Renter på skatt og mva: fire satser som løper samtidig i 2026

Skylder du merverdiavgift, er satsen 12,25 % p.a. fra 1. juli 2026 — men hjemmelen er ikke forsinkelsesrenteloven. Den er skattebetalingsloven § 11-1, jf. § 11-6 første ledd. Forskjellen betyr noe, for i samme lovkapittel ligger tre andre rentesatser som ofte forveksles med forsinkelsesrenten, og som er langt lavere.

Forklaringen ligger i forsinkelsesrenteloven § 1: loven gjelder «for pengekrav på formuerettens område for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov». For skatte- og avgiftskrav er det bestemt noe annet, i skattebetalingsloven kapittel 11.

De fire satsene i 2026

Situasjon	Sats 2026	Hjemmel
Skatt eller avgift betalt for sent	12,00 % 1.1.–30.6., 12,25 % fra 1.7.	§ 11-1, jf. § 11-6 første ledd
Økning etter endringsvedtak eller egenretting	5 %	§ 11-2, jf. § 11-6 andre ledd
Nedsettelse — du får penger tilbake	4 %	§ 11-4, jf. § 11-6 andre ledd
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved avregningen	3,12 %	§ 11-5
Skatteetaten betaler ut til deg for sent	12,00 % / 12,25 %	§ 11-3, jf. § 11-6 første ledd

Grunnlaget for de tre lave satsene er Norges Banks styringsrente per 1. januar det aktuelle året, som var 4,00 % i 2026. § 11-6 andre ledd legger til ett prosentpoeng når staten krever penger av deg (5 %) og ingenting når staten betaler tilbake (4 %). Rentetillegget etter § 11-5 er de samme 4 % redusert med 22 %, altså 3,12 %. Den satsen er behandlet for seg i renter på restskatt.

Hvorfor er satsen på forsinket betaling akkurat 12,25 prosent?

Fordi § 11-6 første ledd henviser direkte videre:

«Rentesatsen for rente etter §§ 11-1 og 11-3 skal tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum.»

Endrer Finanstilsynet forsinkelsesrenten, endres altså skatterenten samtidig og automatisk. § 11-6 tredje ledd sier uttrykkelig at endringen får virkning fra ikrafttredelsen «også for skatte- og avgiftskrav hvor det løper rente før ikrafttredelsen». Et skattekrav som har stått ubetalt over 1. juli 2026 skal derfor deles i to perioder, akkurat som et vanlig pengekrav. Hvordan satsen fastsettes, står i forsinkelsesrente 2026.

Her er en feil verdt å kjenne til: Skatteetatens egen satsside skriver at rentesatsen fastsettes av Finansdepartementet. Det er utdatert. Myndigheten til å fastsette forsinkelsesrenten ble delegert til Finanstilsynet ved delegeringsvedtak 18. juni 2025 nr. 1069, og forskriftene undertegnes av tilsynet. Selve satsen på siden er riktig; det er avsenderen som er feil.

Hvilke krav omfattes?

Skattebetalingsloven § 1-1 andre ledd regner opp kravene, og listen er bred:

• Merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (bokstav g)
• Arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, og finansskatt på lønn (bokstav e og l)
• Særavgifter og tollavgift (bokstav h, i og j)
• Kompensasjon for merverdiavgift for kommuner (bokstav k)

Tredje ledd trekker i tillegg inn renter etter kapittel 11, gebyrer, tilleggsskatt og tvangsmulkt «med mindre annet er særskilt bestemt». Nettopp den reservasjonen er verdt å merke seg — se avsnittet om tvangsmulkt lenger ned.

Er du arbeidsgiver, er terminen for arbeidsgiveravgift den vanligste fella: avgiften er beregnet av lønn du allerede har utbetalt, og renten løper fra forfall enten pengene finnes på konto eller ikke. Søstersiden vår har en gjennomgang av arbeidsgiveravgift og hvordan satsen varierer med sone.

Renten løper fra forfall — uten purring

§ 11-1 første ledd: renten «løper fra forfallstidspunktet fram til betaling skjer». Forfallstidspunktene står i kapittel 10, og for de vanligste kravene er de faste terminforfall. For krav som oppstår ved innførsel gjelder § 10-41 første ledd, og for krav belastet tollkreditt eller månedsoppgjørsordning forfaller beløpet «den 18. i neste måned» etter § 10-41 andre ledd.

Det finnes ingen påkravsregel her. Skatteetaten trenger verken purre eller varsle for at renten skal begynne å løpe, i motsetning til det som gjelder for et krav uten avtalt forfallsdag etter forsinkelsesrenteloven § 2. Den ene reservasjonen står i § 11-1 andre ledd, som gir forsinkelsesrenteloven § 2 andre ledd tilsvarende anvendelse: skyldes forsinkelsen forhold på Skatteetatens side, svares det ikke rente.

5 prosent ved endringsvedtak — og hvorfor det ikke er forsinkelsesrente

Får du et vedtak om økt skatt eller avgift, eller retter du selv en tidligere levert melding, beregnes rente etter § 11-2. Den løper «fra forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10-1 til 10-41, fram til det treffes vedtak om endring mv.». Dette er en kompensasjon for likviditetsfordelen du har hatt, ikke en reaksjon på mislighold — du har jo ikke visst om kravet.

Et selskap som får økt utgående merverdiavgift med 200 000 kroner for en termin som forfalt to år tidligere, får derfor om lag 20 000 kroner i rente etter § 11-2 med 5 % i året. Betales det økte kravet ved det nye forfallet, stopper renten der. Betales det ikke, overtar § 11-1 med 12,25 % — og grunnlaget er da hovedkravet tillagt renten etter § 11-2, jf. § 11-1 første ledd andre punktum.

Staten krever mer enn den betaler

Sammenstillingen i § 11-6 er ubehagelig tydelig når man ser den samlet. Blir skatten din satt opp, betaler du styringsrenten pluss ett prosentpoeng. Blir den satt ned, får du styringsrenten alene. Og skylder du penger etter forfall, betaler du 12,25 %, mens et beløp du har til gode på det ordinære oppgjøret forrentes med 3,12 %.

Den ene gangen staten betaler full forsinkelsesrente, er når Skatteetaten selv betaler ut for sent etter § 11-3. Da gjelder samme sats som § 11-1. Men bestemmelsen har et unntak i seg: det ytes ikke rentegodtgjørelse så lenge den manglende utbetalingen skyldes at Skatteetaten ikke har fått opplysninger om kontonummer.

Tvangsmulkt og tilleggsskatt: her er rettstilstanden uklar

Skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd trekker tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr inn under lovens regler, noe som skulle tilsi forsinkelsesrente etter § 11-1 med forfall etter § 10-51. Samtidig unntar innkrevingsforskriften § 15-1 uttrykkelig tvangsmulkt og overtredelsesgebyr «med hjemmel i skatteforvaltningsloven» fra rente etter innkrevingsloven § 15.

De to regelsettene peker i hver sin retning, og vi har ikke funnet en kilde som avklarer forholdet mellom dem etter at innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026. Får du et rentekrav på en tvangsmulkt, er det derfor grunn til å be om en spesifisert oppstilling med hjemmel før du betaler. Vi oppgir bevisst ingen sats her.

Kommunale krav som eiendomsskatt og renovasjon følger et tredje regelsett igjen, med samme sats, men egen forskrift. Det står i kommunale krav.