Inkassosalær 2026: hele salærtrappen — og taket de fleste overser

Et inkassosalær på 600 kroner for et krav på 3 000 kroner er ikke en pris inkassoforetaket har satt. Det er et tak inkassoforskriften har satt, og taket gjelder alt kreditor og foretaket til sammen kan kreve for å ha drevet inn kravet utenfor rettsapparatet. Purregebyret og inkassovarselgebyret ligger innenfor det taket, ikke utenpå.

Dette er den regelen flest bommer på, og den bommer også profesjonelle på. Redaktøren av dette nettstedet har personlig inkassobevilling fra Finanstilsynet, og har sett kravoppstillinger der de samme 76 kronene er lagt til to ganger: én gang som gebyr, én gang som del av salærgrunnlaget.

Hva er egentlig et inkassosalær?

Salæret er ikke en straff og ikke et gebyr. Det er en erstatning for kreditors nødvendige kostnader ved å drive inn kravet utenfor domstolene. Inkassoloven § 17 første ledd:

«Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.»

Fordi det ville vært umulig å dokumentere de faktiske kostnadene i hver enkelt sak, har lovgiver standardisert dem. Inkassoforskriften kapittel 2 gir en trapp med faste multiplikatorer av inkassosatsen, som er 750 kroner fra 1. januar 2026 (inkassoforskriften § 1-1, endret ved forskrift 19. desember 2025 nr. 2709).

Salærtrappen i kroner — forbrukerforhold, 2026

Tabellen under er inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3 regnet om til kroner med inkassosatsen 750. Den gjelder når skyldneren er forbruker, og når kravet skriver seg fra merverdiavgiftspliktig virksomhet.

Kravet er t.o.m.	Faktor enkel sak	Enkel sak	Faktor tung sak	Tung sak
500 kr	0,25	187,50 kr	0,5	375 kr
1 000 kr	0,35	262,50 kr	0,7	525 kr
2 500 kr	0,4	300 kr	0,8	600 kr
10 000 kr	0,8	600 kr	1,6	1 200 kr
50 000 kr	1,6	1 200 kr	3,2	2 400 kr
250 000 kr	3,6	2 700 kr	7,2	5 400 kr
over 250 000 kr	7,2	5 400 kr	14,4	10 800 kr

Tung sak er nøyaktig det dobbelte av enkel sak i hvert eneste trinn. Maksimalsatsene etter kapittel 2 skal ikke avrundes til nærmeste krone — Finanstilsynet presiserer det uttrykkelig, og det er derfor det står ører i tabellen.

Skriver ikke kravet seg fra mva-pliktig virksomhet, går taket opp

Er hele kravet, eller mer enn halvparten av det, hentet fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig, legges den generelle mva-satsen til når maksimalsatsen regnes ut (inkassoforskriften § 2-2 andre ledd, jf. § 2-3). Begrunnelsen er at en bank, et forsikringsselskap eller en skole ikke kan trekke fra inngående merverdiavgift på inkassotjenesten og derfor har en reell merkostnad.

Kravet er t.o.m.	Enkel sak	Tung sak
500 kr	234,38 kr	468,75 kr
1 000 kr	328,13 kr	656,25 kr
2 500 kr	375 kr	750 kr
10 000 kr	750 kr	1 500 kr
50 000 kr	1 500 kr	3 000 kr
250 000 kr	3 375 kr	6 750 kr
over 250 000 kr	6 750 kr	13 500 kr

Merk at påslaget følger kravet, ikke skyldneren. Et vanlig varekjøp fra en mva-registrert leverandør gir ikke påslag. En ubetalt forsikringspremie gjør det.

Når dobles salæret?

Svaret er ikke «etter 43 dager», selv om Finanstilsynets forbrukerside sier det. Forskriftens ordlyd er en annen: salæret kan dobles når skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring med mer enn 28 dager (inkassoforskriften § 2-3 første ledd).

43-dagerstallet er bare den utregningen du får hvis fristen i betalingsoppfordringen er satt til lovens minimum: 14 dagers frist pluss 28 dagers oversittelse. Setter foretaket en frist på 21 dager, forskyves doblingen tilsvarende. Sjekk derfor fristdatoen i betalingsoppfordringen, ikke utsendelsesdatoen.

To vilkår må dessuten være oppfylt før tungt salær i det hele tatt kan kreves (§ 2-3 andre ledd):

1. Betalingsoppfordringen må tilfredsstille kravene i inkassoloven § 10.
2. Den må være sendt etter at du har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9.

Sviktet det første leddet i kjeden, faller doblingen bort. Det er en av de vanligste og enkleste innsigelsene å vinne fram med.

Hvilket beløp måles trappen på?

På hovedkravet med tillegg av renter som påløp før forfall — uten forsinkelsesrenter og uten inndrivingskostnader (inkassoforskriften § 2-2 tredje ledd). Renter som har løpt etter at kreditor engasjerte inkassator, skal det aldri tas hensyn til.

Dette er avgjørende når hovedstolen ligger like under et trinnskille. En hovedstol på 9 800 kroner skal ikke skyves over 10 000-grensen av påløpte forsinkelsesrenter eller av et purregebyr. Skjer det likevel, dobles taket fra 600 til 1 200 kroner i en enkel sak — og fra 1 200 til 2 400 kroner i en tung. Nøyaktig denne feilen fant Finanstilsynet i over 40 000 saker hos ti finansforetak, og tilsynets konklusjon var at salærkravet da bortfaller. Det er nærmere beskrevet i artikkelen om forsinkelsesrente og inkassokostnader ved siden av hverandre.

Taket gjelder alt til sammen — regn det selv

Inkassoforskriften § 2-1 første ledd sier at kreditor «aldri kan kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving» enn det trappen gir. Purregebyret kommer ikke i tillegg til salæret. Det ligger innenfor.

Et eksempel med tall. Du glemte en regning på 3 000 kroner. Kreditor purret én gang og sendte deretter et inkassovarsel. Saken gikk til inkasso, og du betalte innen fristen i betalingsoppfordringen, altså en enkel sak.

Post	Hjemmel	Beløp
Maksimalsats, enkel sak, krav t.o.m. 10 000 kr	§ 2-2 (0,8 × 750)	600,00 kr
− purregebyr	§ 1-2 (1/20 × 750 = 37,50, avrundet)	38,00 kr
− gebyr for inkassovarsel	§ 1-2 (1/20 × 750 = 37,50, avrundet)	38,00 kr
= det inkassosalæret maksimalt kan bli	§ 2-1 første ledd	524,00 kr

Står det 600 kroner i salær og 76 kroner i gebyrer på kravet ditt, er summen 76 kroner for høy. Forsinkelsesrenten kommer derimot på toppen — den er ikke en inndrivingskostnad og teller ikke med under taket.

Næringsforhold: halvannen gang, men samme purregebyr

Har du pådratt deg forpliktelsen som næringsdrivende og ikke som forbruker, er maksimalsatsene i §§ 2-2 og 2-3 1,5 ganger forbrukersatsene (inkassoforskriften § 2-1 andre ledd). Taket for en enkel sak på 40 000 kroner er da 1 800 kroner i stedet for 1 200.

Purregebyret er derimot likt: 1/20 av inkassosatsen, altså 37,50 kroner avrundet til 38, uansett hvem skyldneren er. 1,5-regelen treffer bare kapittel 2 i forskriften, ikke gebyrbestemmelsene i kapittel 1. Til gjengjeld kan gebyrsatsene i kapittel 1 fravikes ved avtale mellom to næringsdrivende, jf. inkassoloven § 3 — det kan de aldri til skade for en forbruker. Maksimalsatsene i kapittel 2 er ufravikelige begge veier, fordi inkassoloven § 20 ikke står på fravikelighetslisten.

To lovlige påslag — og ett unntak

• Avdragsordning med mer enn fire avdrag: maksimalsatsene forhøyes med 1,5 × inkassosatsen, altså 1 125 kroner med 2026-satsen (§ 2-4 første ledd). Fire avdrag eller færre utløser ingenting. Påslaget faller også bort hvis kreditor bringer saken inn for forliksrådet, tingretten eller namsfogden. Se betalingsavtale med inkassobyrå.
• Konkursvarsel: maksimalsatsene forhøyes med det offentlige gebyret ved forkynnelse etter konkursloven § 63 (§ 2-4 andre ledd).
• Faktiske kostnader over taket kan kreves «i særlige tilfeller og i rimelig utstrekning» etter § 2-5. Da skal det vurderes hvor påkrevde kostnadene var, om du kan klandres for at de påløp, og om du er spart for andre kostnader. Kravet må begrunnes skriftlig overfor deg. Får du ikke en slik begrunnelse, er kravet ikke i orden.

Hvilken sats gjelder — den da saken startet, eller den da du betaler?

Her går de to kapitlene i forskriften hver sin vei, og det er verdt å vite:

• Maksimalsatsene beregnes med inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes (§ 2-2 fjerde ledd). Betaler du i 2026 en sak som startet i 2025, gjelder 750-satsen.
• Varselgebyrene beregnes med inkassosatsen på det tidspunktet varselet ble sendt (§ 1-2). Et purregebyr fra 2025 er 35 kroner, ikke 38.

Flere krav fra samme kreditor: ett salær, ikke fem

Skylder du samme kreditor penger for flere regninger, og er kravene sendt inkassoforetaket før betalingsoppfordringen går ut, skal de slås sammen til én inkassosak. Det er ikke en høflighet — det er det som avgjør om du får ett salærtrinn eller fem. Fem krav på 2 000 kroner hver, behandlet separat, gir fem tak à 300 kroner. Slått sammen til 10 000 kroner gir det ett tak på 600 kroner.

Grensen går ved krav som kommer inn fortløpende og på ulike stadier i saksgangen — typisk månedlige abonnementsregninger. Der er det som utgangspunkt ikke krav om sammenslåing, og foretaket kan sende separate kravbrev med separate salærer. Finansklagenemnda Inkasso avviste anførselen om sammenslåing på nettopp dette grunnlaget i uttalelse 2020-860: kravene var mottatt på ulike tidspunkter og lå på ulike stadier.

Ekstra kravbrev gir ikke ekstra penger

Inkassoforetak sender ofte flere brev enn de lovpålagte. Det står dem fritt. Men det kan ikke kreves mer i salær for dem enn det som følger av trappen for enkel og tung sak, og heller ikke ekstra purregebyr. Antallet brev i konvolutten sier ingenting om hva du skylder.

Hva trappen ikke dekker

Maksimalsatsene gjelder utenrettslig inndriving. I det øyeblikket kreditor sender forliksklage eller begjærer utlegg, kommer rettsgebyrene i tillegg, og de følger helt andre regler: forliksrådsgebyret er 1,54 rettsgebyr, og rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026. Forsinkelsesrenten er heller ikke omfattet — den løper etter forsinkelsesrenteloven og har ingenting med inkassoforskriften å gjøre. Finansklagenemnda formulerte det slik i uttalelse 2019-097: kravene hviler på ulikt rettslig grunnlag, salæret på inkassolovens maksimalsatser og rentene på forsinkelsesrenteloven.

Når salæret ikke kan kreves i det hele tatt

Fire selvstendige bortfallsgrunner står i inkassoloven § 17. De er ikke skjønnsmessige avslag, de er avskjæringer:

1. Du betalte innen fristen i inkassovarselet. Da kan vederlag til en inkassator ikke kreves (§ 17 tredje ledd).
2. Du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk (§ 17 andre ledd). Dette gjelder selv om kostnadene påløp før du fremsatte innsigelsen, dersom du ikke burde ha sagt fra tidligere.
3. Noen har opptrådt i strid med god inkassoskikk (§ 17 fjerde ledd, jf. § 8). Feil renteberegning og feil salærtrinn hører hit — se god inkassoskikk i praksis.
4. Varslingsreglene i §§ 9 til 11 er brutt (§ 17 femte ledd).

Legg merke til hva som ikke faller bort: hovedkravet og forsinkelsesrenten av det. Bare inndrivingskostnadene forsvinner.

Driver kreditor inn selv, gjelder ikke trappen

Egeninkasso — at kreditor driver inn sitt eget krav uten å bruke et inkassoforetak — gir rett til varselgebyrene i § 1-2, men ikke til salær etter §§ 2-2 og 2-3. Kreditor kan i stedet kreve dokumenterte, nødvendige faktiske kostnader, begrenset av maksimalsatsene.

Ett unntak: har en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5 den faglige ledelsen av inndrivingen, kan kreditor kreve gebyrmessig erstatning etter samme multiplikatortabell som enkel sak (§ 1-4). Vilkåret er at det ikke samtidig kreves varselgebyr, og at du har oversittet fristen i kreditors egen betalingsoppfordring med mer enn 14 dager.

Den nye inkassoloven endrer ikke noe ennå

Lov 22. mai 2026 nr. 19 om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav er sanksjonert, men ikke i kraft. Ikrafttredelsen bestemmes av Kongen, og enkeltbestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid. Loven fastsetter dessuten ingen salærsatser selv. Den overlater alt til forskrift, og ny forskrift er ikke fastsatt. Begrepene «lett sak» og «tung sak» finnes ikke i den nye lovteksten, men § 19 andre ledd åpner uttrykkelig for at beløpene kan variere etter hvor lang tid som er gått og hvilke skritt som er tatt.

Til det skjer noe, er det inkassoloven av 1988 og inkassoforskriften av 1989 som gjelder — med inkassosats 750 kroner. Krev aldri, og godta aldri, satser som ikke står i den gjeldende forskriften.