Forfallsdato: dagen renten begynner å løpe

Forfallsdagen er dagen pengene skal være hos den som skal ha dem. Er de ikke det, kan kreditor kreve forsinkelsesrente fra og med den dagen — uten å purre, uten å varsle og uten å be om lov først. Hjemmelen er forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd:

«Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien …»

Legg merke til forbeholdet på slutten. Renten løper fra forfallsdagen når denne er fastsatt i forveien. Er den ikke det, gjelder en helt annen regel — påkrav pluss 30 dager. Den er behandlet i påkrav og 30-dagersregelen.

Hva er forskjellen på fakturadato og forfallsdato?

Fakturadatoen er den dagen regningen ble utstedt. Den har ingen rettsvirkning for renten. Forfallsdatoen er den dagen betalingsplikten inntrer, og det er den som er utgangspunktet for renteberegningen.

«Renten løper fra fakturadatoen» er den vanligste feilen i hele dette regelverket. Får du en oppstilling der rentedagene er talt fra fakturadatoen, er kravet for høyt. På en faktura med fakturadato 1. november og forfall 15. november er de to ukene imellom rentefrie — det er hele poenget med en betalingsfrist.

Hvem bestemmer forfallsdatoen?

Tre kilder, i denne rekkefølgen:

1. Avtalen. Har dere avtalt betaling innen 30 dager, er det avtalen som gjelder. Dette er det klareste tilfellet av en forfallsdag som er «fastsatt i forveien».
2. Loven. En del lover fastsetter forfall direkte. Husleien forfaller forskuddsvis for hver måned om ikke annet er avtalt, jf. husleieloven § 3-2 første ledd. Felleskostnader i et borettslag eller sameie forfaller på den datoen styret har fastsatt for akontobeløpet.
3. Kreditor ensidig — men bare der han har rett til det. En håndverker som ikke har avtalt betalingstid, kan etter håndverkertjenesteloven § 37 første ledd kreve betaling når tjenesten er utført. Da er det kravet om betaling som utløser plikten, og en dato skrevet på regningen fungerer som betalingsfrist.

Det som ikke holder, er å finne på en forfallsdato i ettertid. En dato skrevet inn i et purrebrev flere måneder etter at kravet oppsto, er ikke «fastsatt i forveien». Se faktura uten forfallsdato.

Hva ligger i «fastsatt i forveien»?

Ordlyden krever at forfallsdagen var bestemt før misligholdet. Den kan være bestemt ved avtale, ved lov, eller ensidig av kreditor i de tilfellene der han har rett til å sette fristen. En ren dato på en faktura som skyldneren aldri har akseptert som forfallstidspunkt, og som kreditor ikke hadde noen rett til å sette, er ikke uten videre nok.

I praksis går dette greit i de aller fleste sakene. Har du kjøpt en tjeneste, fått en faktura med forfallsdato og ikke protestert, er datoen fastsatt i forveien. Diskusjonen kommer først når kravet oppsto uten faktura — erstatningskrav, oppgjør mellom privatpersoner, penger du har lagt ut for noen andre.

Kan kreditor sette en hvilken som helst frist?

Nei, men grensene ligger forskjellige steder alt etter hvem partene er.

Er du forbruker, gjelder ikke betalingsfristreglene i forsinkelsesrenteloven §§ 2 a og 2 b — de er uttrykkelig unntatt i § 4 bokstav d. Loven setter altså ingen minstefrist mot deg. Grensen går ved avtaleloven § 36, som gjør at et urimelig avtalevilkår kan settes til side eller endres. Terskelen der er høy, og en kort betalingsfrist alene er sjelden nok.

Mellom to virksomheter gjelder § 2 a: betalingsfristen skal ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt. Det er en normalregel, ikke et absolutt tak. Mer om dette i betalingsfrist på 60 dager mellom virksomheter.

Er skyldneren en offentlig myndighet, er fristen 30 dager etter § 2 b, og lengre frist kan bare avtales uttrykkelig og saklig begrunnet — aldri over 60 dager.

Det motsatte problemet finnes også: et vilkår som utelukker forsinkelsesrente. Etter § 4 a skal et slikt vilkår «alltid anses urimelig» ved anvendelsen av avtaleloven § 36. Den bestemmelsen gjelder ikke mot forbrukere, men den sier noe om hvor lovgiveren mener grensen går.

Hva skjer når forfallsdagen faller på en lørdag eller helligdag?

Forsinkelsesrenteloven sier ingenting om det. Det finnes ingen generell bestemmelse i loven som skyver forfallsdagen til neste virkedag, og det er en utbredt misforståelse at det gjør det.

Regelen finnes derimot i enkeltlover. Den klareste er husleieloven § 3-2 andre ledd:

«Forfaller leien på en lørdag eller søndag, en helligdag, eller den 1. eller 17. mai, utskytes forfallsdagen til den nærmest påfølgende virkedag.»

Merk at bestemmelsen også dekker 1. og 17. mai, som ikke er helligdager. Samme mønster finnes for foreldelsesfrister i foreldelsesloven § 29 nr. 2. Utenfor slike særregler må spørsmålet løses gjennom tolkning av avtalen — og i praksis gjennom avtaleforholdets forutsetninger om at betaling skjer gjennom bank.

To forhold demper dette i det virkelige liv. For det første er betalingsformidlingen døgnåpen for de fleste, og en betaling lagt inn fredag med forfallsdato lørdag går som regel gjennom. For det andre gir forsinkelsesrenteloven § 2 andre ledd rentefritak når «forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side» — for eksempel feil kontonummer eller feil KID.

Fra hvilken dag telles rentedagene?

Loven sier «fra forfallsdag». Finanstilsynets egen kalkulator, som er den nærmeste vi kommer en offisiell norm, regner første rentedag som dagen etter forfall og lar betalingsdagen telle med. De to modellene gir nøyaktig samme antall dager — den rene differansen mellom datoene — og dermed samme resultat, unntatt i det ene tilfellet der en satsendring faller akkurat i skjøten. Metoden er forklart i dagrente og dagtelling.

Et regnestykke. Tannlegeregning på 4 500 kr, fakturadato 1. november 2025, forfall 15. november 2025. Du betaler 15. februar 2026. Det er 92 rentedager, og satsen endret seg 1. januar:

Periode	Dager	Sats	Rente
16.11.2025 – 31.12.2025	46	12,25 %	69,47 kr
1.1.2026 – 15.2.2026	46	12,00 %	68,05 kr
Sum	92		137,52 kr

Regnestykket i første rad: 4 500 × 0,1225 × 46/365 = 69,47. Dagsgrunnlaget er 365 fordi satsperioden startet i et år som ikke er skuddår. Perioden deles ved satsendringen, ikke ved årsskiftet — her faller de to sammen. Vil du prøve med dine egne datoer, bruk kalkulatoren.

Hadde fakturadatoen vært startpunktet, ville regnestykket gitt 106 dager og rundt 21 kroner mer. På et krav på 4 500 kroner er det småpenger. På et boligoppgjør på fem millioner er én enkelt dag verdt over 1 600 kroner.

Når forfallsdagen ikke er datoen på fakturaen

Noen krav har et startpunkt loven har flyttet vekk fra forfallsdagen:

• Forsikringsoppgjør. Renten løper fra to måneder etter at skademeldingen ble sendt, jf. forsikringsavtaleloven § 8-4 første ledd. Ingen faktura, ingen forfallsdag, ingen påkrav.
• Statlige krav. Etter innkrevingsloven § 15 løper renten fra 30 dager etter at det er gitt varsel om at rente vil påløpe — ikke fra forfall.
• Heving av et forbrukerkjøp. Skal selgeren betale tilbake, løper renten fra den dagen du reklamerte, eller fra den dagen selgeren mottok pengene, jf. forbrukerkjøpsloven § 50.

Felles for dem alle: satsen er den samme. Det er bare startpunktet som flytter seg.