Dagrente og dagtelling: 365 eller 366, og hvilke dager teller?

Dagsgrunnlaget er 365 dager i vanlige år og 366 i skuddår. Rentedagene er dagen etter forfall til og med betalingsdagen, og antallet er den rene differansen mellom de to datoene. Det er hele svaret. Resten av denne artikkelen forklarer hvor det kommer fra, og hvor det bommer på det du kanskje hadde ventet.

Hvorfor er det ikke et bankår på 360?

Fordi Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling avgjorde spørsmålet i en tolkningsuttalelse til Finansdepartementet 26. juni 2006, ref. 2005/4292, med tittelen «Spørsmål om tolking av forsinkelsesrenteloven – antall rentedager». Konklusjonen:

«Lovavdelingen kan på denne bakgrunn ikke finne tilstrekkelige holdepunkter for at renteberegningen etter forsinkelsesrenteloven bør skje på en annen måte enn med utgangspunkt i kalenderåret, dvs. 365 (alternativt 366) dager per år.»

Uttalelsen tar uttrykkelig stilling til om «årlig rente» i § 3 skal forstås som kalenderår eller som bankenes gamle 30/360-konvensjon, og forkaster den siste. Den nevner samtidig at Danmark bruker 30/360, mens Sverige har gått over til faktiske dager. Dansk praksis er altså irrelevant for et norsk krav, og et kravbrev som deler på 360 er beregnet feil.

Forskjellen er ikke stor per dag, men den går alltid i kreditors favør: 365 delt på 360 er 1,39 % mer rente. På eksempelet med 10 000 kr fra 1. mars til 19. august 2026 blir det 573,47 kr i stedet for 565,62. På et krav på 250 000 kr som har stått i to år, blir det over 950 kr for mye.

Står dagsgrunnlaget noe sted i loven?

Nei. Forsinkelsesrenteloven § 3 sier bare at satsen fastsettes «til en fast prosent årlig rente». Verken loven, halvårsforskriftene eller noen annen forskrift sier at året består av 365 eller 366 dager. Det er praksis.

Den nærmeste offisielle normen vi har, er kalkulatoren til Finanstilsynet, som fastsetter selve satsen etter delegeringsvedtak 18. juni 2025 nr. 1069. Tilsynet skriver om kalkulatoren:

«Kalkulatoren beregner rente per kalenderdag og bruker 365 dager i vanlige år og 366 dager i skuddår.»

Og med en uttrykkelig reservasjon i samme åndedrag: «Formålet med kalkulatoren er kun å gi veiledning. Finanstilsynet har ikke ansvar for eventuelle feil ved beregningene.» Det er verdt å vite når du krangler om ører. Praksisen er godt forankret og brukes av alle, men den er ikke lovbestemt, og ingen kan derfor peke på en paragraf som avgjør saken.

Hvilke dager teller som rentedager?

Dagen etter forfall, til og med betalingsdagen. Antallet er betalingsdato minus forfallsdato.

Forfall	Betalt	Rentedager	Datert
1.3.2026	19.8.2026	171	2.3. – 19.8.2026
20.6.2026	20.7.2026	30	21.6. – 20.7.2026
1.7.2026	31.12.2026	183	2.7. – 31.12.2026
15.3.2026	15.3.2026	0	ingen rente

Nøyaktig én av de to endedagene er en rentedag — aldri begge, og aldri ingen. Betaler du på selve forfallsdagen, er renten null. Betaler du dagen etter, skylder du én dags rente.

Det finnes ingen lov, forskrift eller offentlig veileder som uttrykkelig sier hvilken av de to endedagene som er rentedagen. Loven sier bare «fra forfallsdag». At Finanstilsynet daterer den første rentedagen til dagen etter forfall, er avlest av hvordan kalkulatoren faktisk regner. En viss støtte finnes i finansavtaleloven § 2-9 første ledd, som sier at renter ved tilbakebetaling av kreditt beregnes «frem til og med betalingsdagen». Den bestemmelsen gjelder kredittavtaler, ikke pengekrav generelt, men den viser hvilken konvensjon lovgiveren har lagt til grunn.

Spiller det noen rolle hvilken ende du teller fra?

For antall dager: nei. «Fra og med forfallsdagen til dagen før betaling» gir nøyaktig like mange dager som «fra dagen etter forfall til og med betalingsdagen». Begge er differansen.

For beløpet: ja, men bare når en satsendring ligger inne i perioden. Da havner rentedagene i ulike satsperioder etter hvilken modell du bruker.

Se hvor tynn marginen er. 10 000 kr som forfalt 30. juni 2026 og ble betalt 1. juli, gir én rentedag. Finanstilsynet daterer den 1. juli og bruker 12,25 %, altså 3,36 kr. Hadde dagen vært datert 30. juni, ville satsen vært 12,00 % og renten 3,29 kr. Motprøven: forfall 20. juni, betalt 21. juni gir også én dag, datert 21. juni, 12,00 % og 3,29 kr.

Testen på 3 000 kr fra 20. juni til 20. juli 2026 er den skarpeste kontrollen som finnes på dette punktet: bare den riktige dateringen gir splitten 10 dager på 12,00 % og 20 dager på 12,25 %, og dermed nøyaktig 30,00 kr.

Hva koster én dag?

Hovedstolen ganget med årssatsen, delt på dagsgrunnlaget. Til dagens sats på 12,25 % og et grunnlag på 365:

Hovedstol	Rente per dag, 12,25 %	Per uke	Per måned (30 dager)
1 000 kr	0,34 kr	2,35 kr	10,07 kr
5 000 kr	1,68 kr	11,75 kr	50,34 kr
10 000 kr	3,36 kr	23,49 kr	100,68 kr
25 000 kr	8,39 kr	58,73 kr	251,71 kr
50 000 kr	16,78 kr	117,47 kr	503,42 kr
100 000 kr	33,56 kr	234,93 kr	1 006,85 kr
250 000 kr	83,90 kr	587,33 kr	2 517,12 kr

Tallene i kolonnene for uke og måned er regnet av det uavrundede dagsbeløpet, ikke av den avrundede dagrenten. Ganger du 3,36 med 30, får du 100,80 og ikke 100,68 — nok en påminnelse om at avrundingen hører hjemme til slutt i hver delperiode, ikke underveis.

Skuddårsfellen: grunnlaget følger satsperioden, ikke dagene

Her går de fleste egenkonstruerte regnearkene i stå. Dagsgrunnlaget velges ikke etter hvilket år rentedagene ligger i, men etter startåret i satsperioden de tilhører.

To konsekvenser du må kopiere for å treffe Finanstilsynets tall:

• 1.7.2024 – 31.12.2024 regnes med 366, fordi satsperioden starter i skuddåret 2024 — enda om ingen av dagene i annet halvår er 29. februar.
• 1.7.2023 – 31.12.2023 regnes med 365, fordi 2023 ikke er skuddår.

Og så den store: satsen lå fast på 12,00 % fra 1. januar 1994 til 31. desember 2003. Halvårsordningen startet først i 2004. I Finanstilsynets datasett er hele tiåret én sammenhengende satsperiode med startår 1994, som ikke er skuddår. Derfor regnes samtlige dager i ti år — også 29. februar 1996 og 2000 — med grunnlag 365.

Et krav på 100 000 kr som løp fra 1. januar 1996 til 1. januar 1997 har 366 rentedager. Regnestykket blir 100 000 × 0,12 × 366/365 = 12 032,88 kr. Velger du 366 i nevneren fordi 1996 var skuddår, får du 12 000,00 kr og bommer med 32,88. Satsene helt tilbake til 1994 står i de historiske satsene.

Regner alle andre likt?

Sannsynligvis, men det er ikke skriftfestet. Vi har ikke funnet bekreftet at Innkrevingsmyndigheten eller namsfogden bruker nøyaktig samme modell for valget mellom 365 og 366, og heller ingen offisiell regel om avrunding. I praksis er Finanstilsynets kalkulator den alle måler seg mot, og avvik på dette nivået handler om ører.

Er avviket i kravbrevet ditt større enn ører, ligger feilen et annet sted. Vanlige feil i renteberegning går gjennom dem én for én, og metoden steg for steg viser hele regnestykket satt sammen.