Standardkompensasjon mellom bedrifter: 430 kroner du slipper å dokumentere

Har du en forfalt faktura mot en annen virksomhet, kan du kreve 430 kroner i kompensasjon for inndrivelseskostnader ved siden av forsinkelsesrenten. Du trenger ikke dokumentere at du har hatt kostnader. Du trenger ikke engang ha purret. Retten oppstår i det øyeblikket forsinkelsesrenten begynner å løpe.

Beløpet gjelder fra 1. juli 2026 og følger av forsinkelsesrenteloven § 3 a, jf. forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 § 2. Men det er et gulv under inndrivingskostnadene dine, ikke et påslag på dem. Går kravet til inkasso, sitter du ikke igjen med 430 kroner mer enn du ellers ville fått.

Hva sier § 3 a?

Paragrafen heter Kompensasjon for inndrivelseskostnader. «Standardkompensasjon» er Finanstilsynets og bransjens ord, ikke lovens. Første ledd lyder:

«Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente etter § 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av skyldneren for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro.»

Tre ting følger direkte av denne setningen.

• Vilkåret er at forsinkelsesrente kan kreves etter § 2. Betaler kunden på forfallsdagen, finnes det ingen kompensasjon å kreve.
• Grunnbeløpet i loven er 40 euro. Kronesatsen er en forskriftsfastsatt omregning, og derfor svinger den. Den falt fra 460 til 430 kroner 1. juli 2026.
• Ingen dokumentasjon. Beløpet er standardisert nettopp for å slippe å måtte regne på hva purringen din kostet.

Du trenger ikke purre først

Departementet sa det uttrykkelig i merknaden til § 3 a i Prop. 150 L (2011–2012):

«Det er ikkje naudsynt med ei særskild betalingsoppfordring utover dette, til dømes purring.»

Retten til kompensasjonen oppstår altså samtidig med renteretten. Selve forfallet på kompensasjonskravet er en annen sak: har dere ikke avtalt noe om det, forfaller kravet først ved påkrav fra deg, etter den alminnelige regelen i gjeldsbrevlova § 5. Det har praktisk betydning bare for ett spørsmål — fra hvilken dag det løper forsinkelsesrente av selve kompensasjonen.

Merk også at du ikke må kreve kompensasjonen. At en regel er ufravikelig, betyr at motparten ikke kan avtale den bort, ikke at du er forpliktet til å bruke rettighetene dine. Departementet formulerte det slik: «At ein ikkje kan fråvike ei føresegn i avtala, tyder likevel ikkje at fordringshavaren må nytte rettane sine etter lova.»

Hvem kan du kreve den av?

Loven har én eneste avgrensning, og den står i § 4 bokstav d:

«Bestemmelsene i §§ 2 a, 2 b, 3 a og 4 a gjelder ikke når skylderen er en forbruker.»

(Skrivefeilen «skylderen» står slik i lovteksten.) Testen er altså ensidig: er skyldneren forbruker, faller kompensasjonen bort. Loven stiller ingen uttrykkelig betingelse om at du må være næringsdrivende.

Forbruker er «en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet», slik begrepet er formulert i forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd. To elementer må begge være oppfylt. Et aksjeselskap kan aldri være forbruker, fordi det ikke er en fysisk person.

Skyldneren er	Kan du kreve 430 kr?	Grunnlag
Aksjeselskap, ANS, samvirkeforetak	Ja	ikke fysisk person, altså ikke forbruker
Enkeltpersonforetak	Ja	innehaveren opptrer i næring
Privatperson som handler i næring	Ja	§ 4 første ledd: «i egenskap av forbruker»
Offentlig myndighet	Ja	§ 4 bokstav d unntar bare forbrukere
Privatperson i privat ærend	Nei	§ 4 bokstav d

Enkeltpersonforetaket er verdt en presisering, fordi det ofte behandles feil. Et ENK er ikke et eget rettssubjekt, men forarbeidene definerer foretak som «einkvar organisasjon som ikkje er offentleg myndigheit, som opptrer som ledd i uavhengig økonomisk eller yrkessmessig aktivitet», og legger til: «Slik aktivitet utført av einskilde personar er òg omfatta.» Snekkeren som kjøper materialer til jobben er ikke forbruker, selv om han er én fysisk person.

Det avgjørende er ikke organisasjonsnummeret, men i hvilken egenskap skyldneren pådro seg forpliktelsen. Den samme personen kan være næringsdrivende på mandag og forbruker på tirsdag. Ved blandet bruk er kriteriet «hovedsakelig».

Det viktigste: kompensasjonen går til fradrag i inkassokostnadene

Forsinkelsesrenteloven § 3 a fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om forholdet til inkassoloven. Hjemmelen er brukt. Samordningsregelen står i inkassoforskriften § 2-6, som ble tilføyd samme dag som § 3 a trådte i kraft:

«Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.

Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.»

Regelen er toveis og rekkefølgeuavhengig. Uansett hva du krever først, går det ene til fradrag i det andre. Og inkassoforskriften § 1-5 sørger for at det samme gjelder gebyrene i forskriftens kapittel 1 — purregebyr, gebyr for inkassovarsel og gebyr for betalingsoppfordring.

Konsekvensen er at du får det høyeste av de to beløpene, ikke summen. Standardkompensasjonen er et gulv under inndrivingskostnadene, ikke et påslag på dem.

To regnestykker som viser forskjellen

Når gulvet er verdt noe

Du fakturerer 2 000 kroner til et lite AS. Forfall 1. september 2026, betalt 21. september 2026 — 20 dagers forsinkelse. Du har ikke purret.

• Forsinkelsesrente: 2 000 × 12,25 % × 20/365 = 13,42 kr
• Kompensasjon etter § 3 a: 430 kr
• Sum du kan kreve i tillegg til hovedstolen: 443,42 kr

Renten er nesten ingenting. Kompensasjonen er 32 ganger så stor. På små, kortvarige forsinkelser er § 3 a den eneste posten som betyr noe, og den er hele poenget med regelen.

Når gulvet forsvinner

Du fakturerer 18 000 kroner til det samme selskapet. Forfall 1. september 2026, du purrer én gang, sender inkassovarsel og setter saken til inkasso. Kunden betaler innen fristen i betalingsoppfordringen, altså en enkel sak.

Post	Hjemmel	Beløp
Maksimalsats enkel sak, krav t.o.m. 50 000 kr, forbruker	inkassoforskriften § 2-2 (1,6 × 750)	1 200 kr
Halvannen gang, fordi skyldneren er næringsdrivende	§ 2-1 andre ledd	1 800 kr
Kompensasjon etter § 3 a	frl. § 3 a	430 kr
Fradrag for kompensasjonen	inkassoforskriften § 2-6	− 430 kr
Samlet inndrivingskostnad	§ 2-1 første ledd	1 800 kr

Ikke 2 230 kroner. De 430 kronene er der, men de erstatter en like stor del av salæret i stedet for å øke totalen. Forsinkelsesrenten kommer derimot i tillegg — den er ikke en inndrivingskostnad og teller ikke innenfor maksimalsatsen. Regn den ut med dine egne tall i rentekalkulatoren.

Motsatt vei: purrer du én gang og får betalt, kan du kreve purregebyr på 38 kroner eller kompensasjonen på 430. Krever du begge, går gebyret til fradrag, og du sitter igjen med 430. Hvordan salærtrappen ser ut i sin helhet, står i artikkelen om inkassosalær.

Slik setter du den opp i kravoppstillingen

Kompensasjonen skal stå som en egen linje, ikke bakes inn i hovedstolen. Det er ikke bare ryddighet: legger du gebyrer eller kompensasjon inn i hovedstolen, kan kravet skyves over et trinnskille i salærtrappen, og da blir salærkravet feil. Finanstilsynet fant nettopp den feilen i over 40 000 saker hos ti finansforetak i 2023, og konklusjonen var at salærkravet da bortfaller etter inkassoloven § 17 fjerde ledd. Det holder ikke å nedjustere i etterkant.

En ryddig oppstilling mot en næringskunde har fire poster:

1. Hovedstolen slik den sto på fakturaen, med eventuelle renter som påløp før forfall.
2. Forsinkelsesrente etter § 2 og § 3, fra forfallsdagen til betalingsdagen. Se når forsinkelsesrenten løper fra hvis fakturaen manglet forfallsdato.
3. Kompensasjon for inndrivelseskostnader, 430 kroner, med henvisning til § 3 a.
4. Purregebyr eller inkassosalær, med fradrag for kompensasjonen etter inkassoforskriften § 2-6.

Skriver du hjemmelen på hver linje, får kunden ingenting å diskutere, og du slipper å svare på det samme spørsmålet to uker senere. Den praktiske rekkefølgen for purringen står i slik purrer bedriften riktig.

Ett krav, én kompensasjon

Kompensasjonen knytter seg til det forsinkede kravet, ikke til antall purringer. Ti forfalte fakturaer fra samme kunde gir ti ganger 430 kroner. Én faktura som du purrer på tre ganger gir 430 kroner én gang.

Kompensasjonen kan ikke avtales bort

Tredje ledd i § 3 a er kort og skarpt:

«Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.»

En innkjøpsbetingelse som sier at leverandøren frafaller kompensasjon for inndrivelseskostnader, er altså virkningsløs. Forsinkelsesrenteloven § 4 a forsterker dette: et vilkår eller en praksis som utelukker kompensasjonen «skal presumeres å være urimelig» ved anvendelsen av avtaleloven § 36. Bevisbyrden ligger på den som vil forsvare vilkåret. Dette er behandlet nærmere i artikkelen om urimelige avtalevilkår i næringsforhold.

Legg merke til at bestemmelsen også rammer «en praksis». En stor kunde som systematisk stryker rente- og kompensasjonskrav fra leverandørfakturaene, uten at det står noe om det i avtalen, er innenfor det bestemmelsen dekker.

Et spørsmål som ikke er avklart: merverdiavgift

Merverdiavgiftsloven § 4-1 andre ledd holder «lovbestemt inkasso- og purregebyr» og «forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven» utenfor beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Kompensasjonen etter § 3 a er ikke nevnt uttrykkelig i noen av bokstavene. Alt taler for at den behandles likt — den er lovbestemt, den er ikke vederlag for noen ytelse, og den samordnes med inkassosalæret. Men vi har ikke funnet en kilde som sier det, og gjengir det derfor som en slutning og ikke som en regel.