Regne over flere satsperioder: slik deler du opp et gammelt krav

Et krav som forfalt i januar 2024 og fortsatt sto ubetalt to år senere, har ikke båret én rentesats. Det har båret tre ulike — fordelt på fem delperioder — og et regnestykke som bruker bare én av dem, er galt uansett hvilken du velger.

Hva er hjemmelen for å dele opp?

Forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd tredje punktum, som er kort og utvetydig:

«Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.»

En ny sats gjelder altså ikke bare nye krav. Den overtar 1. januar og 1. juli for alt som løper rente, gammelt som nytt. Det er nettopp derfor oppdelingen må gjøres: hver bit av perioden skal regnes med den satsen som faktisk gjaldt akkurat da.

Gjelder dette også når renten er fastsatt i en dom?

Ja. Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling tok stilling til nettopp det i tolkningsuttalelse 26. mars 1996, ref. 1996/4101 E LST, «Endringer i forsinkelsesrenten»:

«Etter vår oppfatning får endringer i forsinkelsesrenten virkning fra ikrafttredelsen også for tilfeller der det før ikrafttredelsen løp forsinkelsesrente (med mindre annet skulle være fastsatt i en uttrykkelig overgangsregel). Dette gjelder selv om forsinkelsesrenten er fastsatt i dem [dom].»

Departementet avviste uttrykkelig synspunktet om at eldre dommer der rentefoten er spesifisert med et tall, ikke berøres av senere endringer. Står det «med tillegg av forsinkelsesrente» i domsslutningen, følger satsen den til enhver tid gjeldende forskriften — også nedover. Se rentekrav i domsslutningen.

Hvor går grensene, og hva holdes fast?

Grensene går ved 1. januar og 1. juli. Du deler ved hver grense kravet har passert, og regner hver del for seg.

Én ting skal ikke endre seg underveis: hovedstolen. Den er den samme i alle delperiodene. Påløpt rente fra første halvår legges ikke til beløpet før du regner andre halvår. Gjør du det, har du regnet rente av rente, og resultatet blir tydelig for høyt — mer om det i renter av renter.

250 000 kroner gjennom to år — hele oppdelingen

Et krav på 250 000 kr forfalt 1. januar 2024. Det ble gjort opp 1. januar 2026. Rentedagene er 2. januar 2024 til og med 1. januar 2026, altså 731 dager.

Delperiode	Sats	Dager	Grunnlag	Regnestykke	Rente
2.1. – 30.6.2024	12,50 %	181	366	250 000 × 0,125 × 181/366	15 454,23 kr
1.7. – 31.12.2024	12,50 %	184	366	250 000 × 0,125 × 184/366	15 710,38 kr
1.1. – 30.6.2025	12,50 %	181	365	250 000 × 0,125 × 181/365	15 496,58 kr
1.7. – 31.12.2025	12,25 %	184	365	250 000 × 0,1225 × 184/365	15 438,36 kr
1.1. – 1.1.2026	12,00 %	1	365	250 000 × 0,12 × 1/365	82,19 kr
Sum		731			62 181,74 kr

181 + 184 + 181 + 184 + 1 = 731. Den kontrollen skal alltid gå opp.

Hvorfor står det én enkelt dag i 2026?

Fordi rentedagene løper til og med betalingsdagen. Kravet ble gjort opp 1. januar 2026, og den datoen er en rentedag. Den ligger i 2026-satsperioden og må derfor stå som sin egen rad, med 12,00 %. Raden ser ut som en slurvefeil i et oppsett, men det er det motsatte: mangler den, er dagtellingen gal. Se dagrente og dagtelling for hvorfor den siste dagen teller.

Hvorfor er de tre første radene delt når satsen er den samme?

Fordi satsperiodene er halvårlige selv når tallet ikke endrer seg — og fordi det faktisk gir et annet svar her. Rad to og tre har begge 12,50 %, men de har ulikt dagsgrunnlag: 366 og 365. Dagsgrunnlaget følger startåret i satsperioden, og 2024 er skuddår mens 2025 ikke er det.

Regner du de to sammen som én periode på 365 dager med grunnlag 366, får du 31 164,62 kr. Delt riktig blir de 31 206,96. Forskjellen er 42,34 kr — på et krav der satsen aldri endret seg.

Hva koster det å bruke bare én sats?

På det samme kravet, med de samme 731 dagene:

Metode	Rente	Avvik
Riktig, fem delperioder	62 181,74 kr	—
12,50 % (satsen ved forfall) hele veien	62 585,62 kr	403,88 kr for mye
12,00 % (satsen ved betaling) hele veien	60 082,19 kr	2 099,55 kr for lite

Legg merke til retningen. Å bruke forfallssatsen gjennom hele perioden er en feil som går i kreditors favør, og det er den varianten du oftest ser i et kravbrev. Å bruke dagens sats bakover i tid går i skyldnerens favør — og er like gal.

Testen som avslører om oppdelingen er riktig

3 000 kr forfalt 20. juni 2026 og ble betalt 20. juli 2026. Tretti rentedager, akkurat over satsskiftet 1. juli.

Delperiode	Sats	Dager	Regnestykke	Rente
21.6. – 30.6.2026	12,00 %	10	3 000 × 0,12 × 10/365	9,86 kr
1.7. – 20.7.2026	12,25 %	20	3 000 × 0,1225 × 20/365	20,14 kr
Sum		30		30,00 kr

Nøyaktig 30,00 kroner, uten en eneste øre i avrundingsrest. Det er tilfeldig, og det er derfor eksempelet er så nyttig: enhver liten skjevhet bryter det runde tallet med en gang.

Splitten 10/20 forutsetter at rentedagene dateres 21. juni til 20. juli. Daterer du dem 20. juni til 19. juli i stedet — altså «fra og med forfallsdagen» — får du 11 dager på 12,00 % og 19 dager på 12,25 %, og summen blir 10,85 + 19,13 = 29,98 kr. To øre bomm, av en dagtelling som ser helt fornuftig ut. Kjør oppsettet ditt gjennom dette eksempelet før du bruker det på noe som betyr penger.

Satsen går ikke bare oppover

Tabellen over viser det: 12,50, 12,50, 12,50, 12,25, 12,00. Renten falt to halvår på rad. Den steg igjen til 12,25 % 1. juli 2026. Satsen skal svare til Norges Banks styringsrente per 1. januar og 1. juli, tillagt minst åtte prosentpoeng, og styringsrenten beveger seg begge veier.

Et gammelt krav kan derfor ha delperioder med lavere sats enn dagens. Hele rekken fra 1994 og fram til nå står i satstabellen, og metoden steg for steg viser hvordan du setter det hele sammen. Vanlige avvik og hva de koster i kroner er samlet i vanlige feil i renteberegning.