Forsinkelsesrente 2026: 12,25 prosent fra 1. juli

Forsinkelsesrenten er 12,25 % p.a. fra og med 1. juli 2026. Hjemmelen er forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 § 1, som lyder i sin helhet: «Med hjemmel i lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 12,25 prosent p.a.» Ikke noe mer står det. Forskriften har tre paragrafer, og ingen av dem sier et ord om hvordan renten skal regnes ut.

I første halvår 2026 var satsen 12,00 %. Har kravet ditt løpt over årsskiftet eller over 1. juli, skal renten derfor deles i to og regnes med hver sin sats. Det er dette som gjør at et rentekrav sjelden kan kontrolleres med én enkelt multiplikasjon.

Periode	Sats p.a.	Forskrift
1. juli 2026 – 31. desember 2026	12,25 %	25.6.2026 nr. 1372
1. januar 2026 – 30. juni 2026	12,00 %	18.12.2025 nr. 2658
1. juli 2025 – 31. desember 2025	12,25 %

Satsen er den samme enten skyldneren er en privatperson eller et aksjeselskap. Det finnes en hjemmel til å skille, men den er ikke brukt siden 1993 — mer om det i slik fastsettes satsen.

Hvem fastsetter forsinkelsesrenten?

Finanstilsynet. Forskrift 25. juni 2026 nr. 1372 er uttrykkelig «Fastsatt av Finanstilsynet 25. juni 2026». Myndigheten ble flyttet dit ved delegeringsvedtak 18. juni 2025 nr. 1069, og delegasjonskjeden går i tre ledd: forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, videre til departementet ved delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr. 1509, og derfra videre til Finanstilsynet i 2025.

Dette skrives feil overalt, også i offentlige kilder. Lovteksten i § 3 sier fortsatt «Departementet», fordi myndigheten er delegert og ikke lovendret. Lovdatas departementsfelt og Skatteetatens satsside oppgir også fortsatt departementet. Begge er utdaterte på dette punktet.

Hva koster 12,25 prosent i kroner per dag?

Dagrenten er hovedstolen ganget med 0,1225 og delt på 365. Andre halvår 2026 starter i et vanlig år, så dagsgrunnlaget er 365 — ikke 366, og ikke bankenes 30/360-konvensjon, som Justisdepartementets lovavdeling avviste i tolkningsuttalelse 26. juni 2006.

Hovedstol	Per dag	Per 30 dager	Per år
1 000 kr	0,34 kr	10,07 kr	122,50 kr
5 000 kr	1,68 kr	50,34 kr	612,50 kr
10 000 kr	3,36 kr	100,68 kr	1 225 kr
50 000 kr	16,78 kr	503,42 kr	6 125 kr
250 000 kr	83,90 kr	2 517,12 kr	30 625 kr

Tallene i kolonnen «per dag» er avrundet for lesbarhetens skyld. I en ekte beregning rundes ikke dagrenten — det er summen for hver satsperiode som rundes til to desimaler. Regner du selv med den avrundede dagrenten, får du et par kroner avvik på lange perioder.

Legg merke til hvor lite det utgjør på små beløp. En tannlegeregning på 4 500 kroner som blir liggende i tre måneder gir 138,95 kroner i rente. Purregebyret og et eventuelt inkassosalær er som regel den store posten på små krav, ikke renten. Det er omvendt på store krav og lange forsinkelser.

Slik slår satsskiftet 1. juli ut

Ta 10 000 kroner med forfall 1. mars 2026, betalt 19. august 2026. Rentedagene er 171 — den rene differansen mellom de to datoene. De deles ved satsskiftet, ikke ved noe annet:

• 2. mars – 30. juni: 121 dager til 12,00 % ⇒ 10 000 × 0,12 × 121/365 = 397,81 kr
• 1. juli – 19. august: 50 dager til 12,25 % ⇒ 10 000 × 0,1225 × 50/365 = 167,81 kr
• Sum: 565,62 kr

Hadde hele perioden vært regnet med 12,25 %, ville svaret blitt 573,90 kroner — 8,28 kroner for mye. Feilen er liten her, men den vokser med beløpet og med hvor mange satsskifter kravet har vært gjennom. Fremgangsmåten er beskrevet nærmere i regne over flere satsperioder, og du kan gjøre regnestykket med dine egne datoer i rentekalkulatoren.

Når endres satsen neste gang?

1. januar 2027. Satsen fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli, og den nye forskriften kommer normalt i siste halvdel av desember og siste halvdel av juni. Fastsettelsen bygger på Norges Banks styringsrente slik den står per fastsettelsesdatoen, og Finanstilsynet må derfor vente til Norges Banks siste rentemøte før årsskiftet er avholdt.

En ny sats gjelder ikke bare nye krav. Forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd tredje punktum:

«Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.»

Satsen låses altså ikke ved forfall. Et krav som har ligget siden 2019 skal regnes med 9,25 % i annet halvår 2019, 9,50 % i første halvår 2020, 8,00 % fra 1. juli 2020 og ut 2021, og så videre oppover til 12,25 % i dag. Justisdepartementets lovavdeling la i 1996 til grunn at det samme gjelder krav som allerede er fastsatt i dom. Se historiske satser for hva det betyr for et gammelt krav.

Er 12,25 prosent alltid riktig sats?

Nei. Satsen i forskriften er lovens normalsats, og den viker for to ting.

Avtale. Forsinkelsesrenteloven § 1 gjelder pengekrav på formuerettens område «for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov». Løp det allerede rente i forholdet før betalingsplikten inntrådte — som på et kredittkort eller et forbrukslån — kan kreditor etter § 3 andre ledd kreve den løpende renten i stedet. Et kort med 22 % nominell kredittrente fortsetter da med 22 %, også overfor en forbruker. Det er ikke et lovbrudd; det er § 3 andre ledd. Se avtalt høyere rente.

Særlovgivning. Skattekrav, bidrag, feilutbetalinger fra NAV og enkelte kommunale krav har egne renteregler med egne satser og egne startpunkter. Der gjelder ikke 12,25 % uten videre. Renter på restskatt er det mest praktiske eksempelet.

Hva kommer i tillegg til renten?

Er skyldneren ikke forbruker, kan kreditor også kreve 430 kroner i kompensasjon for inndrivelseskostnader etter § 3 a — men beløpet går til fradrag i inkassoomkostningene, slik at det fungerer som et gulv og ikke som et påslag. Det er forklart i standardkompensasjon. Purregebyr, inkassosalær og rettsgebyrer følger helt andre satser, og de er samlet i gebyrsatsene for 2026.