Hopp til hovedinnhold

Slik fastsettes forsinkelsesrenten: styringsrenten pluss minst åtte

Loven sier ikke at forsinkelsesrenten er styringsrenten pluss åtte. Den sier «tillagt minst åtte prosentpoeng» — og forskjellen betyr noe når renten faller.

Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

To ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli, fastsetter Finanstilsynet forsinkelsesrenten i forskrift. Utgangspunktet er Norges Banks styringsrente slik den står på fastsettelsesdatoen. Så legges det på et påslag. Regnestykket for annet halvår 2026 er 4,25 + 8,00 = 12,25 %.

Ordlyden i forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum er verdt å lese nøyaktig:

«Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.»

Lovteksten sier «Departementet», men det er Finanstilsynet som gir forskriftene i dag. Myndigheten ble delegert videre ved delegeringsvedtak 18. juni 2025 nr. 1069. Ordlyden i loven er ikke endret — det er bare kompetansen som er flyttet, og gjeldende forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 er derfor «Fastsatt av Finanstilsynet».

«Minst åtte prosentpoeng» er et gulv, ikke en formel

Dette er det mest oversette ordet i hele loven. Påslaget kan være høyere enn åtte prosentpoeng. Det kan aldri være lavere. Finansdepartementets retningslinjer for fastsettelsen (FOR-2013-06-26-756) sier det rett ut:

«Dette betyr at departementet kan gjøre et større påslag enn 8 prosentpoeng dersom det er grunnlag for dette, men altså ikke lavere enn 8 prosentpoeng. […] Departementet vil ved fastsettelsen av rentesatsen ha som utgangspunkt at påslaget på den pengepolitiske styringsrenten bør ligge på 8 prosentpoeng.»

I praksis har påslaget vært nøyaktig 8,00 prosentpoeng ved hver eneste fastsettelse siden 1. juli 2013. Før det var gulvet syv prosentpoeng, og det ble hevet til åtte ved lov 15. februar 2013 nr. 8, som gjennomførte EØS-direktivet om forsinket betaling i norsk rett. Effekten ser man tydelig når styringsrenten sto stille over lovendringen:

FastsettelseStyringsrenteForsinkelsesrentePåslag
1. januar 20042,25 %9,25 %7,00 pp
1. januar 20131,50 %8,50 %7,00 pp
1. juli 20131,50 %9,50 %8,00 pp
1. januar 20264,00 %12,00 %8,00 pp
1. juli 20264,25 %12,25 %8,00 pp

Satsen hoppet altså et helt prosentpoeng 1. juli 2013 uten at Norges Bank rørte styringsrenten. Hvorfor påslaget er så høyt i utgangspunktet, er tema i styringsrenten og forsinkelsesrenten.

Loven åpner for lavere sats til forbrukere — men den er ikke brukt siden 1993

Andre punktum i § 3 første ledd lyder: «For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrente.» Det er en kan-regel, ikke en plikt, og den er ikke tatt i bruk på over tretti år.

Sist gang forbrukere hadde en egen, lavere sats var i perioden 1. februar 1986 til 31. desember 1993: 15 % i forbrukerforhold mot 18 % for alle andre. Siden 1. januar 1994 har det vært én sats for alle. Hjemmelen står der fortsatt, ubrukt.

Kort fakta: forbrukere og næringsdrivende betaler nøyaktig samme forsinkelsesrente. Forskjellen mellom dem ligger i gebyrene og i standardkompensasjonen — ikke i rentesatsen.

Hva skjer hvis Norges Bank endrer renten midt i halvåret?

Ingenting — før neste fastsettelse. Forsinkelsesrenten er en fast prosentsats fastsatt i forskrift, ikke en flytende rente som følger styringsrenten fra dag til dag.

2026 er et rent eksempel. Norges Bank hevet styringsrenten fra 4,00 til 4,25 % på rentemøtet i mai. Forsinkelsesrenten sto likevel på 12,00 % helt til og med 30. juni, og først 1. juli slo hevingen gjennom i forskriften. Motsatt vei: et rentekutt i oktober vil ikke gi en lavere forsinkelsesrente før 1. januar.

Retningslinjene forklarer også hvorfor forskriften kommer så sent i juni og desember:

«Dette betyr at departementet må avvente fastsettelse av forsinkelsesrentesatsen inntil Norges Banks siste rentemøte før disse datoene er avholdt hvert år.»

Og selv om satsen ikke skal endres, må det fattes nytt vedtak: «I dette ligger kun en plikt til å fatte nytt vedtak hvert halvår.» Hver ny halvårsforskrift opphever den forrige, slik at det aldri finnes mer enn én gjeldende forskrift om gangen.

Hva gjelder for en periode det ennå ikke er fastsatt sats for?

Skal du regne renten fram til en dato som ligger etter 31. desember 2026, finnes det ingen fastsatt sats å bruke ennå. Finanstilsynet løser det i sin egen kalkulator ved å skrive framover med den siste kjente satsen: «For perioden det ennå ikke er fastsatt forsinkelsesrente for, brukes sist fastsatte forsinkelsesrente.» Vår kalkulator gjør det samme.

Det er en antakelse, ikke en regel. Blir satsen en annen fra 1. januar 2027, må beregningen gjøres på nytt for dagene etter årsskiftet. Betaler du et rentekrav som er beregnet langt fram i tid, er det verdt å be om en oppdatert oppstilling på betalingsdagen.

Standardkompensasjonen settes i samme forskrift — men etter en annen metode

Forskriften har to satser i seg. § 1 fastsetter forsinkelsesrenten. § 2 fastsetter kompensasjonen for inndrivelseskostnader, som fra 1. juli 2026 er 430 kroner. Det beløpet har ingenting med styringsrenten å gjøre: det er lovens 40 euro omregnet til kroner, basert på gjennomsnittlig eurokurs i november for satsen fra 1. januar og i mai for satsen fra 1. juli. Derfor går det beløpet både opp og ned uten sammenheng med rentenivået. Se standardkompensasjon.

Kan partene avtale seg bort fra satsen?

Er skyldneren forbruker, kan det ikke avtales en høyere forsinkelsesrente enn forskriftssatsen. Det følger av bokstav c i lovens § 4. En lavere rente kan derimot avtales, og renten kan lempes etter bokstav a i samme paragraf dersom skyldneren hadde rimelig grunn til å holde betalingen tilbake. I næringsforhold står partene friere, men urimelige vilkår kan settes til side etter avtaleloven § 36, jf. § 4 a. Grensene er behandlet i maksimal forsinkelsesrente.

Ett unntak gjelder uansett hvem skyldneren er: løp det allerede rente i forholdet før betalingsplikten inntrådte, kan kreditor kreve den løpende renten i stedet for forskriftssatsen, jf. § 3 andre ledd. Det er derfor et kredittkort kan fortsette å løpe med tjuetalls prosent etter mislighold, mens forsinkelsesrenten «bare» er 12,25 %.

Gjeldende sats og hva den koster i kroner står i forsinkelsesrente 2026. Skal du regne på et konkret krav, gjør du det raskest i kalkulatoren.

Ofte stilte spørsmål

Er forsinkelsesrenten alltid styringsrenten pluss åtte?

I praksis ja, men loven sier «tillagt minst åtte prosentpoeng». Påslaget kan settes høyere. Det har vært nøyaktig 8,00 prosentpoeng ved hver fastsettelse siden 1. juli 2013.

Hvorfor endres ikke forsinkelsesrenten når Norges Bank setter opp renten?

Fordi satsen er en fast prosent fastsatt i forskrift for et halvår om gangen. En renteendring i mai eller oktober slår først inn ved neste fastsettelse, 1. juli eller 1. januar.

Kan forbrukere få en lavere forsinkelsesrente enn bedrifter?

Loven åpner for det i § 3 første ledd andre punktum, men adgangen er ikke brukt siden 1993. I dag er satsen den samme for alle.

Hvem bestemmer satsen i dag?

Finanstilsynet, etter delegeringsvedtak 18. juni 2025 nr. 1069. Lovteksten sier fortsatt «Departementet», fordi myndigheten er delegert og ikke lovendret.

Når kommer den nye forskriften?

Normalt i siste halvdel av juni og siste halvdel av desember. Fastsettelsen må vente på Norges Banks siste rentemøte før 1. juli og 1. januar.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.