Purregebyr: hva kan de lovlig kreve av deg?

Purregebyret er 38 kroner i 2026. Beløpet er ikke noe kreditor setter selv. Inkassoforskriften § 1-2 gir rett til «et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen», inkassosatsen er 750 kroner fra 1. januar 2026, og en tjuedel av 750 er 37,50 kroner. Siste ledd i samme paragraf sier at beløpet avrundes til nærmeste krone. Derfor står det 38 på purringen.

Gebyret er heller ikke betaling for at noen har sendt deg et brev. Det er en standardisert erstatning for en inndrivingskostnad, og den forutsetter at tre vilkår er oppfylt. Er de ikke det, er gebyret ikke rettmessig — og da skylder du bare hovedkravet og forsinkelsesrenten.

Hva kan kreves i gebyr i 2026?

Varsel	Hjemmel	Beløp i 2026
Skriftlig purring	Inkassoforskriften § 1-2 første ledd	1/20 × 750 = 37,50 → 38 kr
Inkassovarsel etter inkassoloven § 9	Inkassoforskriften § 1-2 andre ledd	1/20 × 750 = 37,50 → 38 kr
Betalingsoppfordring kreditor sender selv	Inkassoforskriften § 1-2 tredje ledd	3/20 × 750 = 112,50 → 113 kr

Satsen som gjelder, er den som gjaldt da varselet ble sendt, ikke den som gjelder når du betaler. En purring sendt i desember 2025 gir derfor 35 kroner, fordi inkassosatsen den gang var 700 kroner. For inkassosalæret er regelen motsatt: der brukes satsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes. Se gebyrsatser 2026 for hele oversikten.

De tre vilkårene for at purregebyret er lovlig

«For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.»

• Den må være skriftlig. En telefon eller en muntlig beskjed i kassen utløser ikke gebyr. E-post, SMS og digital postkasse teller som skriftlig når meldingen er sendt på en betryggende måte, jf. inkassoloven § 3 a.
• Den må være sendt tidligst 14 dager etter forfall. Ikke 14 dager etter fakturadatoen. Forfaller regningen 2. mars, kan purring med gebyr tidligst sendes 16. mars. Kommer den 5. mars, er gebyret ikke rettmessig — selv om purringen ellers er korrekt.
• Den må si hvor mye og for hva. Kravets størrelse og hva kravet gjelder skal stå i purringen. En kontoutskrift med en saldo og ingen forklaring oppfyller det ikke.

Finanstilsynets forbrukerside skriver at purringen må ha minst 14 dagers betalingsfrist. Det står ikke i forskriften § 1-2 første ledd, som bare stiller krav til sendetidspunkt og innhold. Fristen på 14 dager er derimot et uttrykkelig vilkår for å kunne kreve gebyr for et etterfølgende varsel, jf. § 1-3 andre ledd. Skal du bestride ett enkelt gebyr, er det forskriftens ordlyd som gjelder.

Hvor mange gebyrer kan legges på samme krav?

Maksimalt tre gebyrbelagte varsler per pengekrav, og bare i én av to lovlige kombinasjoner:

1. to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring, eller
2. en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring.

Gebyr for varsel nummer to kan bare kreves dersom du har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. Dette står i inkassoforskriften § 1-3, og det er den vanligste feilen å avdekke i en kravsoppstilling: tre purringer med gebyr på hver, uten at kombinasjonsregelen er fulgt.

Har det gått mer enn seks måneder siden det siste gebyrbelagte varselet ble sendt, kan kreditor starte gebyrrunden på nytt innenfor de samme rammene. Og sender byrået flere kravbrev enn loven krever — det gjør de ofte — gir ikke det verken mer i salær eller nye purregebyrer.

Hjemmelen er forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b, ikke inkassoloven § 4

Det er en vanlig feil å vise til inkassoloven her. Den paragrafen heter «Vilkår for å drive inkassovirksomhet» og har ingen slik bokstav. Riktig hjemmel lyder:

«Fordringshaveren kan i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløp som kan kreves i medhold av inkassoloven §§ 17 til 20.»

Dette er en lukket liste. Overfor en forbruker finnes det ingen hjemmel for «administrasjonsgebyr», «behandlingsgebyr» eller et påslag kreditor har regnet seg fram til som et gjennomsnittlig tap. Enten står beløpet i inkassoloven §§ 17 til 20 med tilhørende forskrift, eller så kan det ikke kreves. Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker.

Gebyrene teller innenfor salærtaket, ikke utenfor

«En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6.»

Ordet er samlet. Maksimalsatsen er et tak på alt du kan avkreves i utenrettslige inndrivingskostnader, og purregebyret og inkassovarselgebyret teller innenfor det taket.

Et eksempel. Du skylder 2 000 kroner på en regning fra et selskap med merverdiavgiftspliktig virksomhet. Kravet ligger i intervallet til og med 2 500 kroner, der maksimalsatsen i en enkel sak er 0,4 × 750 = 300 kroner. Er du allerede belastet 38 kroner i purregebyr og 38 kroner for inkassovarselet, er det 224 kroner igjen under taket — ikke 300. Blir regnestykket 300 + 76 = 376 kroner, er kravet for høyt.

Finansklagenemnda Inkasso slo dette fast i uttalelse 2018-371: en fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning enn det som følger av inkassoforskriften §§ 2-2 til 2-6. Se inkassosalær for satsene i hvert intervall, og regn på din egen sak i inkassokalkulatoren.

Forsinkelsesrenten er noe annet enn en inndrivingskostnad, og den teller ikke med under taket. Den løper på hovedkravet uavhengig av hvor mange varsler som er sendt, og regnes ut i rentekalkulatoren.

Er det merverdiavgift på purregebyret?

Nei. Det er ingen merverdiavgift på forsinkelsesrente, og ingen på lovbestemt purre- og inkassogebyr, jf. merverdiavgiftsloven § 4-1 andre ledd bokstav b og c. Ser du et mva-påslag på selve gebyret, er det feil. Noe annet er at maksimalsatsene for salær regnes ut med et mva-tillegg når kravet ikke skriver seg fra avgiftspliktig virksomhet. Det er en beregningsregel, ikke en avgift på gebyret.

Fakturagebyr: rettstilstanden er uavklart

Fakturagebyret er ikke et purregebyr. Det belastes før forfall, for utstedelse og sending av selve regningen, og inkassoloven § 18 sier at et slikt gebyr i forbrukerforhold bare kan kreves «i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall».

Hvor høyt det kan være, er derimot ikke avklart nå:

• Forbrukertilsynet førte tilsyn fra 2023 med utgangspunkt i finansavtaleloven § 2-4, som sier at gebyret ikke kan overstige den faktiske kostnaden ved å utstede og sende regningen. Fire foretak med gebyrer på 71–79 kroner justerte ned til mellom 0 og 6,50 kroner, ett til 7,69 kroner.
• Finanstilsynet sendte 20. mars 2024 likelydende brev til inkassoforetakene: å drive inn krav der fakturagebyret er høyere enn den faktiske kostnaden, er i strid med god inkassoskikk. Tilsynet la til at det neppe foreligger plikt til nærmere undersøkelser dersom gebyret er under 10 kroner.
• Markedsrådet opphevet 16. desember 2025 Forbrukertilsynets vedtak i sakene 2025/702, 2025/703 og 2025/704. Forbrukertilsynet har selv gjengitt resultatet slik at rådet tolker loven slik at den ikke begrenser størrelsen på fakturagebyrer, og at tilsynet dermed ikke kan slå ned på hvor høyt et avtalt fakturagebyr er.
• Forbrukerrådet har gått til gruppesøksmål om tilbakebetaling. Domstolene er ikke bundet av Markedsrådets vedtak.

Driver du selv en virksomhet som skal purre kundene sine, har søstersiden vår en gjennomgang av purring og inkasso sett fra kreditors side.