Paragrafen heter likevel «Særlige regler i forbrukerforhold», ikke «Ufravikelighet», og ufravikeligheten gjelder bare når skyldneren er forbruker. Maksimalsatsene i inkassoloven § 20 er ufravikelige også i næringsforhold, mens §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 kan fravikes der.
Utenrettslige inndrivingskostnader
Alt kreditor kan kreve i inndrivingskostnader før saken går rettens vei: purregebyr, gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring, og inkassosalær. Summen kan aldri overstige maksimalsatsene i inkassoforskriften kapittel 2. Bare nødvendige kostnader kan kreves, jf. inkassoloven § 17 første ledd. Regn ut ditt eget tak i inkassokalkulatoren.
Utleggsbegjæring
Kreditors krav til namsfogden om å ta pant eller trekk hos skyldneren. Gebyret er 0,69 rettsgebyr = 928 kroner, jf. rettsgebyrloven § 14, og salæret for å skrive begjæringen er høyst et halvt rettsgebyr = 672,50 kroner. Begjæringen skal angi hovedkrav og tilleggskrav hver for seg, og selve begjæringen avbryter foreldelsen.
Utleggsforretning
Namsfogdens behandling av en utleggsbegjæring. Du får minst tre ukers frist til å uttale deg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6, og det er her du må fremsette innsigelser som foreldelse eller feil renteberegning. Er tvangsgrunnlaget en uimotsagt faktura og du bestrider kravet, skal saken flyttes til forliksrådet eller heves (§ 7-7). Se utleggsforretning og renter.
Utleggspant
Pant namsfogden tar i en eiendel eller en eiendom for kravet. Reglene ble omnummerert 1. januar 2026: beslutning om utleggspant står nå i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-17 (tidligere § 7-18). Pantet dekker ikke uten videre all påløpt rente — panteloven § 1-5 setter en grense.
Utleggstrekk
Fast trekk i lønn eller trygd til dekning av kravet. Så lenge et utleggstrekk består, foreldes ikke kravet, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 1 andre punktum; fra 1. januar 2026 må kreditor melde til Innkrevingsmyndigheten minst hvert tiende år at kravet består. Renter som påløper i trekkperioden dekkes av trekket, og det er arbeidsgiveren som beregner rentene etter utleggsdagen. Det gjennomføres rundt 367 000 utleggstrekk i året. Se utleggstrekk og renteberegning.