Slik bestrider du en faktura du mener er feil

En innsigelse er ikke en klage på tonen i brevet. Den er en påstand om at kravet er uriktig, helt eller delvis, og den virker bare når den er skriftlig, konkret og fremsatt i tide. Da endrer den også hva inkassoforetaket lovlig kan gjøre med saken.

Hva skal innsigelsen inneholde?

Fire ting, og de tar ti minutter å skrive:

• Hvilket krav det gjelder. Fakturanummer, KID og saksnummeret hos inkassoforetaket hvis saken har kommet dit. Har du flere krav hos samme kreditor, sier du uttrykkelig hvilket ett du bestrider.
• Hva du bestrider. Hele kravet, eller et bestemt beløp. «Jeg bestrider 2 400 kroner av fakturaen på 6 000 kroner» er en helt annen melding enn «jeg er uenig i regningen».
• Hvorfor. Varen ble aldri levert. Arbeidet er mangelfullt. Avtalt pris var en annen. Abonnementet ble sagt opp 3. februar. Regningen er allerede betalt, med kvittering vedlagt. Grunnen må være mulig å etterprøve.
• Hva du krever. Kreditnota, retting av beløpet, eller dokumentasjon på avtalen kravet bygger på.

Dater brevet, behold en kopi, og send det på en måte du kan dokumentere: e-post til foretakets oppgitte adresse, kundeportalens meldingsfunksjon med skjermbilde, eller rekommandert post. Ferdige formuleringer finner du i malene våre.

Hvem skal den sendes til?

Begge. Kreditor er den som eier kravet, men inkassoloven § 13 slår fast at innsigelser fremsatt overfor inkassatoren har samme virkning som overfor fordringshaveren. Har saken gått til et byrå, er det byrået som styrer inndrivingen, og det er byrået som må tvistekode saken.

Samme paragraf gir deg noe annet også: du kan betale til inkassoforetaket med frigjørende virkning. Du risikerer altså ikke at kreditor kommer og krever det samme beløpet en gang til.

Hvorfor tidspunktet betyr noe

«Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.»

Inkassoloven § 17 andre ledd er skyldnerens sterkeste kort, og den har en hake i seg. Innsigelsen kan slå ut kostnader som allerede er påløpt — men bare hvis du ikke burde ha sagt fra før. Har du sittet stille gjennom faktura, purring og inkassovarsel og først protesterer når salæret har doblet seg, blir vurderingen en annen enn om du svarte på første faktura.

Betalingsoppfordringen fra byrået gir deg uttrykkelig 14 dager på «enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet». Den fristen er en anledning, ikke en frist for å miste retten til å protestere — men den er det siste naturlige tidspunktet.

Hva en gyldig innsigelse gjør med inkassoprosessen

Den flytter saken ut av det ordinære inkassosporet. Inkassoloven § 10 første ledd siste punktum sier at «forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes», og inkassoloven § 8 krever at all inndriving skjer i samsvar med god inkassoskikk.

Finanstilsynet formulerer terskelen slik: er klagen din ikke åpenbart grunnløs, skal kravet anses som omtvistet. Da har foretaket tre lovlige veier videre:

1. forsøke å komme til enighet med deg,
2. sende saken til forliksrådet for rettslig avgjørelse, eller
3. avslutte inndrivingen.

Å fortsette med kravbrev, purringer og økende salær er ingen av delene. Inkassoloven § 12 sier uttrykkelig at bestridte krav kan bringes inn til rettslig avgjørelse uten at varslingsreglene i §§ 9 til 11 først er fulgt — lovgiveren har altså pekt ut domstolsveien som svaret på uenighet. Hva som skjer der, står i forliksklage og renter.

Finanstilsynet konkluderte i tilsynssaken mot Kredinor AS 7. november 2024 med at gjentatt utenrettslig inndriving på bestridte krav er i strid med god inkassoskikk. Saken gjaldt en varmepumpe fakturert sammen med strøm og nettleie, der bare varmepumpedelen var omtvistet. Tilsynet la til at innsigelser på løpende, periodiske krav ikke kan behandles sak for sak: gjelder innsigelsen selve kundeforholdet, må hele forholdet tvistekodes.

Hva gjør du hvis de fortsetter likevel?

Klag skriftlig til inkassoforetaket først, og be om skriftlig svar. Uten et ferdigbehandlet svar derfra kommer du ikke videre. En klage til kreditor teller ikke.

Deretter klager du til Finansklagenemnda Inkasso. Klagen sendes gjennom klageskjemaet på finkn.no; nemnda tar ikke imot klager på e-post. Behandlingen i sekretariatet er gratis. Krever du nemndsbehandling etter at sekretariatet har truffet en realitetsavgjørelse, koster det 250 kroner, og 200 kroner om avgjørelsen var en avvisning. Legg ved inkassovarsel, betalingsoppfordring og korrespondansen.

To begrensninger er verdt å kjenne. Nemnda behandler bare klager fra forbrukere, og bare mot foretak som er tilsluttet ordningen. Og den avgjør som hovedregel om det er grunnlag for de utenrettslige inkassokostnadene — ikke om du egentlig skylder pengene. Selve grunnkravet hører hjemme i forliksrådet.

Finanstilsynet er ikke et klageorgan og avgjør ikke enkeltsaker. Henvendelser registreres og kan følges opp mot foretaket på generelt grunnlag.

Hva du vinner hvis du får medhold

Er varslingsreglene brutt, eller har kreditor eller byrået opptrådt i strid med god inkassoskikk, faller de utenrettslige omkostningene bort, jf. inkassoloven § 17 fjerde og femte ledd. Har du allerede betalt dem, har du krav på å få dem tilbake. Har du ikke betalt, må foretaket i praksis starte saken på nytt med et nytt inkassovarsel.

Selve hovedkravet faller derimot ikke bort, og forsinkelsesrenten heller ikke. Skylder du pengene, skylder du dem fortsatt. Det er kostnadene ved inndrivingen du slipper. Mer om hvor grensene går i god inkassoskikk, og om rentekravet spesielt i klage på rentekrav.

Søstersiden vår har en praktisk gjennomgang av hvordan du bestrider et inkassokrav steg for steg.