Strøm og nettleie: hva de kan kreve ved sen betaling

En strømleverandør og et nettselskap kan kreve to ting av deg når regningen betales for sent: forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven, og de purre- og inkassogebyrene inkassoloven tillater. Ingen av dem kan finne på egne gebyrer på siden av dette. Satsen er 12,25 % p.a. fra 1. juli 2026, og purregebyret er 38 kroner.

To avtaler på én faktura

Selv om alt kommer i samme konvolutt, er kraftleveringsavtalen og nettleieavtalen to forskjellige rettsforhold, og de faller inn under hvert sitt regelsett.

	Nettleie	Strømmen du kjøper
Hvilken lov	forbrukerkjøpsloven	unntatt fra forbrukerkjøpsloven
Hjemmel	§ 2 første ledd bokstav d	§ 2 annet ledd bokstav c
Renteregel	forbrukerkjøpsloven § 46	forsinkelsesrenteloven § 2 direkte
Sats	12,25 % p.a.	12,25 % p.a.
Stengevern i lov	ja, § 48 a	nei, følger av avtalen

Forbrukerkjøpsloven § 2 annet ledd bokstav c unntar uttrykkelig «avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi», med det ene forbeholdet at kapittel 5 om forsinkelse gjelder ved forsinket oppstart av leveringen. Nettleien er derimot regnet som forbrukerkjøp, og da gjelder forbrukerkjøpslovens renteregel med hele forbrukervernet som følger med.

Praktisk betydning: satsen blir den samme uansett, men stengevernet og gebyrreglene henger på nettleiedelen.

Hva sier standardavtalene?

Både kraftleveringsavtalen og nettleievilkårene er standardtekster framforhandlet mellom Fornybar Norge og Forbrukertilsynet. Ingen av dem har en egen rentesats.

Kraftleveringsavtalen § 3-3 sier det rett ut:

«Faktura forfaller til betaling i henhold til betalingsfristen som oppgitt på faktura. Betalingsfristen er på minimum 14 dager fra mottak av faktura. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til forsinkelsesrenteloven. Inkasso skjer i samsvar med inkassoloven.»

Minimum 14 dager fra mottak. Får du fakturaen den 20. og den forfaller den 25., er betalingsfristen for kort, og du bør si fra før forfall. Nettleievilkårene punkt 6-2 gjør det samme: fakturaen forfaller etter nettselskapets rutiner, og «Forsinkelsesrente påløper i henhold til forsinkelsesrenteloven (LOV-1976-12-17-100)».

Purregebyr: 38 kroner, og tidligst 14 dager etter forfall

Fordi du er skyldner i egenskap av forbruker, kan strømleverandøren ikke kreve andre gebyrer i tillegg til renten enn de erstatningsbeløpene inkassoloven §§ 17 til 20 gir, jf. forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b. Et «forsinkelsesgebyr» eller «administrasjonstillegg» på 79 kroner har ingen hjemmel.

• Purring: 1/20 av inkassosatsen, altså 37,50 kroner, avrundet til 38 kroner etter inkassoforskriften § 1-2, og den kan tidligst sendes 14 dager etter forfall.
• Inkassovarsel: samme beløp, samme frist.
• Betalingsoppfordring sendt av selskapet selv: 3/20 av inkassosatsen, altså 112,50 kroner, avrundet til 113 kroner, og først etter at en frist på minst 14 dager er oversittet.
• Fakturagebyr etter forfall kan aldri settes høyere enn det som kunne vært krevd før forfall, jf. inkassoloven § 18.

Maksimalsatsene er dessuten et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene, ikke en pris per brev. Detaljene står i purregebyr og inkassovarsel og renter.

To gebyrer som likevel er lovlige

Strøm har to unntak, og begge har egen hjemmel utenfor renteretten:

1. Kostnader ved stenging, gjenåpning og stengevarsel. Nettselskapet kan kreve dekket nødvendige kostnader ved en stenging og en eventuell gjenåpning, og kostnadene ved å lage og sende varselet selv om stengingen ikke blir noe av (forbrukerkjøpsloven § 48 a fjerde ledd). Men har selskapet brutt reglene i første til tredje ledd, kan det ikke kreve dem dekket i det hele tatt.
2. Gebyr for manuell måleravlesning, hjemlet i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering (FOR-1999-03-11-302). Dette er ikke en forsinkelsesreaksjon, men en betaling for en tjeneste, og det utløses uten at noe er betalt for sent.

Regneeksempel: nettleiefakturaen på 1 350 kroner

Forfall 1. april 2026, betalt 1. juni 2026. Det er 61 rentedager, hele perioden til 12,00 %.

Post	Hjemmel	Beløp
Forsinkelsesrente, 1 350 × 0,12 × 61/365	frl. § 3	27,07 kr
Purregebyr	inkassoforskriften § 1-2	38,00 kr
Sum		65,07 kr

Gebyret er altså større enn renten. På strømregninger i vanlig størrelse er det gebyrreglene, ikke rentesatsen, som avgjør hva forsinkelsen koster deg. Egne tall får du i kalkulatoren.

Stenging er strengt regulert

Nettselskapet kan stenge overføringen bare når det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra din side. Og selv da er det to absolutte sperrer i forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd:

«Stenging kan likevel ikke skje hvis a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.»

Bokstav b er den viktigste setningen i hele denne artikkelen. Har du en reell innvending mot kravet, og har du sagt fra om den, kan strømmen ikke stenges mens uenigheten står uavklart. Innsigelsen må ikke være god nok til å vinne — den må bare ikke være åpenbart grunnløs.

Før stenging skal det sendes et skriftlig varsel, og varselet må inneholde fire ting (§ 48 a annet ledd):

• at stenging ikke skjer hvis du betaler innen fire uker regnet fra den dagen varselet ble sendt,
• at du bør ta kontakt raskt hvis stenging kan gi fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller hvis du har innsigelser,
• at du kan bli pålagt å dekke kostnadene ved stenging og gjenåpning,
• at du kan kontakte sosialtjenesten i bostedskommunen for å avklare retten til økonomisk stønad.

Meddeler sosialtjenesten skriftlig innen fireukersfristen at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forpliktelsen, kan stenging ikke skje. Mangler varselet ett av punktene, er stengingen ikke varslet i tråd med loven — og da faller også retten til å kreve stengekostnadene bort.

Kraftleverandørens egen stansing av leveringen følger avtalen, ikke § 48 a. Kraftleveringsavtalen § 4-2 krever skriftlig varsel og 14 dagers betalingsfrist før stansing, og § 4-3 sier at leveringen normalt ikke gjenopptas før all gjeld, inkludert kostnadene ved stansing og gjenopptagelse, er betalt.

Uenig om måleravlesning eller etterfakturering?

Etterfakturering skjer når selskapet oppdager at måleren har vært feilavlest eller feilberegnet, og sender en samlefaktura for perioden. Beløpene kan bli store, og spørsmålet blir raskt hva som skjer med renten.

Slik går du fram:

1. Bestrid skriftlig og konkret, og gjør det før forfall. Skriv hvilken periode, hvilken måleravlesning og hvilket beløp du er uenig i, og be om at kravet dokumenteres med avlesningene det bygger på. Se bestride faktura.
2. Betal den delen du er enig i. Da løper det ikke rente på den, og du framstår som en kunde som gjør opp for seg. Den bestridte delen holder du tilbake.
3. Vis til stengevernet. En innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs sperrer for stenging så lenge den står uavklart, jf. § 48 a første ledd bokstav b.
4. Krev at purregebyrene faller bort. Inkassoloven § 17 annet ledd sier at kostnadene ikke kan kreves erstattet «dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk».
5. Be om lemping av renten. Overfor en forbruker kan forsinkelsesrenten lempes når skyldneren har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring (forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav a). En reell tvist om måleravlesningen er nettopp et slikt tilfelle.
6. Sjekk hvor gammelt kravet er. Et etterfakturert forbrukskrav er et alminnelig pengekrav og kan være foreldet. Se foreldelse av renter.

Ett poeng til, som ofte overses: skyldes forsinkelsen at selskapet aldri sendte deg regningen, er det ikke uten videre du som skal bære renten. Forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd sier at det ikke skal svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er framkalt ved forhold på fordringshaverens side. Har nettselskapet i to år unnlatt å avlese og fakturere, er det et argument som fortjener å bli framsatt skriftlig.