Kjøpsloven § 71 og forbrukerkjøpsloven: renter begge veier ved kjøp

Kjøpsloven § 71 er en av de korteste bestemmelsene i norsk kontraktsrett, og den sier ingenting om hvor mye renten er:

«Betales ikke kjøpesummen eller annet utestående beløp i tide, skal skyldneren svare rente etter lov 17 desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m m.»

Det er hele paragrafen. Ingen egen sats, ingen egen forfallsregel. Satsen er den samme 12,25 % p.a. som gjelder overalt ellers fra 1. juli 2026, og startpunktet bestemmes av forsinkelsesrenteloven § 2: forfallsdagen når den er avtalt på forhånd, ellers 30 dager etter skriftlig påkrav.

Legg merke til ordene «annet utestående beløp». Paragrafen dekker mer enn selve kjøpesummen — også forfalte omkostninger og erstatningskrav mellom partene.

Hvilken kjøpslov gjelder for ditt kjøp?

Dette avgjøres av hvem partene er, ikke av hva som selges. Kjøpsloven viker for forbrukerkjøpsloven når en næringsdrivende selger til en forbruker, jf. kjøpsloven § 1.

Situasjon	Lov	Renteparagraf
Butikk eller nettbutikk selger til privatperson	forbrukerkjøpsloven	§ 46
Privatperson selger til privatperson (bruktbil, sofa på Finn)	kjøpsloven	§ 71
Bedrift selger til bedrift	kjøpsloven	§ 71
Privatperson selger til bedrift	kjøpsloven	§ 71
Nettleie fra nettselskapet	forbrukerkjøpsloven	§ 46, jf. § 2

Den siste raden overrasker mange. Avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi er uttrykkelig regnet som forbrukerkjøp, mens selve strømsalget er unntatt. Skillet er behandlet i artikkelen om strøm og nettleie.

Hva er forskjellen mellom § 71 og forbrukerkjøpsloven § 46?

Ordlyden er nesten identisk. Forbrukerkjøpsloven § 46 første ledd sier at «Betales ikke kjøpesummen i tide, kan selgeren kreve rente av kjøpesummen etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.» Forskjellen ligger ikke i renteparagrafen, men i at forsinkelsesrenteloven § 4 slår inn når skyldneren er forbruker.

Og her er finessen som veldig få kjenner: § 4 henger på skyldnerens stilling, ikke på selgerens. Lovteksten begynner «Er skyldneren skyldner i egenskap av forbruker». Kjøper du en brukt bil av naboen din, er det kjøpsloven § 71 som gir selgeren rentekravet — men fordi du er kjøper i egenskap av forbruker, har du likevel hele vernet i § 4 i ryggen.

Regel	Skyldner er forbruker	Skyldner er næringsdrivende
Avtale om høyere rente enn forskriftssatsen	ikke mulig (bokstav c)	mulig
Egne gebyrer i tillegg til renten	bare inkassolovens beløp (bokstav b)	kan avtales
Kompensasjon for inndrivelseskostnader, 430 kr	aldri (bokstav d)	ja (§ 3 a)
Lemping av renten ved rimelig betalingsvegring	ja (bokstav a)	nei

Gebyrregelen er den som koster mest i praksis. Selgeren kan ikke finne på et «forsinkelsesgebyr» eller et «administrasjonstillegg» og legge det oppå renten. Forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b sperrer for det: ut over forsinkelsesrenten kan fordringshaveren bare kreve de erstatningsbeløpene som følger av inkassoloven §§ 17 til 20. Det betyr purregebyr på 38 kroner, inkassovarselgebyr på det samme, og deretter inkassosalær innenfor maksimalsatsene. Ingenting annet. Se purregebyr for hvor lite som skal til før et slikt krav faller bort.

Kjøp mellom to privatpersoner: hvem kan kreve hva?

Privatsalg er det området der reglene misforstås oftest, fordi begge parter er privatpersoner og folk antar at «da gjelder ikke forbrukerregler». Delvis riktig, delvis feil.

• Selgeren kan kreve forsinkelsesrente etter kjøpsloven § 71 fra den avtalte betalingsdagen. Er det ikke avtalt noen dag, må selgeren sende skriftlig påkrav, og renten løper først 30 dager senere.
• Selgeren kan ikke kreve kompensasjonen på 430 kroner, fordi kjøperen er skyldner i egenskap av forbruker. Den regelen er forbeholdt næringsforhold, se standardkompensasjon mellom bedrifter.
• Selgeren mister ikke rentekravet ved å kreve noe annet i tillegg. Kjøpsloven § 51 tredje ledd sier det uttrykkelig: «Selgerens rett til erstatning og rente faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.»

Regneeksempel: bruktbilen som ble betalt fire måneder for sent

Du solgte bilen din for 60 000 kroner med avtalt betaling 1. mai 2026. Pengene kom 1. september. Det er 123 rentedager, og satsen endret seg midt i perioden:

Periode	Dager	Sats	Rente
1.5. – 30.6.2026	60	12,00 %	1 183,56 kr
1.7. – 1.9.2026	63	12,25 %	1 268,63 kr
Sum			2 452,19 kr

Formelen er beløp × sats × dager / 365, og perioden deles ved hver satsendring — ikke ved årsskiftet. Du kan regne ditt eget tilfelle i kalkulatoren.

Den andre retningen: når selgeren skal betale tilbake

Her ligger det som er verdt mest penger for en forbruker, og som nesten ingen krever. Hever du kjøpet, skylder selgeren deg renter — og de løper ofte langt bakover i tid, ikke fra den dagen du ba om pengene.

Forbrukerkjøpsloven § 50 har tre ulike startpunkter:

Grunnlaget for hevingen	Renten løper fra
Mangel ved varen	dagen du reklamerte
Mangel, men du må betale for nytten du har hatt av tingen	dagen selgeren mottok betalingen
Forsinket levering	dagen selgeren mottok betalingen

Ordlyden i annet ledd er verdt å sitere, fordi den er selve hjemmelen du skal vise til i e-posten:

«Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter selgeren å betale renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen.»

Bestemmelsen fikk denne formen ved lovendring 16. juni 2023 nr. 60, i kraft 1. januar 2024. Reglene i forbrukerkjøpsloven kan ikke fravikes til skade for deg, jf. § 3 — en kjøpsbetingelse om at «renter godtgjøres ikke ved retur» er derfor uten virkning.

Kjøpsloven har en tilsvarende, men enklere regel i § 65 annet ledd: «Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter han å betale rente etter § 71 fra den dag han mottok betalingen.» Ved privatsalg og mellom bedrifter er startpunktet altså alltid betalingsdagen.

Regneeksempel: mobilen som ble hevet

Du kjøpte en telefon til 12 000 kroner, reklamerte på en mangel 3. mars 2026, og hevingen ble til slutt godtatt. Butikken betalte tilbake 1. august. Renten løper fra reklamasjonsdagen, altså i 151 dager:

• 3.3. – 30.6.2026, 119 dager til 12,00 %: 12 000 × 0,12 × 119/365 = 469,48 kr
• 1.7. – 1.8.2026, 32 dager til 12,25 %: 12 000 × 0,1225 × 32/365 = 128,88 kr
• Sum: 598,36 kr

Butikken betaler ikke dette av seg selv. Du må be om det, og du må vise til § 50. Mer om framgangsmåten i renter når du har penger til gode.

Nettbutikk og angrerett: hva vet vi, og hva vet vi ikke?

Angrerett er noe annet enn heving. Du trenger ingen mangel og ingen begrunnelse, og fristen for pengene tilbake står i angrerettloven § 24 annet ledd:

«Tilbakebetaling skal skje uten unødig opphold, og senest 14 dager fra da den næringsdrivende fikk melding om forbrukerens beslutning om å benytte angreretten etter § 20. ... Forbrukeren skal ikke betale noen form for gebyr som følge av tilbakebetalingen.»

Fristen er altså klar. Renten er det ikke. Angrerettloven sier ingenting om forsinkelsesrente, og vi har ikke funnet noen kilde som bekrefter at forsinkelsesrenten begynner å løpe automatisk når de 14 dagene er ute. Det er en nærliggende slutning fra ordlyden i forsinkelsesrenteloven § 2 om forfallsdag «fastsatt i forveien», men en slutning er ikke en regel, og vi skriver den ikke som en.

Den trygge framgangsmåten når nettbutikken sitter på pengene dine etter dag 14, er derfor den samme som ellers: send et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Da løper forsinkelsesrenten fra 30 dager etter at påkravet ble sendt, og det grunnlaget er hevet over tvil.

Tjenester er et eget spor

Kjøpslovene gjelder ting. Kjøper du arbeid på en bil, et bad eller et tak, er det håndverkertjenesteloven som styrer, og der er både forfallsreglene og gebyrreglene annerledes — blant annet er fakturagebyr forbudt. Det er behandlet i artikkelen om håndverkerregningen.