30 dager når kunden er det offentlige: § 2 b, EHF-fellen og DFØs kredittidsregel

Er kunden din en offentlig myndighet, skal betalingsfristen ikke overstige 30 dager. Lengre frist krever både uttrykkelig avtale og saklig begrunnelse, og kan aldri overstige 60 dager. Det følger av forsinkelsesrenteloven § 2 b, og det er en reell skjerpelse sammenlignet med 60-dagersregelen mellom private virksomheter, hvor det ikke finnes noe hardt tak.

Hva sier § 2 b?

Andre ledd har fire alternative utgangspunkter for fristberegningen, alle på 30 dager:

«Er skyldneren en offentlig myndighet, skal betalingsfristen ikke overstige

a. 30 dager etter at skyldneren mottok faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring,

b. 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom det er uklart når faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring er mottatt,

c. 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere enn varene eller tjenestene,

d. 30 dager etter datoen for godkjennelse og kontroll, dersom det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt kontrollprosedyre …»

Tredje ledd setter taket:

«Det kan settes en lengre betalingsfrist enn det som følger av andre ledd, bare dersom dette uttrykkelig er avtalt og en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene i avtaleforholdet. En slik lengre frist kan aldri overstige 60 dager.»

To vilkår, ikke ett. Det holder ikke at en 45-dagersfrist står i konkurransegrunnlaget — den må også kunne begrunnes saklig ut fra det konkrete avtaleforholdet.

Samme ledd har en forskriftshjemmel til slutt: Kongen kan bestemme at fristen kan utvides til 60 dager for visse offentlige myndigheter. Vi har ikke gjennomsøkt forskriftsregisteret systematisk og sier derfor ikke noe om hvorvidt hjemmelen er brukt. Møter du en oppdragsgiver som påberoper seg en slik forskrift, be om henvisningen.

Tre ting det offentlige ikke kan avtale seg bort fra

Fjerde ledd inneholder tre særregler som gjelder «i tillegg til lovens øvrige bestemmelser»:

• Når fakturaen anses mottatt, kan ikke avtales. Et vilkår om at fakturaer «anses mottatt den 15. i påfølgende måned» er virkningsløst mot en offentlig oppdragsgiver.
• Kontrollprosedyren skal ikke overstige 30 dager fra mottak, og kan bare fravikes uttrykkelig i avtalen eller i anbudsdokumentene.
• Renten kan ikke avtales lavere enn den lovbestemte forsinkelsesrenten etter § 3. Mot en privat kunde kan du avtale en lavere sats. Mot det offentlige kan ingen av dere det.

Hvem er «offentlig myndighet»?

Begrepet er ikke definert i forsinkelsesrenteloven. Forarbeidene knytter det til anskaffelsesregelverket. Prop. 150 L (2011–2012) sier at med offentlig myndighet siktes det til

«ei kvar ordregjevande myndigheit … utan omsyn til kontrakten sin gjenstand eller verde».

Det er altså oppdragsgiverbegrepet som avgjør: staten, fylkeskommuner, kommuner og offentligrettslige organer, det vil si selvstendige rettssubjekter opprettet for å tjene allmennhetens behov, uten industriell eller forretningsmessig karakter, og som er offentlig finansiert, kontrollert eller styrt.

Setningen «utan omsyn til kontrakten sin gjenstand eller verde» har en direkte praktisk følge: terskelverdiene er uten betydning. Et kjøp på 12 000 kroner fra en kommune er like mye omfattet av 30-dagersregelen som en rammeavtale på ti millioner. Direktivene forarbeidene viser til er senere avløst, og oppdragsgiverbegrepet er i det vesentlige videreført i lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser med forskrifter.

Staten skal ikke betale før forfall

Dette overrasker de fleste leverandører. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) uttalte i en tolkningsuttalelse 27. oktober 2025 at kredittiden skal utnyttes:

«Det står i bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene) punkt 3.7.3.1 at: «alle utbetalinger skal foretas til rett tid og kredittid skal utnyttes.» Ved anskaffelser innebærer dette etter vår forståelse at når statlige virksomheter har fått faktura fra en leverandør med en betalingsfrist (som innebærer en viss kredittid), skal de ikke betale før ved fristens utløp.»

DFØ legger til at «betalingsfristen er førende for lengden på kredittiden». Konsekvensen for deg er konkret: fristen du selv setter på fakturaen, styrer når du får pengene. Setter du 30 dager, får du som hovedregel betalt på dag 30, ikke tidligere. Vil du ha oppgjør raskere, må kortere kredittid avtales — og DFØ presiserer at kortere kredittid i desember må avklares med leverandøren før fakturering.

Malene i Statens standardavtaler har 30 dager som anbefalt standard, men det er opp til den enkelte virksomheten å avtale betalingsfrist med leverandøren, innenfor rammene i § 2 b.

EHF-fellen: feil format kan nullstille fristen

Forskrift 1. april 2019 nr. 444 om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser § 5 andre ledd:

«Dersom leverandøren ikke etterkommer krav om bruk av elektronisk faktura stilt i medhold av første ledd, kan oppdragsgiveren holde tilbake betaling inntil elektronisk faktura i godkjent standardformat leveres. Oppdragsgiveren skal uten unødig opphold gi melding om dette. Dersom slik melding er gitt, løper opprinnelig betalingsfrist fra tidspunktet elektronisk faktura i godkjent standardformat er levert.»

Sender du PDF eller papir til en oppdragsgiver som har stilt krav om elektronisk faktura, kan betalingen holdes tilbake, og betalingsfristen starter på nytt når korrekt faktura er levert. Da løper det heller ingen forsinkelsesrente for perioden imellom. Vilkåret er at oppdragsgiveren har gitt deg melding uten unødig opphold. Har du aldri fått en slik melding, står du sterkere.

Godkjente formater etter forskriften § 4 er EHF fakturering versjon 3.0 eller nyere og PEPPOL BIS Billing v3.0 eller nyere. Over EØS-terskelverdi godtas i tillegg andre formater som implementerer den europeiske normen EN 16931.

Regn ut hva forsinkelsen er verdt

Du fakturerer en kommune 120 000 kroner med forfall 15. september 2026. Betalingen kommer 20. oktober 2026, 35 dager for sent.

• Forsinkelsesrente: 120 000 × 12,25 % × 35/365 = 1 409,59 kr
• Kompensasjon for inndrivelseskostnader etter § 3 a: 430 kr
• Sum: 1 839,59 kr

Kompensasjonen kan kreves fordi unntaket i § 4 gjelder forbrukere, ikke offentlige myndigheter. Se standardkompensasjon mellom bedrifter, og bruk rentekalkulatoren på dine egne beløp.

Sjekklisten før du sender kravet

1. Er fakturaen sendt i godkjent elektronisk format til riktig mottaker?
2. Står det en forfallsdato, og er den innenfor 30 dager?
3. Er en lengre frist både uttrykkelig avtalt og saklig begrunnet? Er den over 60 dager, er den uansett for lang.
4. Har oppdragsgiveren gitt melding om formatfeil? Hvis ikke, løper fristen fra fakturaen din.
5. Ta med både renten og de 430 kronene i kravet. Rutinen står i slik purrer bedriften riktig.