Forbrukslån etter mislighold: hva forfaller, og hvilken rente løper videre

Misligholdet begynner smått. En termin blir stående ubetalt, du får en purring på 38 kroner, og saldoen ser ut som før. Det som endrer saken, er dagen banken hever eller sier opp kredittavtalen. Da forfaller hele restgjelden på én gang, og et lån som skulle nedbetales over fem år blir et forfalt pengekrav som kan sendes til inkasso i morgen.

Veien dit er regulert. Banken kan ikke bare erklære lånet forfalt fordi du kom på etterskudd.

Når kan banken si opp hele lånet?

Ved vesentlig mislighold. Finansavtaleloven § 3-51 første ledd gir tjenesteyteren rett til å heve en avtale ved vesentlig mislighold fra kundens side, og lister i tillegg opp fem særskilte grunnlag: at du bevisst har holdt tilbake eller forfalsket opplysninger banken hadde gjort klart at den trengte, at det åpnes konkurs eller gjeldsforhandling etter konkursloven hos deg, at du dør uten at det stilles betryggende sikkerhet, at vilkårene i panteloven § 1-9 er oppfylt for pant du har stilt, og at det er klart at avtalen vil bli vesentlig misligholdt uten at du etterkommer et krav om omgående sikkerhet.

Er du forbruker, må du først få to uker. § 3-51 fjerde ledd:

«Er kunden forbruker, kan heving bare skje dersom kunden er gitt en frist på to uker til å rette forholdet.»

Unntaket er tilfellet med tilbakeholdte eller forfalskede opplysninger. Ellers gjelder fristen ubetinget. Hevingskravet skal dessuten meddeles i et skriftlig dokument som sier hvilke forhold hevingen bygger på, hvilke krav banken gjør gjeldende, hvordan du klager, og hvordan hevingen eventuelt kan unngås, jf. § 3-51 femte ledd.

En regel til er verdt å kjenne. Banken kan ikke ta forbehold om at lånet ditt forfaller fordi du misligholdt noe annet. § 3-46 fjerde ledd andre punktum forbyr kredittyteren å betinge seg rett til å heve, si opp eller anse kravet forfalt «på grunn av at kunden har misligholdt en annen avtale eller et annet pengekrav». Kredittkortet ditt gjør altså ikke forbrukslånet forfalt.

Er kreditten gitt på ubestemt tid, som en rammekreditt, er hjemmelen en annen: § 5-14 krever at oppsigelsesretten følger av avtalen, at det foreligger saklig grunn, og at fristen overfor en forbruker er minst to måneder.

Hva forfaller når lånet er sagt opp?

Restgjelden, altså den hovedstolen som ikke er nedbetalt, sammen med renter og gebyrer som allerede har påløpt. Det som ikke forfaller, er de fremtidige rentene du skulle ha betalt i årene som gjensto. Kravet er ikke summen av alle gjenstående terminbeløp.

Du beholder dessuten en rettighet mange ikke vet om. § 3-52 andre ledd gjør § 5-13 andre og tredje ledd gjeldende også ved bankens heving, og § 5-13 tredje ledd gir kunden rett til å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer og andre kostnader som etter avtalen skal betales løpende og periodisk. Har du betalt et gebyr for en periode som aldri ble noe av, skal det tilbake.

Hvilken rente løper på restgjelden?

Utgangspunktet er forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd: løp det rente i forholdet før betalingsplikten inntrådte, kan kreditor kreve den løpende renten i stedet for forsinkelsesrenten. På et forbrukslån løp det rente fra første dag, så vilkåret er oppfylt.

Men på forbrukslån er utslaget mindre dramatisk enn på kredittkort, og noen ganger går det motsatt vei. Medianen for nominell rente på forbrukslån i Forbrukerrådets prisliste er 12,99 % i august 2026, med et spenn fra 9,50 til 19,85 %. Forsinkelsesrenten er 12,25 %. Tabellen viser hva de tre nivåene gjør på en restgjeld på 200 000 kroner:

Nominell rente på lånet	Rente per år	Mot forsinkelsesrente på 12,25 %
9,50 % (laveste i listen)	19 000 kr	24 500 kr — kreditor velger den lovbestemte satsen
12,99 % (median)	25 980 kr	1 480 kr mer i året
19,85 % (høyeste i listen)	39 700 kr	15 200 kr mer i året

Valget ligger hos kreditor, ikke hos deg. Er den avtalte renten lavere enn 12,25 %, krever han forsinkelsesrenten. Er den høyere, krever han den avtalte. De to kan ikke legges sammen. Sammenlikningen med kredittkort, der forskjellen er ti prosentpoeng og ikke ett, står i kredittkort og forsinkelsesrente.

Én tidsangivelse er verdt å merke seg. § 3-52 tredje ledd bestemmer at det kan kreves forsinkelsesrente for krav som oppstår ved hevingen så langt forsinkelsesrenteloven gir grunnlag for det, og at renten overfor en forbruker først løper fra utløpet av tofukersfristen i § 3-51 fjerde ledd. Rettefristen er altså rentefri.

Rammen rundt det hele står i finansavtaleloven § 2-9 fjerde ledd: forsinkelsesrenteloven gjelder ved forsinket betaling i tilknytning til kredittavtalen «med mindre det er avtalt vilkår som er gunstigere for skyldneren». Ved boliglån gjelder forbrukervernet i forsinkelsesrenteloven § 4 selv om låntakeren ikke er forbruker.

Gebyrene på veien til inkasso

Purregebyret er 38 kroner — en tjuedel av inkassosatsen på 750 kroner er 37,50, avrundet til nærmeste krone etter inkassoforskriften § 1-2. Inkassovarselet koster det samme, og gir deg minst fjorten dagers frist før saken kan overlates til inkasso. Derfra følger betalingsoppfordring og inkassosalær etter trinn som avhenger av hovedkravets størrelse. Går saken videre rettslig, kommer forliksrådsgebyret på 2 071 kroner og senere utleggsgebyret på 928 kroner.

Mot en forbruker er listen uttømmende. Forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b sier at fordringshaveren i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kan kreve «andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløp som kan kreves i medhold av inkassoloven §§ 17 til 20». Et eget «misligholdsgebyr» fra banken har ikke hjemmel. Rekkefølgen og fristene er beskrevet i inkassovarsel og renter og i inkassoprosessen steg for steg.

Bankens plikter fra før misligholdet

De er verdt å hente fram, fordi de kan gi deg noe å holde fast i. Finansavtaleloven § 5-1 krever at kredittyteren før avtalen ble inngått ga «tilstrekkelige og tilpassede forklaringer» om blant annet konsekvensene ved mislighold. § 5-2 krever en grundig vurdering av kredittevnen din, om nødvendig med opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.

Og § 5-4 er strengere enn den regelen mange husker. Frarådingsplikten finnes ikke lenger. Den gamle regelen om at banken kunne låne ut mot en skriftlig advarsel er ikke videreført. I stedet gjelder en avslagsplikt: banken kan inngå kredittavtalen bare dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene. Holder kredittevnen ikke, skal banken si nei.

Er kreditt gitt i strid med § 5-4, kan forpliktelsene dine etter § 5-5 andre ledd «lempes så langt det er rimelig». Det er ingen automatikk i det, og det er ingen kvittering på gjelden. Men det er en innsigelse som hører hjemme i en klage, ikke bare i en oppgitt telefonsamtale.

Ser du ingen vei ut med de rentene som løper, er neste spørsmål om gjelden kan flyttes til en billigere plass. Regnestykket, og grunnen til at svaret ofte er nei akkurat når du trenger det mest, står i refinansiering og renter.