Standardkompensasjon: 430 kroner — men aldri fra en forbruker

Standardkompensasjonen er 430 kroner fra 1. juli 2026, fastsatt i forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 § 2. I første halvår 2026 var den 460 kroner. Beløpet gikk altså ned 30 kroner.

Er du forbruker, kan du slutte å lese her på ett punkt: kompensasjonen kan aldri kreves av deg. Får du et krav med en linje på 430 eller 460 kroner merket «standardkompensasjon», er kravet uhjemlet. Det følger av bokstav d i lovens § 4, som holder §§ 2 a, 2 b, 3 a og 4 a utenfor forbrukerforhold.

Loven kaller den ikke standardkompensasjon

Paragrafoverskriften i § 3 a er «Kompensasjon for inndrivelseskostnader». Ordet «standardkompensasjon» er Finanstilsynets og bransjens, ikke lovens. Det har ingen rettslig betydning, men det forklarer hvorfor du ikke finner ordet igjen når du søker i lovteksten.

Første ledd lyder:

«Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente etter § 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av skyldneren for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro.»

Tre ting følger direkte av den setningen. Vilkåret er at forsinkelsesrente kan kreves — ingen forsinkelse gir ingen kompensasjon. Grunnbeløpet er 40 euro, ikke et kronebeløp. Og retten oppstår uten purring: departementet la i Prop. 150 L (2011–2012) til grunn at kravet oppstår i det skyldneren skal svare forsinkelsesrente, «utan at det er naudsynt med ei purring eller anna påminning». Selve forfallet inntrer likevel først ved påkrav, hvis ikke annet er avtalt.

Tredje ledd gjør bestemmelsen ufravikelig til fordel for kreditor: en avtale som fraskriver ham kompensasjonen, er ugyldig. Det er motsatt vei av det man er vant til fra forbrukervernet.

Derfor svinger beløpet

Kronesatsen er ikke en prisjustering. Den er 40 euro omregnet til den gjennomsnittlige eurokursen i november for satsen som gjelder fra 1. januar, og i mai for satsen som gjelder fra 1. juli. Metoden står i retningslinjene for fastsettelsen (FOR-2013-06-26-756). Styrker kronen seg mot euro, faller beløpet.

Det er derfor en årsangivelse aldri er riktig sjanger for denne satsen. I 2024 gjaldt to forskjellige beløp: 470 kroner fram til 30. juni og 460 kroner etter. Det samme skjedde i 2025.

Gjelder fra	Beløp	Gjelder fra	Beløp
1. juli 2026	430 kr	1. juli 2019	390 kr
1. januar 2026	460 kr	1. januar 2019	380 kr
1. juli 2025	460 kr	1. juli 2018	380 kr
1. januar 2025	470 kr	1. januar 2018	380 kr
1. juli 2024	460 kr	1. juli 2017	370 kr
1. januar 2024	470 kr	1. januar 2017	360 kr
1. juli 2023	460 kr	1. juli 2016	370 kr
1. januar 2023	410 kr	1. januar 2016	370 kr
1. juli 2022	400 kr	1. juli 2015	330 kr
1. januar 2022	390 kr	1. januar 2015	330 kr
1. juli 2021	400 kr	1. juli 2014	320 kr
1. januar 2021	420 kr	1. januar 2014	320 kr
1. juli 2020	430 kr
1. januar 2020	400 kr

Laveste beløp noensinne er 320 kroner (2014), høyeste 470 kroner. Beløpet har gått ned omtrent like ofte som opp. Første kronesats kom 1. januar 2014; i perioden fra ikrafttredelsen 16. mars 2013 og ut året gjaldt lovens 40 euro direkte, uten omregnet kronesats.

Det som nesten ingen skriver: kompensasjonen går til fradrag

Dette er hovedpoenget, og det snur hele forståelsen av bestemmelsen. Standardkompensasjonen legges ikke oppå inkassosalæret. Den trekkes fra.

Hjemmelen er inkassoforskriften § 2-6, gitt med hjemmel i fjerde ledd i § 3 a og tilføyd samme dag som paragrafen selv:

«Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.»

«Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.»

Regelen er toveis og rekkefølgeuavhengig. Uansett hva som kreves først, går det ene til fradrag i det andre. Og inkassoforskriften § 1-5 sørger for at det samme gjelder de gebyrmessige postene i kapittel 1 — purregebyr, inkassovarselgebyr og betalingsoppfordring: «Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet her gjelder § 2-6.»

Nettoresultatet er at skyldneren betaler det høyeste av de to beløpene, ikke summen.

To regnestykker som viser hva det betyr

Kreditor purrer selv og får betalt. Purregebyret etter inkassoforskriften § 1-2 er en tjuedel av inkassosatsen, 37,50 kroner, avrundet til 38. Kompensasjonen er 430 kroner. Fradragsregelen gjør at kreditor sitter igjen med 430 kroner totalt — ikke 468. Her er kompensasjonen verdt noe: den løfter et gebyr på 38 kroner opp til 430.

Kravet går til inkasso. En faktura på 40 000 kroner mellom to næringsdrivende, der skyldneren oversitter fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager, gir en maksimalsats på 3,2 × inkassosatsen i forbrukerforhold og halvannen gang det i næring: 3 600 kroner. Kompensasjonen på 430 kroner spises da helt opp av fradraget. Samlet inndrivingskostnad blir 3 600 kroner, ikke 4 030.

Kompensasjonen kreves per krav, ikke per purring

Ti forsinkede fakturaer gir ti ganger 430 kroner. Én faktura purret tre ganger gir 430 kroner én gang. For en leverandør med mange små forfalte krav er dette en betydelig post, og det er den praktiske siden av bestemmelsen — hvordan den kreves, når den forfaller og hvordan den håndteres i næringsforhold — som er tema i standardkompensasjon i B2B. Søstersiden vår om purring og inkasso for nystartede firmaer tar rutinene rundt det.

Renten som utløser kompensasjonen, står i forsinkelsesrente 2026. Salærtrappen kompensasjonen trekkes fra, er behandlet i inkassosalær, og de øvrige postene på et forfalt krav er samlet i gebyrsatsene for 2026. Er du usikker på om kravet ditt overhodet gir grunnlag for kompensasjon, avhenger det av om betalingsfristen var lovlig — se betalingsfrist 60 dager.